Forsknings- og utviklingsprosjektet Næringslivets transporter skal øke kunnskapen om, og kompetansen på, gods- og servicetransporter
i Statens vegvesen og i samfunnet for øvrig.
Aktuelt
Verdsetting av framføringstid og pålitelighet i godstransport
Det er estimert hvilken tidsverdi vareeiere tillegger varer som er i transport, samt hvilken verdi vareeierne tillegger forsinkelser
i transporten. Det er gjennomført en undersøkelse rettet mot både vareeiere og transportører.
Seminar om integrerte forsyningskjeder 29. november 2010
Vegdirektoratet og Forskningsrådet inviterer til seminaret som har til hensikt å gi oversikt over hvilke faglig ståsted og
kompetanse de ulike fagmiljøene har på området “integrerte forsyningskjeder”. Seminaret skal også gi innsyn i hvilke prosjekter
de ulike fagmiljøer jobber med, identifisere problemstillinger og forskningsutfordringer innen “integrerte forsyningskjeder”,
og legge grunnlaget for framtidige samarbeidsprosjekter på området “integrerte forsyningskjeder”.
Forum for lokale godstransporter 29. september 2010
Vegdirektoratet og Transportøkonomisk institutt ønsker velkommen til seminar om “Størrelsen på framtidens godsbiler i bysentrum”.
I framtiden kan det bli satt minstekrav til dimensjoner for biloppstillingsplasser og varemottak.
På seminaret
presenteres problemer og erfaringer fra dagens situasjon
Den 1. juni inviterte Vegdirektoratet til fagdag med presentasjon av fem prosjekter som alle omhandler problemstillinger,
aktuelle for byområder. Flere av prosjektene tar for seg køproblematikk og kostnader for næringslivet som følge av kø. To
av prosjektene er mikrostudier av trafikken på E18 i morgenrush, og kan bidra til kunnskapsgrunnlag om prioritering av godstransport
i by. Indikatorer for miljøvennlig logistikk bidrar med nye verktøy for strategisk planlegging og byutvikling.
Det er utviklet et registreringsopplegg for å kartlegge tidsbruken ved varelevering, med spesiell vekt på å få frem forsinkelser
som skyldes trafikkforhold og stopp av ulike årsaker, samt forsinkelser i forbindelse med lasting og lossing. Registreringsopplegget
er utprøvet, men det er ikke samlet inn så mye data at resultatene kan generaliseres.
Virkninger av framføringsusikkerhet i distriktstransporter
Hvordan påvirkes bedrifter og transportører av usikkerhet og avbrudd i framføring av gods? Hvilke konsekvenser får dette?
Hvordan håndterer bedrifter og transportører dette, og hva gjør de for å forebygge avbruddshendelser? Denne undersøkelsen
omfatter tre transportavhengige bedrifter og 14 transportører i Møre og Romsdal.
Logistikkostnader i norske vareleverende bedrifter. Nøkkeltall og internasjonale sammenligninger.
En undersøkelse av logistikkostnader i norske vareleverende bedrifter viser at disse i gjennomsnitt utgjør 14,2% av omsetningen.
Andelen er høyere for engroshandelsbedrifter enn for industribedrifter. Bygg- og anleggsbedrifter har de laveste logistikkostnadene
i undersøkelsen. Transportkostnader og kostnader til lager utgjør de to største kostnadskomponentene, ca. 40% hver. Kostnadsandelen
er høyere for eksportbedrifter enn for bedrifter som hovedsakelig leverer til innenriksmarkedet, og lavest for importbedrifter.
Undersøkelsen viser at logistikkostnadene som andel av omsetning for norske bedrifter er på nivå med resultater fra liknende
undersøkelser i andre land i østersjøområdet. De samlede logistikkostnader i Norge utgjorde ca. 254 milliarder kroner i 2007.
dette utgjør 14,7% av BNP for Fastlands-Norge.
Miljøvennlig godstransport i distriktene. Forutsetninger, muligheter og barrierer for samtransport
I et spredtbygget land som Norge gir det lav kvalitet og høye kostnader når konkurransen i transportmarkedet skjer ved at
flere nesten tomme lastebiler betjener de samme områdene. Rapporten tar til orde for at i slike tilfeller bør transportørene
samarbeide om selve kjøringen, så får konkurransen skje på andre arenaer. Det vises at det er et potensial for lavere kostnader
og bedre miljø ved samtransport. Rapporten peker på forutsetninger for at samtransport skal lykkes, og barrierer mot at samtransport
skal finne sted.
Den 13 november inviterte Vegdirektoratet til fagdag med fokus på pågående og avsluttede prosjekter under etatsprosjektet
”Næringslivets transporter”. Prosjektleder Toril Presttun ønsket velkommen og fortalte om etatsprosjektet, hvilke FoU-oppgaver
som var satt i gang, avsluttet, og hvilke oppgaver som var tema for dagen.
Tiltak for effektivisering av næringstransporter i Trondheim
For å stimulere til mer effektiv varetransport har Trondheim kommune vedtatt å følge opp gjeldende transportplan med flere
tiltak. Blant disse er økt vektlegging av næringstransportenes effektivitet i overordnet areal- og transportplanlegging, og
særlig i forbindelse med lokalisering av et nytt regionalt logistikknutepunkt. Effektive terminalløsninger for samlastere
inngår i dette. Videre skal kommunen ha et løpende samarbeid med næringslivsaktører for drøftinger av konkrete utfordringer
for varetransport. Det eksisterer i dag et forum som ivaretar dette, med sekretær fra Leverandørenes Utviklings- og Kompetansesenter
(LUKS).
I Midtbyen skal det anlegges flere laste- og losseplasser. Det ble vurdert opprettet en egen samordningsterminal
for Midtbyen, der alle vareleveranser skulle omlastes til egne ”Midtbyen-varebiler”, men dette ble forkastet på grunn av svært
usikre gevinster ved et slikt tiltak.
Samordning av leveranser til kommunale virksomheter skal utredes i løpet av
våren 2009. Levering til et lager som er felles for kommunens virksomheter antas å kunne gi innsparinger i antall kjørte kilometer.
Hvileplasser for yrkestransport
Statens vegvesen arbeider med å legge bedre til rette for at yrkessjåførene kan få tatt døgnhvilen på en trygg og god måte.
I transportetatenes forslag til nasjonal transportplan er det satt av 300 mill kroner til investeringer i døgnhvileplasser
for perioden 2010-19. Regionene har utarbeidet strateginotater for å løse dette. Disse vil være grunnlag for utarbeidingen
av handlingsprogram. Et sammenhengende tilbud med hvileplasser krever mer enn investeringer. Det meste av døgnhvileplassene
er i nå og vil fortsatt bli på privat grunn med servicetilbud drevet av private. Det nye blir at vi får et system med skilting
og registrering slik at også ukjente sjåfører finner disse plassene på sin GPS. På steder der det ikke er kommersielt grunnlag
for å drive plassene, skal det utvikles løsninger for det. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete sa det slik på Transport
og Logistikkonferansen på Gardermoen: ”Eg ser for meg ei ordning der Statens Vegvesen yter støtte til private aktørar
som vil bygge og drifte denne typen anlegg, og eg ser for meg ei systematisk utbygging langs alle dei viktigaste transportkorridorane
i åra som kjem. ”
Kartfesting av forsendelsesdata fra de større aktørene lokalisert ved Alnabruterminalen skal visualisere terminalens influensområde
samt gi muligheter for fremtidige trafikk- og transportanalyser.
Utvikling i transportutelser, kapasitetsutnyttelse og miljø for godstransport
De siste årene har Vegdirektoratets tall for utvikling i trafikkarbeid vist langt større vekst enn tallene fra transportøkonomisk
institutt. Dette prosjektet skal forklare hvorfor.
Asplan Viak har på oppdrag fra prosjektet utarbeidet en problembeskrivelse av forholdene knyttet til tungtransport i Groruddalen
i Oslo. Hensikten er å finne bedre løsninger.
Antall leveranser og lossetider. Studie av varedistribusjon i byer
Sitma as har på oppdrag fra etatsprosjektet gjennomført 1700 registreringer av losseoperasjoner i byer, samt foretatt 150
intervjuer med butikkledelse og logistikkpersonell. Prosjektet har etablert en sammenheng mellom størrelsen på næringsarealet
og antall vareleveranser pr dag, fordelt på ulike typer forretningsvirksomhet.
Långa og tunga lastbilars effekter på transportsystemet
I Sverige tillates lastebiler på 25,25 meter og 60 tonn totalvekt. I EU er ellers normen 18,75 meter og 40 tonn. VTI har studert
samfunnsøkonomiske konsekvenser av Sveriges særordning.
Utvikling i næringsstruktur og godstransport i byene Oslo, Bergen og Trondheim
TØI har på oppdrag fra etatsprosjektet sett på endringer i næringsstrukturen i hele byen og i sentrumsområdene i de 3 største
norske byene. Det er svakere økonomisk utvikling i byenes sentrum enn i bykommunene som helhet. Trondheim sentrum har hatt
en sterkere økonomisk utvikling enn de andre to byene. Etterspørselen etter varetransport har hatt en nokså parallell utvikling
i alle de tre byene. Etterspørselen etter varetransport i sentrum har gått ned fra 2002 til i dag.
Lytt til teksten
Skriv ut