Logistikk i Norge

Hovedmålsetting for prosjektet Logistikk i Norge (LIN) er å analysere sentrale trender som påvirker logistikkutviklingen. Beregninger gjennomføres for ulike næringer, regioner, markedssegmenter og logistikkaktiviteter.

Omtale av prosjektets rapporter

Logistikkostnader i norske vareleverende bedrifter. Nøkkeltall og internasjonale sammenlikninger
Transportøkonomisk institutt, 2010

Logistikkostnadene utgjør drøyt 14% av omsetningen i gjennomsnitt for alle bedriftene i undersøkelsen, som omfatter hovednæringene industri, engroshandel og bygg- og anlegg. Transportkostnadene er den største kostnadskomponenten og utgjør knapt 45% av logistikkostnadene. Lagerholds- og kapitalkostnader for varer på lager utgjør ytterligere 36%, mens kostnader til transportemballasje, svinn, forsikring av varer og administrasjonskostnader utgjør til sammen ca 20%. Lagerholdskostnadene er i gjennomsnitt høyere for engroshandelsbedrifter enn for industribedrifter, mens transportkostnadene utgjør om lag like stor andel av omsetningen for alle de tre hovednæringene. Bygg- og anlegg er den hovednæringen med lavest logistikkostnad målt som andel av omsetningen. Det er spesielt kostnader knyttet til transport, lagerhold og kapitalkostnader for varer på lager som er lavere enn for industri og engroshandelsbedrifter.

Til en viss grad er det stordriftsfordeler i logistikkfunksjonen for industri- og engroshandelsbedrifter, mens logistikkostnadene utgjør en tiltakende andel av omsetningen for bygg- og anleggsbedrifter. Bedrifter som oppgir at de kjøper tredjeparts logistikktjenester har en klar stordriftsfordel knyttet til logistikkostnadene, i første rekke knyttet til transport- og lagerkostnader.

Sammenligning av logistikkostnader i Norge med en tilsvarende undersøkelse i ulike regioner rundt Østersjøen viser at det ikke er store forskjeller med hensyn til logistikkostnadenes andel av omsetningen. Nivået for logistikkostnader for industribedrifter i Norge ligger her om lag midt på treet med 12,8% av omsetningen, mens regionene ellers ligger på mellom 11% og 15%. Norske varehandelsbedrifter har derimot et logistikkostnadsnivå som ligger høyt (16,7%) i et felt som i hovedsak spenner fra 13% til 17% av omsetningen.

En gjennomgang av ulike studier som forsøker å kvantifisere logistikkostnadene
Transportøkonomisk institutt, 2009

Rapporten ”En gjennomgang av ulike studier som forsøker å kvantifisere logistikkostnadene” sammenfatter et utvalg av nasjonale og internasjonale forsøk på å kvantifisere logistikkostnadene. Det er to innfallsvinkler til dette: Den ene er et makroperspektiv hvor nasjonalregnskapstall benyttes, og som er best egnet til å få fram endringer i logistikkostnadene over tid.  Den andre er et mikroperspektiv hvor det benyttes spørreundersøkelser mot det enkelte foretak. Spørreundersøkelser er uovertrufne når det gjelder å dekomponere kostnadene, selv om det er en utfordring å få tilstrekkelig mange svar i undersøkelsene.

Produksjons- og konsumstruktur - trender og utviklingstrekk
Transportøkonomisk institutt, 2009

Rapporten ”Produksjons- og konsumstruktur ­– trender og utviklingstrekk” er sluttdokumentasjon på arbeidspakke 1 i prosjektet ”Logistikk i Norge” som Transportøkonomisk institutt utfører. Rapporten inneholder også en analyse av endringer i handelsstruktur som er en del av prosjektets arbeidspakke 2. Hovedmålet med arbeidet har vært å studere, kartlegge og analysere utviklingstrender i produksjons-, forbruks- og handelsstruktur og analysere hvordan logistikkutviklingen påvirker transportløsningene.

Bedrifters valg av logistikkløsning har stor innvirkning på transportomfanget. Spesielt gjelder dette ved sentralisering av produksjon og engroslagerfunksjoner, som gjennomgående fører til økt transportomfang. Også økt import av forbruksvarer bidrar til økt innenriks transportarbeid. Det skyldes at denne importen i det alt vesentlige ankommer grossist på Østlandet, i hovedsak lokalisert i Akershus og Oslo, før videre innenriks distribusjon. En analyse av grunnlagsdata fra SSBs lastebilundersøkelser viser at transport av stykkgods og matvarer utgjør mer enn halvparten av veksten i innenriks transportarbeid på veg de siste 15 årene. Det vil si at transport har en økende rolle i verdikjeden. I denne perioden har det spesielt for næringsmiddelindustrien funnet sted en spesialisering og sentralisering av produksjonen, men også engroshandelen er sentralisert, og omfanget av kjededistribusjon øker.