Varelevering i by: En studie av leveringsforhold og byliv

Rambøll Norge AS, 2008

Størrelsen på lastebiler som skal inn i bysentre, kjellere og portrom setter premisser for utviklingen av byrom, på samme måte som utforming av byrommene setter premisser for valg av transportmiddel. Hva som er en hensiktsmessig bilstørrelse er en avveiing mellom en rekke forhold knyttet til både transportfag, byplan og trafikkhensyn.

Statens vegvesens anbefaling har hittil vært at det i byer tilrettelegges for at de største bilene som har lov til å kjøre på riksveger også kan komme inn i bysentra. Det er lett å skjønne at transportnæringene får problemer og økte kostnader når bygg og gater ikke er dimensjonert for biler som det er vanlig å bruke. Det er imidlertid ikke gjennomført konsekvensanalyser av dette, og vi vet at det er mange byer i Europa som ikke tillater så store biler i distribusjon.

Rambøll Norge AS har på oppdrag fra Statens vegvesen Vegdirektoratet gjennomført en studie av løsninger som er valgt for vareleveranser på privat og på offentlig grunn, samt hvordan regelverket på dette området er i andre land.

Et felles regelverk for varelevering i europeiske byer finnes ikke. De samme typene regulering går igjen i mange byer, men med store variasjoner med hensyn til pålagt/frivillig, strenghet og til dels hva som er tillatt. De vanligste typene regulering gjelder er:

·        Øvre vektgrense på kjøretøy
·        Største lengde på kjøretøy
·        Øvre utslippsgrense gjennom krav til motorteknologi

·        Anbefalt eller pålagt kjørerute til bykjerne
·        Sted for lasting og lossing
·        Samordning av varetransport til bykjernen

Innenfor hver av disse kategoriene er det stor variasjon mellom byer. For én kategori, tidsbegrensing for adgang til bykjernen, finnes det i ulike byer til og med både forbud mot og påbud om lasting og lossing om natten.

Estetiske forhold ved varemottak på privat grunn er vanligvis lavt prioritert, delvis fordi slike mottak legges til deler av et senter eller bygning hvor publikum ikke er ment å skulle ferdes. Undersøkelsen viser at dette spiller liten rolle for de som bruker mottaket, men det påpekes at også ”baksider” bør være tilpasset omgivelsene: Store bymessige inngrep vil være nødvendig for å rette opp slike ”mistilpassede baksider”.

Funksjonaliteten ved varemottakene er til dels svært mangelfull fordi mottaksområdet brukes til flere formål som kommer i konflikt med hverandre. Dette kan både være at mottakenes trafikkområde deles med gående, personbiler og avfallshåndtering, og at ganger og rom innover i bygget, hvor godset skal trilles fram, ikke holdes fritt for hindre. Krav til resirkulering av avfall står åpenbart sterkere enn krav til hensiktsmessige varemottak.

Funksjonaliteten ved levering fra gaten bestemmes av utformingen av gateløpet. Her er ofte varelevering underordnet hensyn til estetikk, byliv og også interessene til butikkeiere og andre næringsdrivende på stedet. En grunn til dette er at det ikke er særskilte krav til tilrettelegging for varelevering, slik det for eksempel er for universell utforming.

Arbeidsmiljøet for lastebilsjåførene er gjennomgående dårlig. Dette skyldes til en viss grad mottakenes manglende funksjonalitet, som nevnt over. Ved levering fra gaten, som er offentlig grunn, påføres også sjåførene ofte ekstra belastninger gjennom stor avstand fra der de kan parkere til mottakers lokaler. Hellende gateplan med ujevnt belegg øker den fysiske belastningen. Parkeringslommer reservert for varelevering er ofte opptatt av personbiler, og lastebilsjåførene føler seg derfor ofte tvunget til å feilparkere for i det hele tatt å få levert varene.

Byggekostnadene holdes nede ved at blant annet varemottak blir en salderingspost ved planlegging av kjøpesentre. Dette tjener eiendomsinteressene, går delvis på bekostning av bylivet, og i stor grad på bekostning av leveringsforholdene.

Rapporten tegner et bilde hvor varetransporten og lastebilsjåførenes arbeidsforhold er svært stemoderlig behandlet. En grunn til at det er slik er at det er lite systematisk kunnskap om logistikk og de krav til funksjonalitet som varemottakene på både privat og offentlig grunn bør oppfylle. Dette gjelder både hos byggherrens planleggere og hos kommunenes byggesaksbehandlere.

Rapporten anbefaler at det arbeides videre med nye tekniske løsninger for parkering og varelevering, samt at det utvikles et bedre regelverk med særlig vekt på å bedre transportørenes og sjåførenes arbeidsforhold.

Kontaktperson: Toril Presttun