Bedre veg med varmekamera

Statens vegvesen undersøker om bruken av varmekamera kan gi bedre vegstandard i fremtiden. [03.02.2010]

Det er forsknings- og utviklingsprogrammet KDV (Kompetanseutvikling Drift og Vedlikehold) som undersøker hvordan bruk av varmekamera blant annet kan bidra til å øke kvaliteten på asfaltdekkene i fremtiden.

Avslører svake punkter
– Dette er langt fra en av hovedoppgavene i kompetanseutviklingsprogrammet, men ja, vi undersøker blant annet hvordan varmekameraet kan bidra til å avsløre svake punkter i vegdekket allerede under utlegging av asfalt, forteller Øystein Larsen, som leder FoU-programmet KDV.

Han påpeker at dette ikke er nybrottsarbeid. I Sverige har de varmekameraer på maskinene som legger ut asfalt, slik at de raskt kan oppdage feil. Her er dette kontrakfestet fra myndighetenes side.

– Store temperaturforskjeller i asfalten ved utlegging kan føre til ulik kvalitet på asfaltdekket, og spesielt kalde områder kan vise seg å sprekke opp før de varme områdene. Om man kan oppdage slike forskjeller allerede under asfalteringen kan det være mulig å rette opp i svakhetene i dekket der og da, slik at vi får en jevnere levetid på hele vegen, og slipper å få et lappeteppe allerede etter få år, sier Larsen.

Tidlig fase
Lederen for FoU-programmet, som skal videreutvikle kompetansen i hele vegdrift- og vedlikeholdsbransjen, vil likevel understreke at undersøkelsene enda er i en tidlig fase.

– Vi undersøker også om varmekamera kan brukes for å avsløre forhold som virker inn på vinterdriften av vegene. Her tenker vi for eksempel på variasjoner i vegflatetemperaturer på grunn av forskjellig materialbruk eller underliggende elementer som isolasjon, samt kjøremønster, bruk av salt og så videre. På sikt kan dette brukes i videre forskning og undervisning av dem som skal holde vegene fremkommelige og sikre vinterstid, sier Larsen.

  • Fargeskalaen viser de høyeste temperaturene med rød farge, og de kaldeste med blått, men kameraet viser også de faktiske temperaturene som motivet utstråler. Slik avsløres mulige svake områder i asfaltdekket allerede under utlegging, når det kan repareres relativt enkelt.

    Fargeskalaen viser de høyeste temperaturene med rød farge, og de kaldeste med blått, men kameraet viser også de faktiske temperaturene som motivet utstråler. Slik avsløres mulige svake områder i asfaltdekket allerede under utlegging, når det kan repareres relativt enkelt.

  • På en kald dag i slutten av asfaltsesongen damper asfalten mye. I bildet på varmekameraet ser man tydelig at den nylagte asfalten har blitt nedkjølt av vegvalsen.

    På en kald dag i slutten av asfaltsesongen damper asfalten mye. I bildet på varmekameraet ser man tydelig at den nylagte asfalten har blitt nedkjølt av vegvalsen.

  • Vegvalsen fremstår som svært kald når den sammenstilles med den varme asfalten.

    Vegvalsen fremstår som svært kald når den sammenstilles med den varme asfalten.

  • Her går asfaltørene etter asfaltutleggeren og jevner ut den nylagte asfalten før vegvalsen skal gjøre sin jobb.

    Her går asfaltørene etter asfaltutleggeren og jevner ut den nylagte asfalten før vegvalsen skal gjøre sin jobb.

  • Asfaltørene har sko som tåler varmen fra asfalten.

    Asfaltørene har sko som tåler varmen fra asfalten.

  • Illustrasjonsbilde fra en bilveg: Her ser man tydelig at asfalten er varmere i hjulsporene enn i resten av vegdekket. Her skyldes det at asfaltdekket blir tykkere i de nedslitte hjulsporene i den gamle asfalten som ligger under den nye.

    Illustrasjonsbilde fra en bilveg: Her ser man tydelig at asfalten er varmere i hjulsporene enn i resten av vegdekket. Her skyldes det at asfaltdekket blir tykkere i de nedslitte hjulsporene i den gamle asfalten som ligger under den nye.