21. desember 2009 fredet Riksantikvaren 40 veger i Nasjonal verneplan. Vegene er et utvalg veganlegg
fra ulike tidsperioder.
Samlet representerer de en svært viktig del av veghistorien.
– Vegene blir fredet for å ivareta en viktig del av vår felles samferdselshistorie. De viser ingeniørkunst og ulike tekniske
løsninger i ulike perioder, uttaler riksantikvar Jørn Holme.
– Når vi freder også nyere vegstrekninger som Atlanterhavsvegen, gjør vi det for å sette et kvalitetsstempel på det ypperste
av norsk vegkunst, sier Holme.
Hensikten med og omfanget av vernet er ulikt fra veg til veg. Det er utarbeidet forvaltningsplaner for alle de fredete
vegene.
Forvaltningsplanene angir hva som er tillatt å gjøre og ikke. De har vært på høring hos berørte kommuner og fylkeskommuner,
og det er ingen uenighet om vegene som fredes.
Trafikksikkerheten er ivaretatt – Halvparten av vegene som nå blir fredet er nedlagt og blir ved fredningen bevart for ettertiden, sier seniorrådgiver
Liv
Marit Rui i Statens vegvesen. – Den andre halvparten, som utgjør ca 140 km, er i drift. Fredningen sørger for en styrt utvikling
av disse vegene og går ikke på bekostning av trafikksikkerheten. Trafikksikkerhetsaspektet er ivaretatt i forvaltningsplanene,
forklarer Liv Marit Rui.
Skilt og informasjonstavler Det vil etter hvert bli satt opp skilt og informasjonstavler ved de fredete vegene. Fredning av vegene er et ledd i
oppfølgingen
av Statens vegvesens nasjonale verneplan for veger, bruer og vegrelaterte kulturminner, som ble utarbeidet på oppdrag fra
Samferdselsdepartementet og var ferdig i 2002.
http://www.vegvesen.no/binary?id=220213http://www.vegvesen.no/binary?id=220222Efjordanleggethttp://www.vegvesen.no/binary?id=220212Efjordanlegget i Ballangen kommune, består foruten vegen også av tre ulike bruer av høy standard. Vegen
ble bygd med fullgod
standard i samsvar med tidens idealer.
http://www.vegvesen.no/binary?id=220145http://www.vegvesen.no/binary?id=220154Atlanterhavsvegenhttp://www.vegvesen.no/binary?id=220144Atlanterhavsveien i Eide og Averøy kommuner, med sine 7 bruer slynger seg over øyer, holmer og sund
ytterst i havgapet. Vegen
ble kåret til århundrets byggverk og er valgt ut som Nasjonal turistveg. Foto: Knut Opeide
http://www.vegvesen.no/binary?id=220094http://www.vegvesen.no/binary?id=220103Atlanterhavsvegenhttp://www.vegvesen.no/binary?id=220093Atlanterhavsveien i Eide og Averøy kommuner, med sine 7 bruer slynger seg over øyer, holmer og sund
ytterst i havgapet. Vegen
ble kåret til århundrets byggverk og er valgt ut som Nasjonal turistveg.
http://www.vegvesen.no/binary?id=220162http://www.vegvesen.no/binary?id=220171Lierbakkenehttp://www.vegvesen.no/binary?id=220161Lierbakkene i Lier kommune, inngår i et vegmiljø med stor tidsdybde. Den eldste vegen, Paradispakkene
fra 1665, er allerede
fredet. Motorvegen er tidstypisk og linjeføringen er godt tilpasset terrenget. Foto: Liv Marit Rui
http://www.vegvesen.no/binary?id=220196http://www.vegvesen.no/binary?id=220205Berbyvegenhttp://www.vegvesen.no/binary?id=220195Berbyvegen i Halden kommune. Vegen er et typisk eksempel på en 1880-talls chaussé. Vegen er flere steder
bygd opp på tørrmurer
og det er spesielle stabbesteiner av Iddefjordsgranitt langs vegen. Foto: Liv Marit Rui
http://www.vegvesen.no/binary?id=220128http://www.vegvesen.no/binary?id=220137Haukelifjell i Vinje i Telemarkhttp://www.vegvesen.no/binary?id=220127Haukeli i Vinje og Odda kommuner. Et større vegmiljø med flere generasjoner veger over Haukeli, samt
ulike typer brakker,
brøytestasjon og maskiner. Den er et godt eksempel som viser vegbyggingsteknikk i perioden 1965-1990. Foto: Kjell Wold
Skriv ut