Veiledning for Statens vegvesens utekontrollvirksomhet

Denne veiledningen er utarbeidet som et hjelpemiddel for Statens vegvesens kontrollører når de skal drive kontroll langs veg. Veiledningen omhandler de fleste kontrolltemaer.

Den stiller opp hvilke forhold som skal kontrolleres og hvordan man i en normalsituasjon skal reagere ved overtredelser som avdekkes. Når forholdene tilsier det kan kontrolløren ilegge strengere eller mildere reaksjoner enn det veiledningen tilsier, for eksempel der det dreier seg om gjentatte overtredelser eller spesielt grove overtredelser.

Lover, forskrifter og interne retningslinjer er i kontinuerlig endring. Denne utgaven av veiledningen kan derfor avvike noe fra de siste endringene uten at de er innarbeidet i versjonen som ligger her.

Veiledningen er som nevnt et hjelpemiddel for kontrollørene i Statens vegvesen. Den er et internt verktøy og oppslagsverk, og hensikten er å sørge for at kontrollørene har tilgjengelig oppdatert informasjon om hvordan kontroller langs veg skal gjennomføres. Dette skal føre til lik behandling, rettferdig håndheving og forsvarlig saksbehandling.

Det finnes helt sikkert situasjoner som ikke direkte fanges opp av veiledningen. Her vil det være opp til kontrolløren i hver enkelt situasjon å vurdere hvordan et tilfelle skal behandles utifra hvilke muligheter som ligger i det gjeldende regelverket. I alle tilfeller må kontrollørene forholde seg til generelle krav som finnes, både i interne instrukser, rutiner og retningslinjer og i lovgivning og regelverk ellers. Dette gjelder bl.a. krav til uniformering, opptreden og saksbehandling. Disse forholdene er beskrevet i veiledningens kapittel 1.

Det er viktig å merke seg at veiledningen ikke har status som forskrift eller annen lovgiving. Den gir verken rettigheter eller plikter til privatpersoner utover det som følger av lovgivningen den beskriver.

Reaksjonspunktene angir ikke hva som er lovlig tilstand, men hva som er terskelen for å reagere på de nærmere angitte måtene. Det er derfor ikke berettiget å påberope seg at en ulovlig praksis er akseptabel selv om den ikke blir håndhevet strengt.