Godstransport på veg der største tillatte masse, medregnet tilhenger eller semitrailer, overstiger 3,5 tonn
Persontransport på veg med kjøretøyer som er bygget for eller permanent tilpasset transport av mer enn ni personer medregnet føreren, og som er beregnet brukt til dette formål
Unntak:
Regelverket får ikke anvendelse på vegtransport for enkelte kjøretøy, og dette gjelder i hele EU/EØS. Dette følger av forordning (EF) 561/2006 artikkel 3. Denne artikkelen med
tolkning finner du som vedlegg nederst på denne siden.
I tillegg er det enkelte nasjonale unntak for enkelte kjøretøy. For mer informasjon se under kjøre- og hviletid
AETR medlemsland vil i praksis være ikke-EU/EØS medlemsland, AETR regelverket skal gjelde.
Av forordning 561/2006 artikkel 3 følger den transporten som er unntatt. I art 13 er de bestemmelsene som Norge kan unnta. I forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS § 2 følger hvilke bestemmelser i art. 13 som Norge har valgt å unnta i tillegg til de som er unntatt i art. 4. I artikkel 13 har Norge unntatt følgende bokstav: a, b, c, d, e, g, h, i, j, l, n og p.
I prinsippet er svaret ja, man må spørre hvert land. Men det finnes en oversikt over hvilke nasjonale unntak som gjelder i de ulike medlemslandene. For øvrig er det et tett samarbeid i med jevnlige møter mellom medlemslandene og AETR for å få til en felles forståelse av regelverket. Dette var inntil mars 2008 et EU prosjekt, men er nå et arbeid i regi av CORTE. Du kan sjekke nettstedet www.corte.be
Hensikten med den digitale fartsskriveren er å registrere alle aktivitetene til både kjøretøy og sjåfør. Hensikten med kjøre og hviletidsbestemmelsene er å bedre sjåførens arbeidsmiljø, like konkurransevilkår og øke trafikksikkerheten.
Nei, det er ikke sant. Fartsskriveren har ingen aktiv rolle i kontroll og styring av bilen, men den registrerer hva som skjer og vil gi sjåføren et varsel når kjøre- og hviletidsreglene brytes.
Nei, bare kjøretøy som er registrert etter 01.01.96 vil måtte skifte til digital fartsskriver. Men dersom du har en analog fartsskriver og den bryter sammen, må den skiftes ut med en digital fartsskriver uavhengig av registreringsdato.
Det er markedskreftene som styrer.
Fartsskriveren betales av den som eier bilen. Kortene betales av de ulike innehaverne, altså sjåfører, transportbedrifter, verksteder og kontrollmyndigheter.
Ja, den digitale fartskriveren registrerer hastighet for de siste 24 timene med en oppløsning på ett sekund.
Det er fire typer kort: Sjåførkort, bedriftskort, verkstedkort og kontrollkort
Sjåførkortet skal identifisere hvem som er sjåfør på kjøretøyet til enhver tid og dessuten registrerer en del bestemte opplysninger om sjåførens aktiviteter, uavhengig av hvilken bil som er brukt.
Bedriftkortet skal identifisere transportbedrift data og gir adgang til all informasjon som er lagret i kjøretøyenheten for transportbedriften
Verkstedkortet skal brukes på et godkjent fartsskriververksted i forbindelse med arbeid med å kontrollere, reparere og justere digitale
fartsskrivere. Det gir også adgang til å lese og hente ut alle registrerte data i skriveren, uavhengig av hvilken transportbedrift
som har brukt bilen.
Kontrollkortet gir adgang til å lese og hente ut alle data som er registrert i fartsskriveren.
Kun at man har et gyldig førerkort og at man ikke allerede har et gyldig sjåførkort fra før.
Statens vegvesens trafikkstasjoner vil ta i mot bestilling på kort fra alle som har fast bopel i Norge. Andre må henvende seg til myndighetene i det landet hvor de har fast bopel.
Gebyret er fastsatt til kr 610.-. Dette gebyret skal dekke myndighetenes kostnader med å framstille kortet.
Dersom du ikke har mottatt sjåførkortet innen 5 virkedager, kan du henvende deg til en trafikkstasjon som vil undersøke saken.
Dersom du ikke innehar sjåførkort for første gang, har du ikke lov å kjøre uten sjåførkort. Det er bare i de tilfeller der du søker om NYTT kort fordi det er tapt, stjålet, skadet eller ikke virker, du har mulighet til å kjøre uten sjåførkort, men ved å ta utskrift før arbeidsdagen begynner og ved arbeidsdagens slutt. Disse skal signeres tilsvarende som de analoge skivene. Dette er regulert gjennom EU regelverk og Norge har ingen mulighet til å gjøre unntak fra dette.
Du kan kjøre på utskrift inntil 15 kalenderdager eller lenger, dersom det er nødvendig for at kjøretøyet skal komme tilbake til bedriftens hjemsted.
Nei, bare de som skal kjøre biler som har montert digital fartsskriver og som kjører transport underlagt reglene om kjøre- og hviletid.
De sjåførene som skal kjøre den nye bilen må ha sjåførkort.
Nei, det er bare i det landet som du har fast bopel at du vil kunne få utstedt et sjåførkort, uavhengig av om det er nytt eller erstatning eller fornyelse av et gammelt. Men du kan kjøre på utskrift i 15 dager eller lenger dersom dette er nødvendig for at kjøretøyet skal kunne føres tilbake til foretakets hjemsted.
Innehaveren må da ta kontakt med en trafikkstasjon innen syv dager og søke om et erstatningskort. Det defekte kortet må leveres inn. Men du har lov til å kjøre uten sjåførkort opptil 15 kalenderdager eller lenger dersom det er nødvendig for at kjøretøyet skal kunne føres tilbake til foretakets hjemsted, forutsatt at du kan godtgjøre at det er umulig å fremlegge eller bruke kortet i dette tidsrommet.
Hvis kortet mistes, blir stjålet eller ødelagt skal dette meldes til Statens vegvesen innen syv dager. Når erstatningskort er bestilt og betalt, har Statens vegvesen fem dager på seg å få produsert og levert et nytt kort.
Sjåfør som venter på erstatningskort skal i mellomtiden ta utskrifter fra fartskriveren både før og etter kjøring. Utskriftene
skal signeres av sjåføren og avvik skal noteres.
Hvis det ikke er mulig å ta en utskrift skal sjåføren for hånd registrere opplysninger om kjøretid, hviletid, annet arbeid
m.m. Utskrifter og notater skal oppbevares på samme måte som diagramskiver og elektroniske opplysninger.
Du kan benytte sjåførkort selv om kjøringen omfattes av et unntak. Men du må ikke bruke sjåførkortet. På fartsskriveren finns en funksjon som angir at du utfører en transport som er unntatt. Det fremkommer senere på utskriften eller i minnet at du kjørte en transport som var unntatt fra reglene.
Alle sjåfører, også vikarer, må ha eget sjåførkort hvis arbeidet består i kjøring av kjøretøy med digital fartsskriver underlagt kjøre- og hviletidsreglene. Sjåførkortet er personlig.
Nei. Sjåførkort er personlig. Alle sjåfører som kjører bil med digital fartsskriver skal ha sitt eget sjåførkort.
Innen sjåføren har kjørt 4,5 time uten pålagt hvil, varsler fartskriveren om at sjåføren må ta en hvil. Det er uansett føreren av kjøretøyet som er ansvarlig for at kjøre- og hviletiden overholdes.
Transportforetaket er ansvarlig for at det minst hver måned lastes ned alle data knyttet til transportaktiviteter utført av eller for foretaket. Dette gjøres ved bruk av et bedriftkort. Nedlastingen av data gjøres både fra fartsskriveren (skriverenhet) og fra sjåførkortet. Dette følger av forskrift om kjøre- og hviletid for vegtransport i EØS § 6.
Det er fartsskriververksteder som er godkjent til å arbeide med digital fartsskriver som kan utføre arbeidet. For å få en slik godkjenning, må verkstedet søke om å få tillatelse til å montere, reparere og plombere digitale fartsskrivere. Det er Statens vegvesen som har ansvaret for å godkjenne og kontrollere Digital fartsskriververkstedene.
Gå inn på sidene for Digital fartsskriver og velg godkjente verksteder. Du kan også henvende deg til en trafikkstasjon for mer informasjon.
Innsatt kort i fartsskriver (slot 1) kan ikke leses fra eller skrives til. Dette kan bety at det er noe feil med kortet, og kortet bør kontrolleres i en annen skriver før det søkes erstatningskort.
Innsatt kort i fartsskriver (slot 2) kan ikke leses fra eller skrives til. Dette kan bety at det er noe feil med kortet, og kortet bør kontrolleres i en annen skriver før det søkes erstatningskort.
Det er Statens vegvesen og Politiet som er kontrollorgan for digital fartsskriver i Norge.
Sjåføren, eieren av bilen, samt bestilleren av transporten kan alle stilles til ansvar for dette.
Transportbedriften skal lagre informasjonen fra sjåførkort og fartsskriveren i minst ett år. Dette gjelder likeledes utskrifter og anmerkninger, elektroniske data og nåværende diagramskiver.
Ved en kontroll langs veien vil en kontroll utføres ved at en kontrollør fra Statens vegvesen eller Politiet setter inn et kontrollkort i den digitale fartsskriveren. Kontrolløren får da mulighet til å lese dataene som er registrert i den digitale fartsskriveren. Kontrolløren kan også ta en utskrift og vil foreta en visuell kontroll av utskriften, og eventuelt foreta ytterligere utskrifter ved funn som trenger mer analyse.
I tillegg til kontroll ute på vegen vil Statens vegvesen gjøre kontroll hos transportbedriftene, der nedlastede data oppbevares (som transportforetaket har lastet ned). Her vil man gjøre historisk gjennomgang av kjøre og hviletid, og om bruken av forskjellige sjåførkort i forskjellige digitale fartsskrivere som foretaket har.
Kontrollørene får tilgang til all informasjon som finnes i fartsskriveren, for eksempel kjøretid, strekning, hastigheter, eventuelle hastighetsoverskridelser og hvilken fører som har kjørt de ulike strekningene. Dessuten finnes det siste døgnets hastigheter registrerte sekund for sekund. Informasjonen på fartsskriveren installasjonsplate ligger også lagret i fartsskriveren. Dermed kan kontrolløren enkelt se når den siste kontrollen ble utført.
Dette vil avdekkes gjennom kontroll langs veien, og ved bedriftskontroller.
Systemet med den digitale fartsskriveren har innebygd en elektroniske sertifikater som gir beskyttelse mot fusk i form av manipulasjon av data, falske fartsskriverkort og lignende.