En utenlandsk transportør kan bare frakte gods eller personer mellom to steder i Norge dersom det er spesielle grunner for det. Transportører fra EØS har likevel adgang til å utføre midlertidig kabotasje i Norge.

Godstransport

Som følge av den uklarhet som til nå har ligget i begrepet midlertidig kabotasje, har man i den nye forordningen om markedsadgang for godstransport på veg satt opp klarere regler for når kabotasje er tillatt. En transportør som har fellesskapstillatelse, og som har hatt med og levert internasjonal last i et EØS-land (grensekryssende transport) kan utføre kabotasje på følgende vilkår:

  •  Kabotasjen må utføres med samme kjøretøy som ble brukt for den internasjonale transporten inn i landet
  •  Det kan utføres maksimalt 3 kabotasjeturer etter den internasjonale transporten inn i landet
  •  Lossing etter den siste kabotasjeturen skal finne sted innen 7 dager etter at den internasjonale lasten ble levert

Persontransport

For persontransport gjelder ikke samme begrensninger som nevnt i forrige avsnitt. Kabotasje er tillatt for turbiltransport, spesiell rutetransport når det foreligger en kontrakt mellom transportøren og oppdragsgiveren, og rutetransport når det er en del av internasjonal rute og det er meningen å møte transportbehovet innenfor et bymessig område eller til og fra tilstøtende bymessige områder. Utover dette kan kabotasje kun utføres på midlertidig basis, og dette er ikke nærmere definert. Samferdselsdepartementet vil komme med en nærmere avklaring og presisering i forhold til dette i løpet av 2011.

Regelverk og hensyn

I forbindelse med en revisjon av EØS-regelverket for markeds- og yrkesadgang innen vegtransport, har Rådet i EU vedtatt felles regler for adgang til markedet for internasjonal gods- og persontransport på veg. Dette er en del av den såkalte ”vegpakken” som omfatter tre forordninger på området.

Bakgrunnen for de nye reglene er først og fremst behovet for klarere regler på området, noe som også vil gjøre kontroll med kabotasjevirksomheten i Norge enklere. Det vises i denne sammenheng særlig til ønsket fra næringen om en slik praktisering av regelverket, samt at andre EØS-land legger opp til en slik ordning.