Historisk lave dødstall på vegene i Region øst

47 personer omkom på vegene i Region øst i 2011 viser foreløpige tall fra Statens vegvesen. Vi må helt tilbake til 2. verdenskrig for å finne lavere ulykkestall i regionen. [29.12.2011]

I fredsåret 1945 omkom 47 mennesker i trafikkulykker på vegene i Østfold, Oslo, Akershus, Hedmark og Oppland i følge tall fra Statistisk sentralbyrå. Den gang var det mindre enn en tidel så mange biler som det er i dag i Norge. Deretter steg antall biler år for sammen med tallet på dødsulykker på vegene. Med frislippet av biler på 1960 skjøt ulykkestallet i været fram mot dødsåret 1970 hvor det omkom 560 mennesker på vegene i Norge. Det samme året var dødstallet i vår region 188. 
 – Selv om et hvert dødsfall på vegene er et dødsfall for mye, er det godt å se at dødstallene har gått kraftig ned siden 70-tallet, sier fungerende regionvegsjef Bjørn Skoglund.

Fjernet kryssulykker
Flere sentrale ansatte i Region øst har jobbet med trafikksikkerhet i hele sitt voksne liv i Statens vegvesen. Tidlig på 1970-tallet fikk regionvegsjef Sidsel Sandelien jobb i Vegdirektoratet. Litt senere fikk hun selskap av blant annet Nils Erik Bogsrud, og etter hvert Kjell Seim. Sammen gjorde de et pionerarbeid i å kartlegge årsaker til trafikkulykker og foreslå flere konkrete tiltak.

Bjørn Skoglund jobbet i Oslo veivesen med trafikkregulering. Der ble mye av grasrotarbeidet gjort med å kartlegge ulykkespunktene.

- Vi leste politirapporter og markerte ulykkespunktene med knappenåler på et kart over Oslo. Det var ekstremt mange fotgjenger- og kryssulykker. Det ble laget en lang, lang liste over ulykkespunktene. Med 560 dødsulykker i 1970 på landsplan var det mye å ta fatt i, sier Skoglund.
Det var starten på et møysommelig arbeid med å modernisere vegnettet for å gjøre det mer trafikksikkert.

- Tidlig på 1970-tallet skjedde om lag 40 prosent av ulykkene i vegkryss. Flere fire arma kryss ble endret til to T-kryss. T-kryss, lyskryss, planskilte motorvegkryss og særlig rundkjøringer har fjernet de fleste alvorlige kryssulykkene, sier Skoglund.

Midtrekkverk
Han er glad for at det arbeides på flere strekninger i regionen med å bygge veger med midtrekkverk. I tillegg arbeides det med flere andre fysiske tiltak som gjør vegnettet våres mer tilgivende når bilistene gjør feil.

Skoglund peker også på flere andre forhold han mener har bidratt i arbeidet med å få ned ulykkestallet:

- Politiets innsats for å luke ut ekstrembilistene, kontrollvirksomheten til TK, lavere fartsnivå på vegene, økt bilbeltebruk, bedre biler, ungdomstiltak, bedre kjøreopplæring, mer effektive nødetater, kampanjer og stadig bedre akuttmedisin har reddet mange liv på vegene, sier Skoglund.

Krysser fingrene
Nå krysser han fingrene for at året skal ebbe ut uten flere dødsulykker i regionen, og at forbedringen fortsetter i 2012.

- Hvis du holder fartsgrensen, kjører uten promille og holder deg våken er sannsynligheten liten for at du blir årsaken til en alvorlig trafikkulykke. Det er menneskelig å feile, også bak rattet. En av vegvesenets viktigste oppgaver å utvikle et vegnett hvor en feil bak rattet ikke fører til trafikkdød, sier Skoglund.