Hvordan ser vegnettet ut fra årsskiftet

Forvaltningsreformen gjennomføres fra årsskiftet, og over 60 % av riksvegene overføres til fylkeskommunene og blir fylkesveg. Ved at Statens vegvesen fortsetter å utføre arbeidet både på riks- og fylkesvegene, vil overgangen kunne skje uten at trafikantene merker mye til den. [26.08.2009]

De viktigste riksvegene, som binder Norge sammen og videre med resten av Europa, skal fortsatt være riksveger og statens ansvar. Riksvegnettet vil fra årsskiftet være på ca 10.300 kilometer med 18 ferjestrekninger. Det samlede fylkesvegnettet blir nesten 44.000 kilometer med 104 ferjestrekninger.

Fortsatt vegadministrasjon
Statens vegvesen vil fortsette å være vegadministrasjon for både riks- og fylkesveger, og utføre arbeid på fylkesvegene for fylkeskommunene, og på riksvegene for staten. I Oslo er det kommunene som utfører arbeidet på de vegene som bli kommunal veg.

Fylkeskommunene vil få økt rammetilskuddene, og må prioritere det økte fylkesvegnettet på lik linje med andre oppgaver. De bestemmer videre hvordan pengene til fylkesveg skal brukes til utbygging, vedlikehold, drift og ulike tiltak for å bedre trafikksikkerhet, kollektivtransport og verne om miljøet.

Trafikanter uberørt
- Siden Statens vegvesen fortsatt skal utføre arbeidet ute på fylkesvegene for fylkeskommunene, vil neppe trafikantene merke så mye til omleggingen, sier prosjektleder for forvaltningsreformen i Statens vegvesen, Olav Sætre. - Trafikantene skal fortsette å kontakte Statens vegvesen på telefon 175 dersom de har spørsmål, enten det handler om riksveg eller fylkesveg.

Kartet og tabellene vedlagt viser den totale situasjonen fra 1. januar.

Fakta om forvaltningsreformen Forvaltningsreformen er en reform vedtatt av Stortinget for å styrke lokaldemokratiet. Regjering og Storting vil flytte makt (oppgaver og midler) fra staten og til regionalt og lokalt nivå. Hovedmålet for forvaltningsreformen er å sikre en velfungerende offentlig sektor på tre nivåer. Beslutninger skal tas på lavest mulig forsvarlig forvaltningsnivå, og beslutninger som innebærer prioritering og skjønn skal i større grad enn i dag tas av folkevalgte organer i stedet for i administrasjonen.