Tungbilulykkene skal reduseres!

- Vi er mange og sammen skal vi klare å redusere antall tungbilulykker på norske vinterveger. Men, skal vi lykkes, må vi stille krav til hverandre. Det gjelder alle som er ute på norske vinterveger; vegvesenet, sjåfør, bileier, oppdragsgiver og speditør. [26.02.2010]

Dette var budskapet fra seksjonsleder Ivar Hol, da et 50-talls representanter fra lastebilnæringa, politi, politikere, skoleverket, næringsdrivende, fylkeskommunen, Statens vegvesen, interesseorganisasjoner og fagforeninger møttes i Molde med tema framkommelighet, sikkerhet og drift av norske vinterveger. Temadagen var en oppfølging av Norges Lastebileierforbund (NLF) sitt initiativ, og tidligere møter mellom NLF og vegvesenet om tungbil og vinterdrift.

 

Reduksjon av tungbilulykkene var tema for møtet i Molde.

- Utenlandske vogntog står for de alvorligste ulykkene

Ivar Hol viste til det omfattende forsøks- og utviklingsarbeidet omkring vinterdrift og framkommelighet som foregår i regi av Statens vegvesen i hele landet. I sitt innlegg viste han spesielt til de mange forsøkene som foregår på E136 i Romsdalen og den forsterkede vinterdriften som nå gjennomføres i Romsdalen.

Dette har alt gitt en rekke konkrete resultat. Men, utenlandske vogntog utgjør om lag 20 % av tungtrafikken og de står for 33 % av berginga av havarerte vogntog på strekningen

- Jeg tør å våge påstanden om at utenlandske vogntog står for de alvorlige ulykkene, sa Ivar Hol.

Flere forsøk omkring dekkutrustning har vist hvor stor betydning hardheten, dekkmønster og dekktyper har for framkommeligheten. Hol tok til orde for å jobbe aktivt opp mot dekkprodusenter, for nettopp å få dekk tilpasset norske vinterveger, som viktige tiltak for å redusere tungbilulykkene om vinteren. Videre viste han til at for mange sjåfører ikke avpasser farten etter forholdene.

Dette understreket han med å si at 80 km/t meter på vinterføre tilsvarer 120 km/t på

- Det er ikke alle som tenker bremselengde på glattføre. Avhengig av friksjon tilsvarer 80 på sommerføre mellom 100 og 120 km på vinterføre. Om det står 80 km på skiltet, noe som betyr 22 meter i sekundet, betyr ikke det at du skal kjøre i 80 km, sa Hol. Han viste samtidig til at rutebilsjåfører må holde rutetidene, men at de har samme tidspress på vinterføre som på sommertid.

- Tidligere hadde vi vinterruter i kollektivtrafikken. Kanskje det er noe å tenke på igjen, spurte Ivar Hol, og viste til at vegvesenet har etablert ”kjettingplasser” for store kjøretøy og at vintervedlikeholdet på E136 er intensivert og blitt bedre.

Jan Jacobsen(YTF) fulgte opp Ivar Hol. Han mente at speditørene bidrar med sine krav til rask, men ikke alltid sikker transport, og til at sjåfører strekker strikken og må bryte lovverket og regelverket.

 

Ivar Hol mener at utenlandske vogntog står for de alvorlige ulykkene.

- Sjåførene er i en pressituasjon

- Vi vet at for mange kjøretøy har for dårlig vinterutrusting. Vi vet også at bak speditørene står oppdragsgiverne med sine krav om at framføringstida av gods skal være den samme vintertid som på sommertid. Bak oppdragsgiverne står mottakerne som presser på for at godset skal være framme til bestemte tidspunkt. Alt dette blir gjort uten tanke for trafikksikkerheten, trafikkmengden, kjøreforhold og til slutt det presset sjåfør blir utsatt for. Tar en sjåfør ansvar og sier fra, viser det seg ofte at en annen er villig til og sier ja. Jeg tror ikke de som tilrettelegger kjøreoppdraget kjenner regleverkt som sjåføren må følge. Sjåføren er i en pressituasjon. Sier sjåføren nei til kjøreoppdraget, kan han risikere å miste jobben. Sier han ja til oppdraget og innfrir kravene om å være fremme til krevd tid, risikerer han bot og straff og å stå uten jobb. Vi tenker kanskje for lite på sjåføren sin hverdag, sa Jacobsen

Harald Torseth fra Politiet, mente at trafikksikkerhetsarbeidet ikke har den status det fortjener. Han tok til ordre for å vri vegmidler fra investering til vedlikehold, og mente dette var et politisk ansvar. Fra politiet ble det også vist til at ikke alle kjøretøykombinasjoner var egnet for norske vinterveger, og foreslo elektronisk skilting, bedre varsling til sjåførene om vegstengnnger og en mer differensiert og hyppigere stenging av E136 gjennom Romsdalen.

Fra flere av deltakerne ble det sterkt tatt til orde for at verdifulle samlinger med fokus på framkommelighet, sikkert og vinterdrift og møter med vilje til løsninger ikke måtte ende opp i bare ”prat”, men i konkrete handlinger.