Når Statens vegvesen må erverve boligen din for å få bygd en veg, kan dette oppleves som dramatisk. I det store og hele er det de samme reglene som gjelder for slike erverv som for andre erverv som er nødvendige for å få bygd vegen.  Det som er sagt om framgangsmåte, erstatningsutbetaling og lignende under de andre punktene, gjelder derfor også for boliginnløsning. Boliginnløsning er likevel såpass spesielt, at Statens vegvesen har utarbeidet et eget veiledningshefte. Om du går inn i dette, kan du finne svar på de mer spesielle spørsmål som melder seg når boligen din må erverves.

For å kunne foreta eiendomskjøp, er Statens vegvesen avhengig av bevilgninger. Disse vil vanligvis ikke foreligge før det er aktuelt å starte anleggsarbeidene. I de fleste tilfeller skjer dette 1 – 2 år etter at reguleringsplanen ble vedtatt. Ofte kan det imidlertid gå atskilling lengre tid mellom planvedtak og anleggsstart.  Å bo over lengre tid i en bolig som man vet skal rives, kan være en belastning. Det vil også som regel være vanskelig å få solgt boligen. Om du i det hele tatt får solgt, vil prisen ofte bli lavere enn den ville blitt uten vegplanen. 

For å hjelpe boligeiere ut av slike vanskelige situasjoner, har Stortinget vedtatt regler som gjør at de kan kreve at Statens vegvesen overtar boligen etter at reguleringsplanen er vedtatt. I slike tilfeller skal prisen svare til den markedsverdien boligen ville hatt dersom vegen ikke hadde kommet. Vilkåret for å kunne kreve boligen innløst etter disse regler er at boligen brukes av eieren som helårsbolig og at den var kjøpt før reguleringsplanen ble vedtatt.  

Reglene gjelder i utgangspunktet bare for riksveger. Det er opp til den enkelte fylkeskommune om reglene skal gjelde for fylkesveger.

Hvis du har rett til å kreve boligen din innløst etter disse reglene, men likevel ønsker å bo i den fram til den må rives, skal du ikke tape noe på dette. Når Statens vegvesen overtar boligen før anleggsstart, vil du få full erstatning etter de vanlige regler som gjelder for ekspropriasjon.