Øvre Sund bru er sammen med Kreftings gate tidligere regulert i reguleringsplanen "Morenelinjen": Parsell Øvre Sund bru og Kreftings gate, som ble stadfestet i 1985. Av ulike årsaker ble ikke bygging av prosjektet påbegynt.
Blant annet ble bygging av Bragernestunnelen etter ønske fra Drammen kommune prioritert foran Øvre Sund bru.
Fordi reguleringsvedtaket var mer enn ti år gammelt, valgte Vegvesenet å miljørevidere planen. Hensikten med en miljørevisjon er å vurdere eldre planer for å se om de tilfredsstiller dagens miljøkrav, og eventuelt foreslå planendringer for at disse kravene/målene skal kunne innfris. I forbindelse med miljørevisjonen av Øvre Sund bru ble det foretatt en vurdering av flere alternativer.
Vurdering av alternativer
I 1999 utarbeidet Statens vegvesen Buskerud en rapport som tok for seg følgende problemstillinger i forhold til Øvre Sund
bru:
Korridor for plassering av brua
To korridorer, kalt korridor A og korridor B, ble vurdert. Korridor A ble valgt fordi den innebærer ei bru som vil krysse
elva mer rettvinklet, en retning som også er bedre tilpasset det eksisterende bebyggelsesmønsteret. Videre ligger korridor
A lengre fra morenen ved Sundhaugen, slik at morenen i mindre grad vil bli berørt i denne korridoren. Korridor A er også det
alternativet som samlet sett ivaretar flest bygninger med kulturhistorisk verdi.
Tverrsnitt på brua
Det ble vurdert flere tverrsnitt:
I sitt møte 24. februar 2000 anbefalte Hovedutvalget for teknisk sektor i Drammen tverrsnitt 1. Dette tverrsnittet gir en
symmetrisk bru og passer godt inn i bybildet. Til gjengjeld byr det på en del trafikksikkerhetsmessige utfordringer i forhold
til å unngå konflikter i kryssområdene og at fotgjengere og syklister krysser kjørefeltene på brua.
Som grunnlag for den senere arkitektkonkurransen ble muligheten holdt åpen både for tverrsnitt 1 og tverrsnitt 2.
Alternativer for ilandføring av brua
Det ble vurdert flere alternativer for ilandføring av brua både på Hamborgstrøm (Bragernes-siden av elva) og på Grønland (Strømsø-siden
av elva).
Hamborgstrøm
For landingspunktet på Hamborgstrøm ble det vurdert både et såkalt stort byrom, som ville innebære at flere bygninger måtte
rives, og et lite byrom, som innebar riving av færre bygninger. Lite byrom ble valgt. I tillegg ble det bestemt at det skulle
bygges en femarmet rundkjøring med tilknytning til Øvre Storgate vest (kun innkjøring), den nye Bragernestunnelen, Vinjes
gate, Øvre Storgate og Øvre Sund bru.
Grønland
På Grønland ble det vurdert tre hovedalternativer for ilandføring av brua. Alternativ 1 innebar ei lang bru som gikk inn over
land og først ble avsluttet ved Kreftings gate. Dette alternativet ble forkastet blant annet av estetiske årsaker. Alternativ
2 innebar ei kortere bru som endte i en "kvartalsrundkjøring", det vil si at et kvartal med bebyggelse ble brukt som midtrabatt
i rundkjøringen. Denne løsningen ble også forkastet, blant annet av trafikksikkerhetsmessige årsaker.
Alternativ 3 ble valgt fordi det var tilfredsstillende både med hensyn til estetikk og trafikksikkerhet. Alternativet innebærer ei "kort" bru som ikke går innover land, kryssing av gata Grønland og en rundkjøring som knytter sammen Kreftings gate, Tilfartsveg vest, Nedre Eikervei og Øvre Sund bru. Det ble sett på tre varianter for krysset med gata Grønland, som er hovedtrasé for sykkel, men som når Kreftings gate er på plass ikke skal ha gjennomgående biltrafikk. Nøyaktig løsning for hvordan gående og syklende i gata Grønland skal kunne krysse den nye vegen fra Øvre Sund bru vil bli avklart i arbeidet med reguleringsplanen.
Løsningsprinsippene som ble valgt i forbindelse med vurderingen av ulike alternativer ble lagt som premiss for arkitektkonkurransen som ble gjennomført i 2000.