Miljøgevinst ved luftetårn - ofte stilte spørsmål

Hvordan virker tårnene?
Vifter i tårnene driver avgassene i trafikkretningen og opp i luftetårnene med en hastighet på 10–12 m/sekund. Det gir spredning og uttynning over et større område. Denne uttynningen sikrer luftkvaliteten i området. Lørentunnelen ventileres etter følgende prinsipper:

• Tårnet på Sinsen ventilerer det vestgående løpet av tunnelen
• Det østgående løpet i tunnelen ventileres via luftetårnet på Økern

Finnes det alternativ til luftetårn?
I mange tunneler blåses luften ut av tunnelåpningene. Da vil det være en vesentlig konsentrasjon av støvpartikler og avgasser rundt tunnelmunningen. Dersom en slik løsning skulle vært benyttet i forbindelse med Lørentunnelen måtte bolighus i Sinsen Hageby og barnehagen ved Aker sykehus rives. Derfor velges en løsning med tårn som løfter opp og tynner ut støv og avgasser over et større område.
 
Hva blir miljøgevinstene?
Beregninger viser at luftkvaliteten vil være innenfor nasjonale grenseverdier. Ring 3 i tunnel og det nye lokalvegnettet vil "eksportere" mindre støv og avgasser til nærområder enn dagens Ring 3. Lufta som ventileres ut fra tunnelen vil i svært liten grad øke nivået av svevestøv på bakkeplan der folk ferdes.
 
Blir luften renset før den slippes ut?
Erfaringene med forskjellige typer renseteknologi i tunneler i Oslo er at effekten er liten i forhold til reduksjon i utslipp av støv og gasser. Videre er driften kostnadskrevende både med hensyn til vedlikehold og el-forbruk. Hyppig vasking av gater, vegskuldre og tunneler i vinterhalvåret er avbøtende tiltak som kan bidra til god luftkvalitet i området.
 
Har tunnelluften konsekvenser for områder lenger unna?
Luftkvaliteten avhenger av værforhold og vindretninger. Overskridelser av nasjonale mål forekommer i Oslo primært om vinteren. Tunnelluften som ventileres ut av tårnet uttynnes raskt. "Eksport" av forurenset luft til området rundt er relativt begrenset.