Finansiering

I 2005 ble det etter initiativ fra de berørte kommunene utarbeidet en mulighetsstudie for delvis bompengefinansiering av E16 Sandvika-Hønefoss. Med bakgrunn i mulighetsstudien vedtok kommunene i 2006 at det ønsker at det jobbes videre med prosjektet basert på delvis bompengefinansiering. I Nasjonal transportplan 2010-2019 legger Regjeringen opp til at det i perioden 2010-2013 blir utarbeidet planer for E16 Skaret-Hønefoss, og at finansieringsløsninger blir vurdert i dialog med lokale myndigheter.

Mulighetsstudie
I regi av ”Samarbeidsforum E16 Sandvika-Hønefoss” tok kommunene Ringerike, Hole og Bærum i 2004 initiativ overfor Statens vegvesen for å starte et prosjekt som skulle vurdere mulighetene for snarest mulig utbygging av E16 mellom Sandvika og Hønefoss.

Som følge av dette utarbeidet Statens vegvesen en mulighetsstudie (forhåndsvurdering) for delvis bompengefinansiering av vegen. I analysen ble det lagt til grunn at E16 mellom Kjørbo (Sandvika) og Wøyen ivaretas gjennom Oslopakke 3. Videre ble det lagt til grunn at parsellen Wøyen-Bjørum ville bli bygget i årene 2005-2009 med dels statlige midler og dels bompenger fra Oslopakke 1. (Denne strekningen ble åpnet i 2009.)

Mulighetsstudien tar derfor for seg den gjenstående strekningen fra Bjørum i Bærum kommune, gjennom Hole kommune og fram til Hønefoss i Ringerike kommune. Mulighetsstudien viser at med de forutsetningene som ble lagt til grunn, lar E16 på strekningen Bjørum-Hønefoss seg realisere med delvis bompengefinansiering. Mulighetsstudien kan lastes ned nederst på siden.

For å kunne gjøre mulighetsstudien, var det nødvendig å ta utgangspunktet i et eksempel på en vegløsning. Strekningen Bjørum-Skaret var på dette tidspunktet under planlegging, og det ble tatt utgangspunkt i de to planlagte løsningene som på det tidspunktet ble vurdert å være mest aktuelle. For strekningen Skaret-Hønefoss forelå det ingen plan. Det ble derfor tegnet en mulig veglinje på denne strekningen. Det understrekes imidlertid at vegløsningen som ble lagt til grunn for strekningen Skaret-Hønefoss i mulighetsstudien bare er et eksempel på en veglinje. Det er ikke vedtatt noen vegtrasé for denne strekningen, og planleggingen som nå skal gjøres er ikke bundet av traseen som ble lagt til grunn i mulighetsstudien. Trasé bestemmes gjennom de politiske vedtakene av kommunedelplan i Hole og Ringerike kommuner.

Politisk behandling av mulighetsstudien
De berørte kommunene Bærum, Hole og Ringerike fattet vinteren 2006 alle følgende vedtak:

• Kommunestyret ber om at det arbeides videre med sikte på en forsert utbygging av E16 på strekningen Sandvika-Hønefoss i henhold til de formelle prosedyrer som gjelder for bompengeprosjekter slik som beskrevet i Statens vegvesens Håndbok 102 ”Bompengeprosjekter”.
• Kommunestyret ser det som vesentlig at det benyttets et prinsipp for innkreving av bompengeavgift som skjer automatisk slik at trafikkanter kun betaler for den del av vegnettet som benyttes og at bruk av lokalvegnettet ikke blir avgiftsbelagt.
• Kommunestyret slutter seg til den foreslåtte parsellinndeling og utbyggingsrekkefølge:
            1. Bjørum-Skaret
            2. Rørvik-Stein
            3. Stein-Hvervenmoen
            4. Skaret-Rørvik
• Statens vegvesen bes legge konklusjonene fra mulighetsstudien til grunn for arbeidet med neste revisjon av NTP Nasjonal Transportplan for perioden 2010-2019.
• Saken videresendes til behandling i de berørte fylkeskommunene idet det bes om at en slutter seg til at utbyggingen av E16 på strekningen skjer i henhold til konklusjonene i mulighetsstudien og i tråd med denne anbefaling.

Senere i 2006 fattet både Akershus og Buskerud fylkeskommune tilsvarende vedtak.

Omtale i Nasjonal transportplan 2010-2019
I Stortingsmelding nr. 16 (2008-2009), Nasjonal transportplan 2010-2019 (s. 235) står følgende om E16:

Den gjenværende strekningen mellom Skaret og Hønefoss har svært variabel standard. Det foreligger ingen konkrete planer for utbygging av denne strekningen. Regjeringen legger derfor opp til at det i løpet av perioden 2010-2013 blir utarbeidet planer for strekningen og at finansieringsløsninger blir vurdert i dialog med lokale myndigheter.

Med bakgrunn i dette vil det i årene framover bli jobbet parallelt med planlegging av vegen og finansieringsløsninger.