(Debattinnlegg i Adresseavisen 20.8.10) Kollektivfeltene virker, men vi må se flere tiltak i sammenheng for å få full effekt. Uansett tiltak er vi avhengig av at flere velger andre reisemåter enn bilen om vi skal løse Trondheims transportutfordringer. [20.08.2010]
Det har den siste tiden vært en del oppslag om effekten av de gjennomgående kollektivfeltene som ble innført i Trondheim i 2008. Det kan være nyttig å få belyst noen flere sider av dette.
Stadig økende biltrafikk, flere lyskryss og dårlig framkommelighet for busstrafikken, spesielt i Elgeseter gate som ikke hadde kollektivfelt, var årsak til at hastigheten for kollektivtrafikken ble dårligere år for år. 5 km nye kollektivfelt ble derfor innført 30. juni 2008.
Effekten ble raskt en merkbar forbedring i framkommeligheten for busstrafikantene. Den jevne årlige nedgangen på ca. 1 km/t i hastighet på de såkalte stambussrutene, ble snudd til en økning på ca. 1 km/t. I sentrumsområdet økte hastigheten med 16 % i morgenrushet og 25 % i middagsrushet. Målet i Miljøpakken er 25 % innen 2010. Misnøyen med de nye kollektivfeltene var stor i startfasen. Dette snudde seg raskt. Siste måling viste at 63 % var fornøyd med kollektivfeltene.
Framkommeligheten for kollektivtrafikken er fortsatt ikke god nok. Men ikke alt kan løses med kollektivfelt. I byer er normalt 25 % av reisetiden på buss knyttet til holdeplassene. Et effektivt billetteringssystem med for eksempel påstigning ved alle dører og minst mulig kontantbetaling om bord i bussen, vil være et viktig forbedringstiltak. Et slikt system er under planlegging. Videre er ca. 20 % av reisetiden venting foran lyskryss. Det nye bussprioriteringssystemet som Statens vegvesen er i ferd med å bygge ut i Trondheim, vil bidra til å redusere denne ventetiden.
En del av problemene i oppstarten med de nye kollektivfeltene var at enkelte personbilister ble utålmodige i lyskryssene, kjørte ut i kryssene før det var klart i det kjørefeltet de skulle inn i, og dermed ble stående og sperre både for annen biltrafikk og busstrafikk. Dette har bedret seg noe, men skjer fortsatt jevnlig i flere kryss, spesielt i Midtbyen.
Gjennom markedsundersøkelser vet vi at nesten halvparten av reisende med bil til/fra jobb og studier, har alternative reisemåter til å kjøre alene i egen bil. Buss og sykkel framholdes som de mest aktuelle reisealternativene.
Ikke alle kan parkere bilen, men jo flere som velger å sette igjen bilen av og til, desto bedre blir framkommeligheten for alle.
Avdelingsdirektør Ingvar Tøndel i Statens vegvesen