Vi bygger ikke en bru for enhver pris – men alle valg har en pris

Podcasten er et prosjekt i faget «Humanister i praksis» ved NTNU, og tema for året er Humaniora som ressurs for økt havforståelse i samfunnet.

Du kan lytte til podcasten Svelefri E39 på Spotify

Fra fortid til fremtid

I fire episoder fordyper tre studenter fra humaniora (historie, litteraturvitenskap og engelsk) seg i viktige spørsmål knyttet til det å erstatte ferjer med bruer. Podcasten har de laget i samarbeid med Statens vegvesen, hvor sjefingeniør Arianna Minoretti forklarer hvordan Vegvesenet jobber, og hvilke vurderinger som tas med i beslutningsgrunnlaget frem mot byggingen av en bru.

– Det har vært et spennende og interessant prosjekt å delta i, og en lærdom jeg tar med meg videre er at det er viktig å sikre god dialog og kommunikasjon med befolkningen i tidlig fase av prosjekter, for å gi dem en forståelse av alternativene vi vurderer, og hvordan det vil virke inn på natur, miljø og fremkommelighet. Det vil også være nyttig for oss å lytte til lokalbefolkningen som har historisk lokalkunnskap. Endringer har ikke bare en teknisk, fysisk side, men emosjonell side som også er viktig å ta hensyn til, sier Minoretti.

De tre studentene har alle en lokal tilknytning til Trøndelag og øysamfunnene på kysten, og de deler egne erfaringer og oppfatninger av hva ferjer og bruer betyr for lokalsamfunn. I episode 1 handler det om individet, og de snakker om hva det betyr for lokalsamfunn at bruer blir etablert. I noen tilfeller vil det bety at samholdet på øyene går i «oppløsning», fordi man ikke lenger er like avhengige av hverandre når øyene knyttes til fastlandet, og det fører til store demografiske endringer, i andre tilfeller fører bruer til at flere velger å bli boende på øya, mens i andre tilfeller velger folk å flytte til byen, men beholde boligen på øya som hytte. Mange interessante perspektiver belyses i denne episoden, og de tre studentene filosoferer over endring generelt. Som studentene oppsummerer; brubygging har en metaforisk side; det handler ikke bare om å knytte sammen øyer, men om å bygge bruer mellom folk.

– Det er viktig for oss å kommunisere på et klart språk som folk flest kan forstå, ikke alle er ingeniører, og vi ønsker å involvere «folk flest» og gi god informasjon, poengterer Minoretti.

Norge- en kystnasjon med sterke følelser knyttet til havet

I episode 2 av Svelefri E39 trekkes historiske linjer til Norge som kystnasjon, fra vikingtid og frem til i dag. Vi har ikke alltid hatt veier i Norge, men havet har vært en viktig transportåre for frakt av mennesker og gods i alle år. Hva betyr det at vi velger bort havet som transportåre og velger å bygge mer vei? Hva med en ferjefri E39? Er det et eksempel på at Norge er i sterk endring? I denne episoden reflekterer studentene over utvikling som sådan- vi er i stadig endring, og vi har andre behov som nasjon i dag enn vi hadde for tusen år siden. Samfunnet er i stadig utvikling, men er det bra eller dårlig? Vi er opptatt av andre tema i dag enn vi var for bare femti år siden, i dag er vi for eksempel mer opptatt av klima og bærekraft enn vi var før. I denne episoden konkluderer studentene med at det historiske perspektivet er viktig å ta med seg – også inn i fremtiden. Endringer vil alltid medføre «smerte» - men når man ser tilbake i tid har endringer ført til positive resultater – ikke bare negative.

– Det blir spennende for oss å se tilbake på prosjektet i 2050, hva tenker vi da? Vi visste ingenting, eller dette gikk så mye bedre enn forventet- eller dette gikk så mye dårligere enn forventet, reflekterer studentene.

– En ting jeg kjenner på selv er at vi som nasjon er enormt stolte over havet, og at vi på mange måter er pionerer. Det at ny teknologi på bruer på E39 bygger på teknologi og erfaringer fra oljebransjen gjør at jeg kjenner på en slags nasjonal stolthet, påpeker en av studentene.

Miljøpåvirkning er et element i vurderingene

Ferjefri E39 er mer enn samfunnsøkonomiske nytteberegninger og fakta om bruteknologi – hva vil bruene på E39 si for klima og miljø? Miljø er tema for episode 3 av podcasten Svelefri E39.

Arianna Minoretti utdyper litt om arbeidsmetoden rundt vurderingen av hvilke brualternativer som kan være aktuelle. Hun forklarer at på fjordkryssingsprosjektene er det ulike varianter av flytebruer som er aktuelle; enten det er flytebruer på flytepongtonger, hengebruer på flytende tårn eller nedsenkede rørbruer. Hun forklarer hvordan miljøpåvirkning og klimaregnskap er kriterier i vurderingen frem mot et valgt alternativ.

– Hver av konstruksjonene har ulike fordeler og ulemper, og det ligger faglige vurderinger bak enhver anbefaling, vi skal vurdere hvilken løsning som er best egnet for den enkelte fjord, forklarer hun.

– Hver løsning har sine fordeler og ulemper, og det er viktig for oss å inkludere aspekter som miljøpåvirkning, materialvalg som gir lavest CO2-utslipp både i bygge-, og vedlikeholdsfasen i hele bruas levetid som skal være minst hundre år. Kunnskap om dyreliv og biologisk mangfold er viktig for å kunne ta de riktige beslutningene, og den kunnskapen skal være med oss helt fra startfasen av alle prosjektene vi vurderer, understreker hun. Hver løsning har sine unike fordeler og ulemper og det finnes ikke alltid en fasit. I hvert prosjekt inkluderer vi alltid nullalternativet; altså å ikke utføre noen endring. Altså; vi bygger ikke en bru for enhver pris, vi velger kun å bygge bru dersom vi mener at det er det beste alternativet! Alle valg vi tar er et teknologisk valg, men ikke kun et teknisk valg, sier Minoretti.

Klimapositiv bru hadde vært kuult!

I siste episode av Svelefri E39 oppsummerer studentene hva de har lært, og filosoferer over fremtiden:

– Endringer fører til smerte fordi dynamikken på øya blir annerledes, men jeg har et annet perspektiv enn mine foreldre og besteforeldre – noe som viser at holdninger endrer seg gjennom generasjoner. Ja, jeg synes det er kjempehyggelig å ta ferja og spise svele, men om jeg får en bru som betyr at jeg kommer meg raskere frem og som alltid er åpen uavhengig av om det er høye bølger, vil jeg da savne ferja? 

– Det er interessant å høre hvordan Vegvesenet jobber, og at de til og med har en nullvurdering, det visste jeg ikke. Det at Vegvesenet jobber over mange år med planlegging og har medvirkningsprosesser, det visste jeg ikke om. Men jeg håper at Vegvesenet vil bli flinkere til å lytte til og kommunisere med «folk flest» og gjøre informasjon tilgjengelig, så de kan få kunnskap uten å lese medieoppslag som ofte har en negativ vinkling, sier studentene.

– Jeg tenker at det er viktig å rydde opp i fordommene, oppsummerer Arianna Minoretti:

Folk er ikke alltid negative til endringer, og ingeniører ønsker ikke alltid å bygge bruer. Vår oppgave er å finne den beste løsningen for folks behov, vi jobber for å sikre gode løsninger for fremtidens transport av mennesker og gods. Vi gjennomfører mulighetsstudier for hver kryssing for å forstå hvilke løsninger som er mulige, og til hvilken pris. Hvis vi ikke kan rettferdiggjøre behovet for å bygge en bru, så gjør vi ikke det, sier hun.

– Og ulempene er ikke bare kostnadene knyttet til konstruksjonen. De er påvirkningen på miljøet, på klimaet, kanskje også den visuelle påvirkningen, eller på det historiske eller kunstneriske eller kulturelle samfunnet, tilføyer hun.

– Veien videre er bedre dialog mellom ingeniører og folk flest, svaret er ikke svart/hvitt, det er mange nyanser og det vi jobber mot er å finne den beste løsningen for hvert enkelt tilfelle. Alle alternativer innebærer kompromiss, og en kombinasjon av faglige, tekniske vurderinger og lokalkunnskap. Derfor er det viktig med dialog – og å rydde unna fordommer. Det er den eneste veien inn i fremtiden, sier hun.

– Jeg er alltid skeptisk, og er ikke helt overbevist, men er i det minste mer positiv til bruer nå enn jeg var før jeg startet prosjektet, sier en av studentene: hvis vi bygger en rørbru i Norge kan det revolusjonere brubygging både i Norge og i andre land, men uansett vil jeg at vi skal bygge så klimavennlig som mulig. Hadde vi i tillegg bygget klimapositiv bru hadde det vært kuult!

Du kan lytte til podcasten Svelefri E39 på Spotify