De fleste tunneler i Norge bygges i solide bergarter og den mest benyttede drivemetoden er boring og sprengning. Tunneler bygges av flere grunner: I byer for å sikre god trafikkavvikling og få trafikken bort fra der folk bor. I rasfarlige områder er ofte tunneler beste alternativ for å sikre trafikantene og åpen veg. Tunneler blir ofte brukt til fjordkryssinger der det er for langt å bygge bru. Ved nybygging av veg er ofte tunneler eneste løsningen for å tilfredsstille den stive linjeføringen til nye veger.

Generelt har vi i Norge bygget kostnadseffektive tunneler med bruk av berget som byggemateriale. Berget er generelt sikret med bolter og sprøytebetong. Krav til tunnelers sikkerhet og estetikk er endret kraftig de siste årene. Det settes i dag store krav til utforming av tunnelen, både visuelt og sikkerhetsmessig.

Dette gir nye utfordringer i form av vann- og frostsikring, brannsikring, elektroteknisk utstyr, vedlikeholdsvennlige flater og sikkerhet på alle plan.

Til nå er det bygget godt over 1100 tunneler, hvorav over 30 er undersjøiske og flere er under planlegging og bygging. Høytrafikktunneler finnes stort sett i Oslo, der årsdøgntrafikken (ÅDT) i sentrumstunnelene er opptil 100 000. De fleste tunnelene har relativt lav trafikk. Gjennomsnittlig ÅDT på riksvegtunnelene er rundt 5 000 kjøretøy.