Oslo kommune, Akershus fylkeskommune, Jernbanedirektoratet og Statens vegvesen underskrev avtaleforslaget onsdag. Avtalen – som gjelder for årene 2017–23 – skal nå videre til politisk behandling.

Tidligere har bare Trondheim kommune og Sør-Trøndelag fylkeskommune – for Trondheim by – inngått en slik avtale.

Alternativer til privatbil

– Prosjektene og tiltakene i avtalen skal bidra til at veksten i persontransporten skal tas med kollektiv, sykling og gåing. De skal også sikre bedre framkommelighet totalt sett. Det skal spesielt tilrettelegges for attraktive alternativer til privatbil, heter det i avtalen.

Prosjektene i bymiljøavtalen finansieres gjennom lokale bidrag og bompenger fra Oslopakke 3 og belønningsmidler og midler til bymiljøavtaler over statsbudsjettet. Avtalen omfatter også konkret 50 prosent statlige finansiering av Fornebubanen.

Oslopakke 3 vil være en del av bymiljøavtalen.

Satsing på kollektivprosjekter

Jernbaneinvesteringer inngår også i avtalen og fullfinansieres av staten, som statens viktigste bidrag til utvikling av et helhetlig kollektivsystem.

Jernbanen skal fortsatt være grunnstammen for store deler av kollektivtrafikktilbudet i Oslo og Akershus.

– En videreutvikling er en forutsetning til å nå målet om nullvekst. Det skal utvikles et helhetlig, attraktivt kollektivsystem med vekt på knutepunkts- og tettstedsutvikling, heter det i avtalen.

I avtalen ligger Fornebubanen inne som et fylkeskommunalt infrastrukturprosjekt med statlig tilskudd på 50 prosent. Bymiljøavtalen forutsetter at tidligere avklaringer om finansiering og ansvarsdeling videreføres.

Etter den kommende behandlingen av Nasjonal transportplan 2018–29 vil bymiljøavtalen bli revidert. Da er det fra Oslo og Akershus sin side aktuelt å forhandle om statlig delfinansiering av andre kollektivtrafikkprosjekter som nytt signal- og sikringsanlegg og ny sentrumstunnel for t-banen, samt baneløsning for Nedre Romerike.

Partene er også enig om at ulike ambisjoner og målsettinger mellom staten, Oslo og Akershus når det gjelder reduksjon av klimagassutslipp, vekstbehov for kollektivtransport, sykkel og gange og reduksjon av biltrafikk skal vurderes når avtalen revideres.

Sikre riktig arealutnyttelse

Bymiljøavtalen legger til grunn at Regional plan for areal og transport i Oslo og Akershus, som ble vedtatt i desember 2015, skal være førende for den kommunale arealplanleggingen og -forvaltningen. Det skal arbeides videre med sikte på en byutviklingsavtale.

Avtalen legger opp til høy arealutnyttelse ved eksisterende og nye kollektivtrasèer, samt å utvikle et sammenhengende nett for gående og syklende med god adkomst til kollektivsystemet. Det skal også planlegges for og gjennomføres knutepunktutvikling.

Den samlede effekten av bymiljøavtalen skal fortløpende måles og dokumenteres gjennom trafikkutviklingen, klimagassutslipp og indikatorer for arealbruk og parkering.