Flere tiår med feiltolkning av lovverket har ført til at bare et fåtall byer og tettsteder i Norge har vært skiltet med stedsnavn på samisk. Nå vil Vegvesenet rydde opp og bestiller en rekke skilt med samiske stedsnavn som snarest mulig skal skrus opp.

Vet ikke hvor mange skilt det dreier seg om

Hittil har det nesten bare vært skiltet på norsk i kommunene rundt om i landet, selv om også de samiske språkene er offisielle språk i Norge. Vegvesenet har ikke oversikt over hvor mange skilt som mangler, eller hva det vil koste å rette opp feilen.

Avdelingsdirektør Jacob Trondsen i Vegdirektoratet bekrefter at Vegvesenet har fulgt feil praksis ved å overlate til kommunene å avgjøre om det skulle skiltes på samisk i kommunen. Det har ført til at få steder fikk samiske skilt.

– Dette er noe vi vil følge opp så snart som mulig, bekrefter Trondsen.

Loven er klar, samiske og kvenske navn skal brukes i kart og på skilt

Stedsnavnloven §9 Bruk av stedsnavn, andre ledd slår fast at samiske og kvenske stedsnavn som brukes av folk som bor fast, eller har næringsmessig tilknytning til stedet, skal brukes av det offentlige på kart, skilt, i register sammen med eventuelt norsk navn.

Statens vegvesen beklager at de ikke har skiltet i tråd med Stedsnavnloven.

– Dette er ikke tilfredsstillende og noe vi beklager. Det kan også se ut som om vi ikke har fulgt opp lovens bokstav og hensikt, sier Trondsen.

Nå ber Trondsen kommunene om hjelp til å finne ut hvilke steder som skal skiltes.

Sametinget: – En stor seier

Det er en stor seier for de samiske språkene. Et virkelig gjennomslag, Vi kommer til å se en oppblomstring av samiske stedsnavn, mener sametingsråd Lars Filip Paulsen.

Han peker på at vi ikke må undervurdere hvor stor personlig betydning det er for samer å få se sine stedsnavn synlig i offentligheten.

– Det er utrolig viktig å synliggjøre at det finnes samisk befolkning i området, og at man får aksept for det. Et steg i riktig retning for å akseptere at det finnes samisk befolkning på stedene.