[an error occurred while processing this directive]
   

Rv. 4

Hovedmeny

Hovedside

Prosjektets mål

Fremdriftsplan

Trafikksikkerhet

Miljø

Områdets historie

Finansiering

Kontaktinformasjon

 

Nøkkelfakta

Status

Delprosjekter

Områdets historie

Hadeland
Kommunikasjoner
Lunnerbyen og Gran sentrum

Vestre Toten
Eina
Raufoss

 

Hadeland
De eldste spor etter mennesker i området Lunner/Gran er fra yngre steinalder. Vi kjenner ikke boplasser fra denne perioden i området, men det er gjort enkelte løsfunn av flintdolker og økser av ulike slag. I jernalderen (ca 400 f.Kr. - ca 1000 e. Kr.) var det en relativt tett bosetting, og området midt i lia ble tatt i bruk som dyrkingsjord. Disse midtligårdene, som ligger på ca 300 moh, lå godt til for sol og utsikt og med passe avløp for vann. Her finnes noe av den beste dyrkingsjorden på Hadeland. Fra romertid (ca 0 - 400 e.Kr.) finnes det en mengde rike gravfunn, blant annet godt utstyrte våpengraver. Mange av gårdene i området har navn som går tilbake til jernalderen, og foruten de gravhaugene som finnes på flere av gårdene i dag, har vi opplysninger om fjernete gravhauger. De faste fornminnene ligger oftest på midtligårdene langs de gamle allfarvegene.

Kommunikasjoner
Fra gammel tid gikk Den Bergenske Kongevegen gjennom Hakadal, Lunner og søndre del av Gran fram til Granavollen. Den gikk i åsen på østsiden av Viggadalen, øst for Hvaltoppen, fram til Hov-gårdene og ned til Vassenden (Hofsbro), og videre opp mot Granavollen langs Skiakergutua. Etter 1818 ble ny Kongeveg lagt om Ringerike, Jevnaker til Granavollen og vegen om Lunner ble nedgradert. I dag er vegen om Ringerike definert som Pilgrimsleden.

I 1860-åra ble det bygd ny hovedveg, Hadelandchausséen, i dalbunnen, og gjennom dagens Storgate i Vassenden (Gran sentrum). Skysstasjonen på Sand lengst sør i utbyggingsområdet for rv. 4 Roa – Jaren ble et viktig knutepunkt, med veg til Jevnaker og bygdevegen til Oppdalen opp østlia.

Lunnerbyen og Gran sentrum
Mot slutten av 1800-tallet var det små tettdannelser ved Sand, Volla og Hofsbro, som alle lå ved chausséen. Her var handel og småindustri, skysstasjoner og skysskaffere, og på Sand lå kommunelokalene til Lunner kommune. Anlegget av jenbanestasjonene Lunner og Gran kom til endre dette. Rundt Lunner stasjon vokste Lunnerbyen fram, og hit flyttet kommuneadministrasjon. Gran stasjon ble liggende like sør før Hofsbro. Da stasjonen ble anlagt kom tettstedsbebyggelsen til å strekke seg lenger sør på østsiden av denne, og her kom det flere butikker, overnattingssteder, kino m.m. Stasjonsbyen ble kalt Vassenden – i dag Gran sentrum.

Med anlegget av jernbanen ble Hadeland knyttet nærmere hovedstaden. Salget av jordbruksprodukter økte, og meieriene ble flyttet til stasjonsbyene. Den største tettstedsbebyggelsen er i dag knyttet til området ved Gran stasjon. Langs vegene fram til Gran har det vokst fram mer eller mindre spredt boligbebyggelse, og i de seinere tiåra er det utbygd flere mindre boligfelt i området. Ellers er det spredt boligbebyggelse langs eksisterende rv. 4.

                                                                                         Til toppen av siden



Vestre Toten
Eina

Tettstedet Eina har sannsynligvis fått navnet sitt fra jernbanestasjonen som fikk det samme navnet som vatnet Eina. Gjennom tidene har navnet Eina som noen mener opprinnelig var navnet på ei lita elv, hatt mange ulike skriveformer, bl.a. Ejner. Det hevdes å ha vært bosetning før kristen tid langs Einavatnet, men først tidlig på 1900- tallet ble det bygd mange nye hus på Eina. Dette skyldes jernbanen som åpnet i 1902 og førte med seg både nye innbyggere, bygging av hotell, kafeer og butikker. Det rådet både optimisme og tro på framtiden. Anleggsarbeiderne og jernbanefolkene var uten tvil det økonomiske grunnlaget for stasjonsbyen Eina som stadig vokste seg større utover på 1900-tallet. Eina stasjon ble et viktig og travelt knutepunkt for både gods- og persontrafikk i mange tiår.

Raufoss
Den første bebyggelsen nede ved Raufossen var antakelig et lite kvernhus med kvernkall som ruslet og gikk en tid på året. Etter hvert vokste virksomheten og mølleren måtte bo fast ved kverna. Slik oppsto antakelig den spede bebyggelse til det som skulle bli Røefossen gård. Den eldste nedtegnelsen om Røefossen gård skriver seg fra 1658, da gården var krongods. Men gården er sannsynligvis mye eldre enn som så.

Året 1854 er på en måte et merkeår i stedes historie. Da ble det bygget en etter forholdene stor ljåsmie på elvesletta sør for gården. Det var den første begynnelse til industri på Raufoss. Smeden bygde seg også noe senere boligen Smedshammer oppe på bakken over elva. Boligen står fortsatt, og er sammen med hovedbygningen på Raufoss gård den eldste bebyggelsen på Raufoss.

I 1873 ble Rødfos Tændstikfabrik ble etablert. Fyrstikkfabrikken gikk konkurs etter noen år, men i mellomtida ble det bygget boliger for arbeiderne. Tre store arbeiderboliger hver med 8-10 leiligheter ble reist der som RA-løkka nå er. På østsida av elva lå et lite hus som ble kalt Brubakken, og her bodde stedets baker. Landhandleri ble også åpnet i kjelleren på et av husene på Raufoss Gård.

I 1895 kjøpte Den norske Stat Rødfos Fyrstikkfabrikk med tilhørende eiendommer, deriblant vannfallet og gården, og i 1896 startet Rødfos Patronfabrikk opp. Da ble statens lager og produksjon av ammunisjon flyttet fra Akershus festning til Raufoss. Mange av arbeiderne måtte også følge med hit til Raufoss. "Innvandringen" av arbeidere fra Kristiania, og en økning i antall arbeidere i årene framover, gjorde at det ble behov for flere boliger.

Meieri, landhandleri og hotell ble bygd, og det ble opprettet postkontor. Hovedvegen gjennom Raufoss ble bygget i 1880-åra, og i 1901 var jernbanen lagt fram til Raufoss, men allerede året etter var den ferdig helt til Gjøvik. I 1905 ble det startet opp barneskole på Brubakken. Kirkegården ble innviet i 1897, og litt senere ble det også reist et kapell. Raufoss kirke ble først bygget i 1939.

Industrisamfunnet Raufoss fortsatte å vokse. Etter hvert ble det anlagt flere boligområder, først i Tollerud, men siden også i Vestrumenga og Grimåsskogen.
Det er fabrikkens virksomhet i det siste hundreåret som har formet Raufoss-samfunnet til slik det er i dag. I dag er fabrikkområdet fremdeles den største arbeidsgiveren, nå som Raufoss Industripark med ca 40 bedrifter og 3000 ansatte. Hvert år ruller 10.000 vogntog inn og ut av industriparken, denne trafikken vil fra 2006 i all hovedsak gå via nye rv. 4 og spare Raufoss sentrum for miljøplager og trafikk.

                                                                                         Til toppen av siden

 


Støyinformasjon fra Statens vegvesen

   
Rapporter

Bilder, kart og illustrasjoner

Presserom

Nytt om Rv. 4

Lenker

Entrepriser

Andre vegprosjekter