–Dette er et pilotprosjekt som hittil kun er gjort i litt større skala ett annet sted i Norge knyttet til vegutbyggingen, nemlig langs E6 ved Åkersvika på Hamar, forteller Tore Bjørkøyli i Statens vegvesen.

90 meter bred «gate»

Økologisk kompensasjon kan utvikles til å bli et bra verktøy i planleggingen, men vi trenger prosjekter hvor vi kan høste erfaringer fra, understreker han.

I slutten av april valgte Regjeringen trase for E16 og Ringeriksbanen fra Bymoen til Styggedalen. Det ble den såkalte Helgelandsmoenlinja. Prosjektet som omfatter en opptil 90 meter bred sone for dobbeltsporet jernbane og fire felts motorveg går gjennom en region med store naturverdier, blant annet ulike kalkskoger og svært verdifulle våtmarksområder i Tyrifjorden våtmarksystemer.

Vil redusere tap

Tyrifjorden våtmarksområder er et av de mest verdifulle naturområdene og økosystemene i hele Norge. Samferdselsdepartementet har derfor bestemt å utrede mulige kompenserende tiltak for å redusere tap av verdifull natur.

Såkalt økologisk kompensasjon er helt nytt i Norge i forbindelse med utbygging av store samferdselsprosjekter. Slike kompensasjonstiltak har vært utført med gode resultater blant annet i forbindelse med utbyggingen av Botniabanen ved Umeå i Nord-Sverige.

I Vegvesenregi

Onsdag kveld hadde Fellesprosjektet invitert til informasjonsmøte med grunneiere i Hønefoss. Rundt 30 grunneiere fra Helgelandsmoen og tilstøtende områder stilte på møtet med stor interesse og engasjement.

Statens vegvesen leder kartleggingen av mulige arealer for kompenasjonstiltak for naturmangfold i en innledende fase. Fra Statens vegvesen stilte Tore Bjørkøyli og Frode Nordang Bye, Eldfrid Engen fra Fylkesmannens miljøvernavdeling og Rune Solvang fra Asplan Viak.

Store områder

Prosjektet er nå i en kartleggingsfase hvor et stort utvalg av arealer kartlegges. Etter feltsesongen vil det bli etterarbeid og siling av kartlagte arealer og utarbeidelse av rapport over aktuelle kompensasjonsarealer. Anbefalinger og vurderinger tas med videre inn i reguleringsplanen med konsekvensutredning for fellesprosjektet Ringeriksbanen/E16. 

Arbeidet som har pågått siden februar i år er godt forankret gjennom en arbeidsgruppe med deltagelse fra Fylkesmannen i Buskerud, Miljødirektoratet, Vegdirektoratet, Jernbaneverket, Statens vegvesen, kommuner og konsulenter med spisskompetanse innenfor økologisk kompensasjon.

Vil avbøte skader

–Økologisk kompensasjon kan brukes der det ikke er mulig å unngå eller i tilstrekkelig grad redusere eller avbøte de skader på naturverdier som utbyggingen medfører. Man kompenserer de negative konsekvensene for berørte arealer ved å gjøre noe positivt for naturmangfoldet i andre områder, forteller Tore Bjørkøyli.

Prosjektet har også jobbet med økologisk kompensasjon av landskapsøkologiske effekter (indirekte påvirkning), på økosystemnivå og ulike organismegrupper med mest vekt på de vernede og foreslåtte vernede områdene i Tyridfjorden våtmarksystemer. Dette er spesielt krevende og komplisert tema som pilotprosjektet skal prøve å gi gode svar på.

Restaurering av våtmarker

Det er snakk om fysisk kompensasjon, ikke økonomisk kompensasjon. Eksempler på det kan være restaurering av våtmark, restaurering av bekker og elver, økning av grunnvannstanden for å gi arter og naturtyper bedre leveforhold, vern eller sikring av verdifull kalkskog, for å nevne noen eksempler.

Bruk av såkalt økologisk kompensasjon er ganske nytt i Norge, men har allerede vært utbredt internasjonalt i en del år.