Artikkelen er fra 2020, og innholdet kan være utdatert.

Arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet har gjort et nytt arkeologisk storfunn i forbindelse med vegprosjektet E39 Betna- Stormyra.

Dette er den andre og siste sesongen med arkeologiske utgravninger før Statens vegvesen kan starte byggingen av delparsellene E39 Betna-Hestnes og E39 Staurset-Stormyra.

Byggestart på første parsell, E39 Leirvika-Renndalen, er til høsten. På denne strekningen skal det bygges 4,8 km ny veg og her ble de arkeologiske undersøkelsene ble ferdigstilt i fjor.

Sjelden oppdagelse

I et gravfelt på Skeiet, som ligger innerst i Vinjefjorden i Heim kommune, fant arkeologene i fjor et såkalt «dødehus». En gang i løpet av vikingtiden ble en person gravlagt i et hus – et sjeldent funn som det hittil bare er oppdaget om lag 15 av i Norge.

Arkeologene startet utgravingene igjen 11. mai, og nå er det klart at de har oppdaget et nytt dødehus.

- Vi jobber i samme område som før, og vi forventet å finne flere graver på Skeiet ved Vinjeøra – spesielt fra vikingtiden. Men det at vi nå har funnet et nytt dødehus er et særdeles spennende og viktig funn, og det gir oss anledning til å studere dette fenomenet nærmere, sier Raymond Sauvage, prosjektleder ved NTNU Vitenskapsmuseet.

Det er vanskelig å gi et eksakt svar på hvorfor noen vikinger ble gravlagt i hus. Ifølge en artikkel på forskning.no trodde man tidligere at dette kunne ha praktisk betydning – for eksempel at de som ble gravlagt på denne måten hadde dødd mens det fremdeles var tele i bakken og at husene derfor fungerte som likhus. I dag mener forskerne at dødehus sannsynligvis har hatt en større symbolsk enn praktisk funksjon.

Bildet viser det nye dødehuset som er funnet på Skeiet. Huset er 3,5 ganger 2,5 meter og taket og veggene har forvitret med tidens tann. Funnstedet er ca. 50 meter fra dødehuset som ble oppdaget i fjor. Foto: Kristoffer Rantala, NTNU Vitenskapsmuseet
Bildet viser det nye dødehuset som er funnet på Skeiet. Huset er 3,5 ganger 2,5 meter og taket og veggene har forvitret med tidens tann. Funnstedet er ca. 50 meter fra dødehuset som ble oppdaget i fjor. Sirkelen rundt huset er en fotgrøft, som ofte kan oppstå rundt gravhauger. Årsaken til at fotgrøften ser mørkere ut, er at massen for å bygge gravhaugen er tatt herfra. Når fotgrøfta senere blir fylt opp med dyrkingsjord kan den fremstå slik som her - som en mørk sirkel mot den lysere jorda rundt.

Sirkelen rundt huset er en fotgrøft, som ofte kan oppstå rundt gravhauger. Årsaken til at fotgrøften ser mørkere ut, er at massen for å bygge gravhaugen er tatt herfra. Når fotgrøfta senere blir fylt opp med dyrkingsjord kan den fremstå slik som her - som en mørk sirkel mot den lysere jorda rundt.

Viktig kunnskap om vikingene

Undersøkelsene i traséen til nye E39 Betna-Stormyra har så langt ført til flere interessante funn. I det store gravfeltet på Skeiet ble det i fjor også avdekket en dobbel båtgrav. En vikingkvinne som levde på 800-tallet hadde blitt gravlagt i en liten båt sammen med et kuhode og to store skålspenner i bronse. Kanskje ikke så uvanlig – men at kvinnen var gravlagt i samme grav som en mann med båt, sverd og spyd fra 700-tallet var svært sjeldent. En slik dobbelbåtgrav har aldri blitt avdekt i Norge tidligere.

Trolig får vi aldri et godt svar på hvorfor mannens grav ble gjenåpnet da de skulle gravlegge kvinnen som døde 100 år senere. Det prosjektlederen ved NTNU Vitenskapsmuseet derimot kan si med sikkerhet, er at gravfeltet ligger på en høyde med god utsikt over Vinjefjorden. Derfor var dette trolig en viktig gård på vikingtiden.

- Det er sjeldent at vi får muligheten til å undersøke et helt gravfelt som vi gjør nå på Vinjeøra. Vi får viktig informasjon om hvordan vikingene behandlet sine døde, og denne kunnskapen har stor verdi både nasjonalt og internasjonalt, sier Sauvage.

Satser mer på digital formidling

Siden forrige sesong ble avsluttet har arkeologene brukt høsten og vinteren til registreringsarbeid og nærmere undersøkelser av funnene. Sesongen som nå er startet vil vare ut august, men koronatiltak fører til noen endringer i utgravningsfeltene.

Det er ganske vanlig at mange stopper opp for å se på arbeidet som foregår, og noen tar også turen innom for å hilse på arkeologene. Situasjonen i år fører til at alle feltene er stengt for besøkende.

- På grunn av dette ser det ut til at vi ikke kan gjenta suksessen med åpen dag fra i fjor. Vi hadde over 250 besøkende, og skulle gjerne ha arrangert noe tilsvarende i år. Men slik føringene er i dag ser det ikke ut til at det blir mulig. I stedet prøver vi å styrke den digitale formidlingen vår, og har også begynt å snakke om det vil være mulig å ha en «digital åpen dag» – med en direktesending fra felten, sier Sauvage.

Han forteller at arkeologene savner den direkte kontakten med folk, og spesielt barn og unge.

- Besøk av skoleklasser har vi satset mye på tidligere, men vi snakker om det kan være mulig å få til en løsning der også. Kanskje legger vi opp til klasseromsundervisning senere. Det hadde i tilfelle vært veldig kjekt!

NTNU Vitenskapsmuseet legger fortløpende ut nyheter og bilder fra undersøkelsene på Facebooksiden «Arkeologi langs Vinjefjorden – E39». Gruppen har i skrivende stund over 1 200 medlemmer.

Fakta om prosjektet

  • E39 Betna–Stormyra er en samlet utbygging av tre strekninger som til sammen vil gi 26 km. ny veg med gul midtlinje.
  • Prosjektet er statlig finansiert med en styringsramme på ca. 2,1 milliarder kroner.
  • Før Vegvesenet kan gå i gang med byggingen av den nye europavegen er det krav om arkeologiske undersøkelser i traséen.
  • Det er tolv områder med automatisk fredede kulturminner i reguleringsplanene som ligger til grunn for arbeidet.
  • Utbyggingsprosjektet har et budsjett til disse kartleggingene på 46,5 mill. kr. 
Aktuelt for fylke(r): Trøndelag