Artikkelen er fra 2019, og innholdet kan være utdatert.

Ny E39 mellom Betna og Stormyra gir unik kunnskap om hvordan vikingene gravla sine døde.

I hele sommer har arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet jobbet med utgravinger i den framtidige veglinja på Skeiet ved Vinjeøra i Trøndelag. Prosjektleder Odd Helge Innerdal i Statens vegvesen har inntil 46,5 mill. kr på sitt budsjett som skal brukes til arkeologiske kartlegginger i hele prosjektet før anleggsmaskinene kan rykke inn og bygge veg.

Krav i reguleringsplan

Det er tolv områder med automatisk freda kulturminner i reguleringsplanene som ligger til grunn for prosjektet. Planene er vedtatt med krav om at det skal gjøres arkeologisk gransking før vegen kan realiseres.

- Over alle forventninger

På Vinjeøra var det gjort en kartlegging på 90-tallet som avdekket funn fra vikingtiden.

- Vi visste vi kom til å gjøre funn her, men omfanget av funnene er over alle forventinger, forteller Raymond Sauvage, som er NTNUs prosjektleder for utgravingene.

På haugen over Vinjeøra, med utsikt utover Vinjefjorden, har arkeologene møysommelig gravd fram spor etter en bosetting med langhus, smier og andre småhus. Litt lenger inn på området ligger det flere gravhauger. Det var her arkeologene fikk den største overraskelsen. I den ene gravhaugen fant de spor etter et hus. Slike dødehus er det bare funnet ca. 15 av i Norge før.

Prosjektleder Odd Helge Innerdal ved dødehuset på Vinjeøra
Dødehuset ble gravd fram av NTNU Vitenskapsmuseet sommeren 2019.

Ny kunnskap

- Vi kjenner jo til at folk ble begravd i båter. Slike graver har vi også funnet flere av her på Skeiet. Nå vet vi at noen også fikk med seg et hus i graven, sier Sauvage.

Til sammen forteller funnene de har gjort på Vinjeøra at det var større variasjoner i gravskikkene på den tiden enn de tidligere har visst.  I tillegg til dødehuset og båtgraver har de også funnet kistegraver og spor etter kremasjon.

Sjelden mulighet

Det er svært sjelden at arkeologer får mulighet til å undersøke et helt gravfelt slik de gjør på Vinjeøra.

– Dette vil kunne gi et løft for hele forskningen rundt vikingtiden. Særlig spennende er det å se så stor variasjon i hvordan de behandlet de døde, sier prosjektlederen ved NTNU.

Se filmen fra NTNU Vitenskapsmuseet om de dødes hus på Vinjeøra.

Raymond Sauvage og Odd Helge Innerdal ved spor etter en stolpe på et hus
Prosjektlederene fra hhv. NTNU og Statens vegvesen ved et stolpehull på Vinjeøra. Husene i yngre jernalder var bygd på stolper. Det er sporene av disse arkeologene bruker for å vurdere antall og størrelse på hus.

Over 800 funn

Så langt har arkeologene gjort i overkant av 800 funn på Vinjeøra. Om 14 dager pakker de sammen utstyret. Høsten og vinteren brukes til registreringsarbeid og undersøkelser. Til våren er de tilbake igjen for å fullføre utgravingene.

Vedtatt av Stortinget

KS2 for prosjektet er godkjent og stortingsproposisjonen om bygging av E39 Betna-Stormyra ble enstemmig vedtatt i Stortinget 20. juni i år. Prosjektet er en samlet utbygging av tre strekninger som totalt vil gi 26 km ny E39 med gul midtlinje. Vegen skal bygges i tre parseller:

  1. Betna-Hestnes, planlagt oppstart vår/sommer 2021 og planlagt åpnet i 2024.
  2. Leirvika-Renndalen, planlagt oppstart vår/sommer 2020 og planlagt åpnet høsten 2022.
  3. Staurset-Stormyra, planlagt oppstart våren 2022 og planlagt åpnet i 2024.
    Styringsrammen er 2,15 mrd. 2018-kr.
Utgraving av båtgrav på Skeiet.
Utgraving av ei båtgrav på Skeiet innerst i Vinjefjorden sommeren 2019. Foto: Anne Marit Øksenvåg Johansen
Aktuelt for fylke(r): Trøndelag