Kjell Håvard Belsvik (Foto:Silje Alvsaker)Kjell Håvard Belsvik (Foto:Silje Alvsaker)

- Vi har gjennomført målinger ved hjelp av vindmaster og bøyer som sanker inn værdata om vind, bølger, dønninger og strømninger. Dataene vi har samlet inn over fem år gir oss et godt bilde av hvilke lokale forhold som opptrer i Bjørnafjorden. Dette har vi tatt med i arbeidet med utvikling av flytebro over Bjørnafjorden, sier del-prosjektleder Kjell Håvard Belsvik.

Gode leverandører

Leverandører av målingene er DHI (bølger, strøm) og Norconsult (vind) (tidligere Kjeller Vindteknikk). I løpet av våren og sommeren vil målebøyer og vindmaster bli fjernet. Vegvesenet har svært god nytte av målingene og takker både DHI og Norconsult for godt samarbeid i måleperioden.

Forståelsesfulle sjøfarende

I måleperioden har bøyene på sjøen vært til hinder for deler av skipstrafikken i området. Vegvesenet vil takke for forståelsen fra Kystverket, Forsvaret, rutegående fartøy, fiskeri, fiskeoppdrett og andre som er blitt påvirket på ulikt vis. Vi har hatt hendelser der bøyer har blitt påkjørt av skip og sikkert medført bry og ulempe for de uheldige fartøyene. Sjøfarende har også vært til hjelp for oss i tilfeller der bøyer ikke har oppført seg slik de pleier å gjøre. Tusen takk for god hjelp til dere også. Det kan komme nye målebøyer i Bjørnafjorden-området, men i vesentlig mindre omfang enn hittil.

Fleksible grunneiere

Vindmålingene er gjort ved hjelp av vindmaster som er 50 m. høye. Disse er bardunert for tilstrekkelig stabilitet i ruskevær. Vegvesenet har hatt fire målemaster rundt Bjørnafjorden. To på Ospøya i vest. En på Synnøytangen i nord og en på Svarvhelleholmen i sør. Vi takker for godt samarbeid med grunneiere som har blitt berørt i perioden. Stor takk til grunneierne, dere har vist stor fleksibilitet for våre behov. Mastene er allerede tatt ned, bortsett fra en mast på Ospøya. Denne kan bli stående en stund til.

Bro over Bjørnafjorden vil gi økt fremkommelighet

Kryssingen av Bjørnafjorden er en del av ferjeavløsningsprosjektet E39 Stord-Os, som sammen med Rogfast vil gi ferjefri forbindelse mellom Bergen og Stavanger. Den planlagte oppgraderingen av E39 mellom disse to byene vil føre til at reisetiden blir redusert fra 4,5 timer til 2 timer. For kryssingen av Bjørnafjorden er det planlagt å bygge en om lag 5 kilometer lang flytebro som vil ligge i bue over fjorden mellom Reksteren (Tysnes kommune) i sør og Røtinga (Bjørnafjorden kommune) i nord. 

- Dagens E39-ferjekryssing fra Sandvikvåg til Halhjem er 22 kilometer lang, og ferja bruker 45 minutter på overfarten. Broen, som tar korteste vei over fjorden, har en «overfart» på om lag 3 min. Dette er kortere tid enn bilistene normalt sett bruker i ventetid på ferjekaien. Man sparer mye tid med en døgnåpen bro, sier Belsvik. For overfarten betaler bilistene i dag 243 kr med AutoPASS-billett. Etter en bompengeperiode på om lag 15 år kan denne strekningen bli uten avgift for trafikantene.

Ny kunnskap reduserer usikkerheter og dermed kostnader

Vegvesenet har samlet inn data i fem år er for å få så god kunnskap om de lokale forholdene i og rundt Bjørnafjorden som mulig.

-Vi har kartlagt vindforholdene og «vindkast» fra alle retninger, og vi har samlet kunnskap om lokale vindbølger og havdønninger og hvilke retninger de kommer fra, sier Belsvik.

Strømforhold, temperaturvariasjoner og saltkonsentrasjon er også kartlagt i ulike dybder i sjøen.

- Bjørnafjorden er godt skjermet mot havet. Men vi ser likevel spor av havdønninger i målingene. Dønninger kan utløse uønsket bevegelse i broen. Vi designer derfor tilstrekkelig demping i broen slik at den ligger støtt også i dønninger, sier han. 

-Nå har vi detaljert kunnskap som gjør oss i stand til å konstruere broen slik at den tåler ulike laster fra bølger, dønninger og vind. Vi har data som viser at kjøreopplevelsen i liten grad blir påvirket av dønninger og vindsjø. Dermed vil broen over Bjørnafjorden være åpen på lik linje med andre broer i området. Dette bruker vi aktivt i utviklingen av broen, sier han.

Bærekraftig design for fremtiden

Kartleggingen av Bjørnafjorden gir verdifull kunnskap til designfasen, men også for drifts,- og vedlikeholdsfasen av broen. Vegvesenet benytter seg av denne kunnskapen til å velge optimale materialer der vi legger vekt på kostnader, miljø og vedlikehold. Vi designer en bro som skal stå i hundre år eller lenger, avslutter Belsvik.