Den samfunnsmessige gevinsten med ny fylkesvei 17 og ny 720, inkludert ny bru over Beitstadsundet, som Statens vegvesen bygger for Trøndelag fylkeskommune, er nøye utregnet og vel kjent. Når vi kommer raskere og ikke minst tryggere frem, er det lønnsomt for samfunnet.

Men vi trenger ikke vente helt til vegprosjektet er ferdig for å se at et byggeprosjekt som dette har effekt på et lokalsamfunn. For å bygge vei må vi rydde skog, sprenge fjell, bore tunell og flytte pukk. Kjøre maskiner og biler, kjøpe stein, asfalt og armeringsjern. Det er det arbeidsfolk som gjør, som har kommet til nord i Trøndelag for jobbe. Statens vegvesen produserer i gjennomsnitt for 40 millioner kroner i måneden – eller om lag to millioner kroner hver dag.

HolmviktunellenHolmviktunellen

Grendehuset lever

Alle disse pengene blir nok ikke igjen i Sprova, Malm eller Steinkjer, men byggeprosjektet har allerede satt økonomiske spor i lokalsamfunnet. For eksempel har det gitt Sprova Grendehus et nytt og lengre liv.

- Uten dette prosjektet hadde vi nok ikke hatt noe grendehus lenger, mener Øyvind Vanebo. Han er leder for Sprova Grendehus, og har selv sett hvordan inntektene har falt gjennom flere år.

- Det er ingen som leier grendehus lenger, vet du. Alle skal ha ferdig vare, mens i grendehuset må du ordne alt selv.

Sprova GrendehusSprova Grendehus

Det har vist seg å passe midt i blinken for dem som skal bygge nye veier og ny bru. SRBG, selskapet som bygger Beitstadsund-brua, for eksempel, har med egen kokk, men trengte skikkelige fasiliteter.

- Vi leier ut grendehuset til dem, som kjøkken og matsal. Vi er kjempelykkelige for at noen vil være der, sier Vanebo.

Forsyninger

Når det skal bygges 14, 3 kilometer med vei, flere bruer og to tuneller, trengs det arbeidskraft. Folk. Og folk trenger både å sove og å spise, i tillegg til andre nødtørftigheter.

- De har skapt mer røre og mer omsetning i butikken, forteller en fornøyd Magne Melland, innehaver av Joker Sprova.

Han mener han har hatt en omsetningsøkning på mellom ti og femten prosent bare takket være vegprosjektet. I tillegg skal jo arbeidsfolk hvile ut. Bo et sted.
- Vi leier ut en brakkerigg, to leiligheter og en enebolig, så det er snakk om en omfattende leiekontrakt. Vi snakker om rundt fem millioner i løpet av 18 måneder.

Flere mennesker i butikken er bra, men det er leverandørkontraktene Melland og Joker Sprova har fått med utbyggerne som står for den store omsetningsøkningen.

- Vi har leverandøravtaler med tre av firmaene som driver her. Både Skanska, Herkules og SRBG. Men det er kineserne som drar det største lasset. Vi leverer alt av mat til dem. Grønnsaker, ris, kjøtt og kylling. De er tretti stykker som spiser tre varme måltid om dagen. Det blir litt omfang på det.

Kafe og pub

Omfang har det blitt for Malm hotell også. Takket være store og langsiktige kontrakter med entreprenør Skanska, kan hotellet nå være et sosialt møtested for alle i lokalsamfunnet. I helgene driver de pub. Mange av gjestene er anleggsfolk, men også lokalbefolkningen kjenner sin besøkelsestid og setter pris på å møtes her. På hverdagene brukes lokalet som kafe. Også et kjærkomment tilbud i bygda. For få år siden var utsiktene langt fra like lystelige.
- For tre år siden kom jeg inn her, og skulle egentlig avvikle driften. Nå har alt snudd, og i fjor omsatte vi for over ti millioner, og med et godt overskudd, forteller Bjørn Skjelstad, leder for Malm hotell. Han holder ikke igjen når han skal beskrive vegprosjektets betydning.
- Det har vært helt avgjørende. Vi baserer driften på å ha store kunder, og det gjør også at vi kan ha et mye bedre tilbud til lokalsamfunnet, med kafe- og restaurantdrift. Dessuten kjøper vi jo tjenester selv i nærmiljøet. Alt av sengetøy vaskes hos et lokalt renseri, og matvarer kjøper vi stort sett fra nærbutikken.

Malm Hotell og Bjørn SkjelstadMalm Hotell og Bjørn Skjelstad

Lokal arbeidskraft

Hotellet skal til enhver tid kunne stille med femti rom til Skanska, men behovet er til tider enda større, og det har forekommet at det har vært helt fullt på alle hotellets nittito rom.
- Vi er avhengig av en god og fleksibel arbeidsstokk for å få dette til å gå. Vi begynner å servere frokost klokka 0500 om morgenen, og middag serveres frem til 21.00. Heldigvis har vi funnet mye god arbeidskraft lokalt, til å fylle femten stillinger, sier Skjelstad.

Internasjonalt

Nettopp lokalkunnskap er viktig når en stor, internasjonal aktør gjester, for dem, fremmede farvann for å bidra i bygging av lokalsamfunnets infrastruktur.
- Å ha noen som er kjent i nærområdet, sånn at vi får oversikt over hva som er tilgjengelig hvor, er høyst nødvendig, sier Monica Nilsen fra SRBG, selskapet som leverer og bygger Beitstadsundbrua. En stor del av arbeidsstokken deres er med fra Kina, i tillegg til medarbeidere fra Sverige, Island, Polen, Serbia, Danmark, Tyskland og Norge.
- Men vi kjøper så å si all mat og drikke, materialer, utstyr og forsyninger her, forklarer hun.

Sortiment

I løpet av perioden kjøper SRBG mat for rundt tre millioner kroner, først og fremst fra den lokale Joker-kjøpmann Magne Melland. De kjøper 7600 kubikk kortreist betong fra Unicon på Steinkjer – jo raskere den støpes, jo bedre kvalitet får den. De kjøper arbeidsklær, de kjøper verktøy. Bolter, skruer, mutre og spiker. Flytebrygger og annet på vannet. Alt kjøpes lokalt – med unntak av helt spesielle krydder de må reise til en spesialbutikk i Trondheim for å få tak i.
- Vi er veldig opptatt av å bruke lokale ressurser så fremt vi kan. Det handler om å bygge relasjoner.

Optimalisering

Hos entreprenør Odd Einar Kne AS har relasjonen ført til både aktivitet og omsetning.
- Vår kontrakt var i utgangspunktet å bygge anleggsveier, fundamentgroper og plasser for SRBG, samt å bygge infrastruktur med vann, avløp og strømforsyning på begge landsidene av Beitstadsundet, slik at tilførsel og logistikk ble optimal forklarer Odd Haugdahl hos Odd Einar Kne AS.
- I utgangspunktet ikke en veldig stor kontrakt for oss men vi har i utført diverse service og andre oppdrag flere dager i uka, hvor vi disponerer mannskap og maskiner for å vedlikeholde anlegget, og for å få logistikken til å gå opp. Vi brøyter, strør, gjør transportoppdrag og vi hjelper til med å skaffe og leier ut utstyr. Siden i fjor vår har vi frem til nå levert over 3500 arbeidstimer til prosjektet, i tillegg til levering av varer og tjenester. For eksempel har vi levert stein og pukk, sier Haugdahl som koordinerer prosjektet mellom SRBG og O E Kne AS.

Utvikling

Betongleverandøren Unicon AS i Steinkjer har benyttet anledningen både til å ansette folk, og til produktutvikling.
- På en tid av året som vanligvis er rolig har vegprosjektet sikret oss både volum og mye å gjøre. Vi har fått nok å henge fingrene i, forteller betongteknolog Åge Mikkelborg hos Unicon AS.
- Vi har nok hatt en dobling av volumet av betong, med kontinuerlig produksjon både dag og natt, og har ansatt en ekstra mann på Steinkjer.
I tillegg har Unicon vært med på å utvikle en ny type sprøytebetong til bruk i tuneller.
- Flere av de involverte aktørene var interessert i å se på den muligheten. Vi har utviklet en sprøytebetong som produserer tjuefem prosent mindre co2 per kubikk, med samme fremdrift og trykkfasthet. Vi er vel de første i landet som har gjort det. Så dette har det kommet bra ting ut av! 

Verktøy

Det synes Terje Mørch, uteselger hos Byggmakker Gipling på Steinkjer også.
- Vi spesiallaget et sortiment av arbeidsklær som skulle passe arbeiderne til SRBG, som vi har levert. Så vi holder de kinesiske arbeiderne med arbeidsklær. I tillegg har vi levert både en del fallsikringsutstyr og annet HMS-utstry, og en del trelast. Dessuten har vi en stor butikk på Steinkjer, som de benytter til å kjøpe verktøy og andre ting, forklarer Mørch.
- Vi synes det er fint at det drypper litt på de lokale aktørene gjennom et slikt vegprosjekt.

100 millioner

Rundt om kring området kan du se lastebiler og anleggsmaskiner med et rikholdig utvalg navn på siden. De store entreprenørene som er leid inn av Statens vegvesen, leier i sin tur gjerne inn lokale underentreprenører. For eksempel legger Skanska, en av våre hovedentreprenører, igjen i overkant av 100 millioner kroner i området i løpet av anleggsperioden. Det produseres for eksempel asfalt for tjue millioner hos Veidekke på Steinkjer, det er kjøpt prefabrikerte brubjelker for tre millioner fra Overhalla betongbygg, og Fosen brønnboring fra Råkvåg har boret brønn for å få vann til tunneldrilling for en halv million kroner.
- Og lokale maskinentreprenører som Røstad Entreprenør AS, har kontrakter med oss for nærmere seksti millioner, hvorav Røstad står for over femti av dem, forteller Kai-Morten Høyem, prosjektsjef i Skanska.
- I utgangspunktet har vi i Skanska stor grad av egenproduksjon, men vi kan ikke gjøre alt selv. Da ser vi stort sett etter lokale aktører, som veldig ofte er svært konkurransedyktige i nærområdet sitt, både når det gjelder pris og kvalitet, forklarer Høyem.
Dermed plukker Skanska med seg lokale aktører nesten uansett hvor de drar .
- Ikke minst kommer de inn med lokalkunnskap og nettverket som trengs for å gjøre en god jobb. Visjonen til Skanska er å bygge for et bedre samfunn – og det å spille på lag i nærområdet, det er en nedfelt verdi for oss. Det prøver vi å ta vare på i praksis. Vi har tru på at vi er best i lag, som man sier på Inderøyast. Dermed får vi ofte gode prosjekter, ved å involvere dem som er der fra før, konkluderer han.

Enda flere

Og dette er bare en del av alle som er involvert. Enda er det flere, både regionale og lokale aktører med. For eksempel er Letnes Entreprenør AS med og bygger fra Strømnes til Malm, en kontrakt til om lag nitti millioner kroner. Dessuten bygger Consto Nord Anlegg AS fra Østvik til Beitstadsundbrua, hvor blant annet Austad Maskinstasjon AS og Gran Ekran AS, begge fra Inderøy kommune, deltar i kontrakten til rundt hundre millioner kroner.