–De virket etter hensikten. Det var fint å se, forteller landskapsarkitekt Kirstine Laukli i Statens vegvesen. Hun var selv ute på befaring langs vegen i helgen da regnet bøttet ned som heftigst.

Regnbed er mye billigere enn konvensjonell overvannshåndtering. (Foto: Kirstine Laukli)Regnbed er mye billigere enn konvensjonell overvannshåndtering. (Foto: Kirstine Laukli)

Regnbedene er et forsknings- og utviklingsprosjekt(FOU) i regi av Statens vegvesen. Det er en ny form for lokal overvannshåndtering.

Billigere enn rør i bakken

En del av regnvannet fra vegen, som ikke renner direkte ned i avløpsnettet under vegen, ledes via de spesielle kjeftslukene ut i åpne, beplantede regnbed på utsiden av vegen. I tilfellet Bjørnstjerne Bjørnsons gate ligger regnbedene mellom kjørebanene og gang-/sykkelvegen på hver side av fire felts vegen.

–Den viktigste grunnen til å bygge regnbed i stedet for å føre vannet i rør under bakken, er at det øker kapasiteten til å ta imot overvann. Med de klimaendringene vi står overfor, er dette et viktig tiltak for å unngå flom og oversvømmelser, sier landskapsarkitekt Kirstine Laukli i Statens vegvesen.

–Men det er også viktig å understreke, at slike regnbed er billigere både i anlegg og drift enn konvensjonelle vann- og avløpsanlegg. I vårt prosjekt er det snakk på besparelser på mellom 10 og 20 millioner kroner bare i anlegg, sier Laukli. Mange tror jo det motsatte, men det er altså ikke tilfelle, legger hun til.

Kirstine Laukli (t.h.) inspiserer anleggsarbeidet i sommer. (Foto: Kjell Wold)Kirstine Laukli (t.h.) inspiserer anleggsarbeidet i sommer. (Foto: Kjell Wold)

Forskningsprosjekt

En tilleggseffekt er at gata blir vakrere og gir gode opplevelser for mennesker som ferdes langs den. Det er altså minst tre gode grunner for å velge denne typen løsning.

Dette er første gang regnbed langs veg og gate er benyttet i så stor skala i Norge, og det er knyttet et forsknings- og utviklingsprosjekt (FoU) til det.

–Vi må derfor regne med at ikke alt fungerer optimalt eller at alle plantene overlever. Litt av hensikten er jo å samle erfaringer som kan benyttes i senere prosjekter, sier Kirstine Laukli.

Jordforsøk

–Men i helgen så vi i alle fall at vannet drenerte ut av grøftene i løpet av få timer etter regnværet, samtidig som vann fortsatt stod på overflaten på plenarealer der det er benyttet vanlig anleggsjord.

Regnbed i slynger langs ny fire felts fv. 282. (Foto: Kirstine Laukli)Regnbed i slynger langs ny fire felts fv. 282. (Foto: Kirstine Laukli)

–Den drenerende jorda vi har benyttet i regnbedene fungerer bra for å lede bort vannet. Det gjenstår å se om den samtidig fungerer bra som vekstmedium slik at plantene vokser og trives. Planterøtters vekst er nemlig avgjørende for å opprettholde evnen til infiltrasjon over tid. Hvis ikke vil jorda lett slammes til og dermed bli tett, forteller hun.

Flere svar til sommeren

Å få til jord som både infiltrerer godt og gir god vekst er altså den store utfordringen med slike regnbed. Prosjektet har forsøkt å finne det rette skjæringspunktet der begge disse hensynene tilfredstilles godt nok.

–Neste sommer får vi flere svar på dette. Da vil vi også se hvilke arter som klarer disse krevende vekstforholdene best og hvilke som eventuelt ikke klarer det og dermed viser seg uegnet til regnbed langs veg. Det blir spennende å følge denne utviklingen, men starten har vært veldig positiv, sier Kirstine Laukli