Landskapsarkitekten i Statens vegvesen skal ta doktorgrad på regnbedene langs nye fv. 282 Bjørnstjerne Bjørnsons gate i Drammen.

Kirstine Laukli tar doktorgrad på regnbedene i Drammen. (Foto: Kell Wold)Kirstine Laukli tar doktorgrad på regnbedene i Drammen. (Foto: Kell Wold)

Planter og jord langs trafikkert veg

Til høsten starter hun et fireårig doktorgradsstudium på de nyetablerte regnbedene mellom vegbanen og gang-/sykkelvegen på hver side av den nye fire felts vegen gjennom Strømsø.

Langs sentrumsgata med årsdøgntrafikk(ÅDT) på rundt 25.000 biler er det anlagt ni regnbed med et 30-talls ulike typer stauder og prydgress. Plantene står i to ulike jordtyper som Statens vegvesen selv har fått utviklet på Lindum.

Mer regn oftere

–Målet med prosjektet er å finne hvilke jordblandinger, plantearter og utforming av plantebedene som er best egnet til bruk i regnbed langs veg og gater i Norge, forteller Kirstine Laukli fra Konnerud.

Klimaendringer fører oftere til større mengder regn på kortere tid enn før. Samtidig gir byfortetting mindre plass til grønne arealer, der regnvann kan infiltrere naturlig i grunnen.

Tradisjonelle overvannsystemer blir dermed oftere overbelastet og fører til flom. Det koster samfunnet dyrt.

Forebygger flom

-Regnbed er derfor ett av flere mulige tiltak for å forebygge flom ved ekstrem nedbør. Regnbed tar imot, fordrøyer og infiltrerer overvann og avlaster på den måten overvannsnettet i grunnen, forteller Kirstine Laukli.

Da «nye Bjørnson» ble utvidet til fire felt på om lag 750 meter i 2017-18, ble regnbed anlagt som et forsknings- og utviklingsprosjekt. Nå tar Kirstine Laukli prosjektet ett stor skritt videre ved et doktorgradstudium.

Noen stauder har tålt den første vinteren bra, andre må skiftes ut. (Foto: Kjell Wold)Noen stauder har tålt den første vinteren bra, andre må skiftes ut. (Foto: Kjell Wold)

Riktig jord og planter

-For at regnbed skal fungere godt må det vokse planter der slik at jorda ikke slammes til. Viktige suksessfaktorer er derfor å finne riktige planter og jordtyper som tåler et aggressivt miljø tett på en trafikkert veg med betydelig forurensning av salt, støv og slam, forteller hun.

Jorda må infiltrere godt, fungere som et godt vekstmedium og tåle både mye vann, tørke og kulde. I dag er det lite erfaring i Norge med hva slags jord og planter som egner seg langs veger og gater.

-Vi kan i noen grad bruke erfaringer og kunnskap om regnbed fra andre land. Men i Norge har vi et fuktigere og kjøligere klima som gjør at vi må bruke andre planter og annen type jord. Og på toppen av dette vegsalting om vinteren.

Første vintertest

–Staudene og prydgresset ble satt ut i fjor sommer. Nå har de opplevd den første vinteren. Hvordan har det gått?

–Vi ser at noen stauder har klart seg dårlig i vinter og må byttes ut. Når det kommer litt lenger utpå våren og vi er helt sikre på hva som er dødt og hva som eventuelt bare kommer litt seint, skal jeg gjøre en registrering. Før det er gjort, kan vi ikke endre noe i bedene, sier Kirstine Laukli.

–Vi ser allerede nå at det er stor forskjell mellom artene på hva som tåler å stå mot veien og i bunnen av grøfta. Her er det ekstreme vekstforhold, men noen arter ser ikke ut til å ha tatt noen notis av det. Andre har tydelig ikke klart det, forteller hun.

Fire års doktorgradstudium av regnbed i Drammen fra august 2019. (Foto: Kjell Wold)Fire års doktorgradstudium av regnbed i Drammen fra august 2019. (Foto: Kjell Wold)

Sammenligner med Oslo og Bergen

Kirstine Laukli er allerede godt i gang med å forberede forskningsprosjektet som formelt starter i august og varer fram til 2023. I tillegg til Bjørnsons gate i Drammen skal det gjøres sammenlignende undersøkelser av regnbed i Deichmanns gate i Oslo og i Bergen.

Tidligere studier av regnbed i Norge har hatt hovedvekt på hydrologiske forhold og regnbedenes evne til å ta opp tungmetaller. Det er derfor behov for mer forskning på hva slags jord og planter som fungerer i regnbed langs norske veger.

Kjeftsluk har en viktig funksjon for regnbedene i Drammen. (Foto: Kjell Wold)Kjeftsluk har en viktig funksjon for regnbedene i Drammen. (Foto: Kjell Wold)

Viktig måte å håndtere overvann

-Jeg ser nærmere på tre fagområder ved regnbedene i Drammen. Plantene, jorda og utforming/estetikk. Prosjektet skjer i samarbeid med Universitetet i Ås, forteller Kirstine Laukli. Regnbedene langs «nye Bjørnson» i Drammen er både et viktig klima- og miljøtiltak.

-Jeg håper at resultatene av doktorgradstudiet vil kunne benyttes i forbindelse med alle nye veganlegg i Norge der lokal overvannshåndtering er et ønskelig tiltak. Det er nok spesielt egnet langs gater i byer og tettsteder, sier landskapsarkitekten fra Drammen.