Artikkelen er over to år gammel, og innholdet kan være utdatert.

Hvordan skal vi unngå at de får skader om vinteren?

Sprekker i sykkelveg med fortau i Breidablikkvegen

I byene har flere høytrafikerte og sentrumsnære gang- og sykkelveger de siste årene blitt saltet og kostet for å være snø- og isfrie. Vi ser at mengden skader har økt, ikke bare på gamle gang- og sykkelveger, men også på nye anlegg. Telehiv er frostskader på de bærende steinmassene under asfalten, som får vegbanen til å heve seg.

- Salt har vært pekt på som årsaken til skadene, men det er gode grunner til å bruke salt i vinterdriften. Salt brukes forebyggende for å hindre at nedfør fryser til is på vegbanen, for å smelte is som allerede er dannet og for å gjøre snøen enklere å koste bort under snøvær. Vi ville derfor undersøke nærmere årsakene til skadene, sier Katja-Pauliina Skille ved teknologi Drift og vedlikehold.

Les mer om de to driftsklassene for gang- og sykkelveger, GsA og GsB i håndbok R610 s. 128.

Statens vegvesen bestilte SINTEF til å lese forskning som er gjort om saltets virkning på vegkroppen og telehiv, og deres konklusjon er at saltet både kan øke telehiv og redusere telehiv.

Tiltak som kan redusere skadene og forlenge levetiden til gang- og sykkelvegene:

  • Dekket må holdes mest mulig tett for å hindre at saltet kommer ned i konstruksjonen. Vi ser at det blir sprekkdannelse i asfalten der det er kantstein som skille mellom fortau og sykkelveg.
  • Vegkroppen må ha en oppbygging som gjør den i stand til å tåle belastningen.
  • Saltet bør brukes i henhold til instruksjoner fra Statens vegvesen for å redusere den totale saltmengden.
  • Størrelsen på kjøretøyene som brukes til vinterdrift må vurderes for å redusere belastningen de påfører vegkonstruksjonen.

 

Sykkelveg med fortau i Strindvegen i Trondheim

- Et stort problem har vært at det ikke har vært stilt krav til maksimal tyngde på utstyret som brukes til driften, og dermed har det i mange tilfeller vært brukt altfor tungt utstyr. I driftskontraktene som nå lyses ut for riksveger er det krav til at utstyret som brukes på gang- og sykkelveger skal ha maks. akseltrykk på 6 tonn og/eller maks. totalvekt på 10 tonn, sier Skille.

Denne undersøkelsen er en del av FOU Bevegelse som handler om metoder for drift og vedlikehold som fører til økt gang- og sykkeltrafikk. Programmet skal gi økt kunnskap om gående og syklendes forutsetninger og behov, driftsmetoder, utstyr og organisering for å få effektivt drift og vedlikehold på gang- og sykkelanlegg og samarbeidsformer, kontraktsutforming og oppfølging av entreprenører.

I Trondheim ble driftsklassene GsA og GsB først innført i driftskontrakten med Mesta fra september 2015. Nå er driftskontrakten for riksveger i Trondheim ute på anbud. Miljøpakken om vinterdrift av hovedsykkelnett.

Kantstein mellom fortau og sykkelveg