Norsk netthandel har hatt en formidabel vekst. Vi forventer at den nye digitale varehandelen fører til betydelige endringer for både person- og varetransport.

Overgangen fra butikk til netthandel er kompleks. Fysiske butikker tilbyr stadig oftere netthandel, samtidig som nettbutikker gjerne har en fysisk forankring i form av et mikrolager, et distribusjonssenter eller et showroom.

Gradvis overgang fra tradisjonell salgskanal til omnikanal
Gradvis overgang fra tradisjonell salgskanal til omnikanal

Netthandel reduserer persontransporten, men varetransporten øker 

Et utbredt funn fra forskningen om transportkonsekvenser, er at netthandel reduserer persontransporten, men øker varetransporten. Hvorvidt de nye handelskonseptene fører til transportvekst, avhenger av mulighetene for å velge bærekraftige løsninger. Vilkårene for miljøvennlig transport vil variere betydelig for ulike varetyper og forbrukergrupper og på tvers av ulike byer og regioner. (TØI, 2019)

Undersøkelse om hjemlevering av dagligvarer

SINTEF har gjennomført en telefonundersøkelse med 501 forbrukere som har benyttet hjemlevering av dagligvarer og/eller matkasser i Oslo og Akershus. 

Kort oppsummert viser analysene at forbrukere som ofte benytter hjemleveringstjenester, gjennomfører flere reiser totalt per dag sammenlignet med forbrukere som ikke benytter tilbudet så ofte. Samtidig gjennomfører den første gruppen færre innkjøpsreiser per dag. De bruker også i større grad bil til innkjøpsreiser, men det er få av respondentene som oppgir en endring i transportmiddelbruk på innkjøpsreiser etter at de begynte med hjemleveringstjenester. (SINTEF, 2019).

 «SNAPSHOT» skal øke kunnskapen

Statens vegvesen yter faglig bistand til prosjektet SNAPSHOT (Understanding transport properties of e-commerce). Prosjektet skal samle kunnskap om hvilke effekter netthandel og hjemlevering har for hele transportsystemet.

I samarbeid med myndigheter og byene Oslo og Bodø, vil SNAPSHOT også bidra med retningslinjer for hvordan byer kan inkludere resultater fra prosjektet i planlegging og regulering av transport.

Prosjektet ledes av SINTEF i samarbeid med Høgskolen i Molde og finansieres av Forskningsrådet. Prosjektet startet opp i april 2020 og avsluttes i juli 2022.

Logistikkrav, miljø og kostnader

LIMCO er et treårig forskningsprosjekt i regi av TØI og SITMA, som handler om logistikkrav, miljø og kostnader. Forskningsrådet, Statens vegvesen og Nortura SA finansierer prosjektet.

Prosjektet vil gi ny innsikt i godstransportsektoren ved å kombinere data fra sensorer installert i lastebiler med data fra logistikk- og bedriftsorganisering

Ved å kombinere data fra lastebiler, bedrifter og offentlige myndigheter vil prosjektet besvare følgende forskningsspørsmål:

  • Hvordan påvirkes miljøet av lastebiltransporten?
  • Er det mulig å planlegge logistikken i byer bedre?
  • Kan man redusere belastningen i rapportering til myndigheter for dagens transport- og logistikkbedrifter ved å bruke disse nye datakildene mer effektivt?

SNAPSHOT - gult viser forbrukerdata og blått viser godsdata
SNAPSHOT - gult viser forbrukerdata og blått viser godsdata

 En kartlegging av næringstrafikken i Groruddalen

Virksomhetsdata kan benyttes til å belyse omfanget av store kjøretøy i et område. Dataene kan også brukes til å analysere sammenhenger mellom næringstrafikken og antall sendinger fra virksomheter, husholdninger og andre.

TØI har gjennomført en kartlegging av næringstrafikken i Groruddalen. Undersøkelsen viste hvordan nye og eksisterende data kan brukes for å øke kunnskapen om godstransport i byområder (TØI, 2017).

Analyser viser at næringsgruppene «Handel» og «Transport og lagring» står for mest trafikk og flest sendinger totalt, «Informasjon og kommunikasjon» har flest sendinger per bil og «Industri» har den største varemengden (i kilogram) per bil.

En sammenligning av datagrunnlaget gir grunnlag for å tro at hvert døgn besøker rundt 15 000 kjøretøy som er 5,6 meter eller lengre virksomheter i Groruddalen..