Tap av biologisk mangfold er ved siden av klimaendringer de to største miljøutfordringene i transportsektoren.

Naturmangfoldloven

Prinsippet om at hver sektor selv er ansvarlig for å følge opp den nasjonale miljøpolitikken er nedfelt i en rekke stortingsdokumenter fra 1989 til 2009. I Naturmangfoldloven fremgår sektoransvaret spesielt i lovens kap II, mens prinsippet om bærekraftig bruk og vern nevnes allerede i lovens formålsbestemmelse.

Lovens kap. II slår fast at utøving av offentlig myndighet skal bygge på et godt kunnskapsgrunnlag, føre-var-prinsippet og at påvirkningen av tiltaket skal vurderes ut fra samlet belastning på økosystemet. Dessuten skal kostnadene ved miljøforringelse dekkes av tiltakshaver. Disse prinsippene skal anvendes side om side med bestemmelser i annet regelverk. Det vil si at andre lover har hjemler for å regulere virksomhet, mens Naturmangfoldloven bidrar med mål og prinsipper som skal veies sammen med de hensyn som sektorloven skal ivareta.