Internasjonalt har kompensasjonstiltak i forbindelse med utbyggingsprosjekter blitt praktisert i flere tiår, og det blir stadig vanligere. Det er særlig utbredt for naturområder og biologisk mangfold, men det finnes også eksempler på kompensasjonstiltak for jordbruksområder. Kompensasjonstiltakene utløses normalt der det ikke er mulig å unngå eller tilstrekkelig redusere og avbøte skadene på naturverdier, jordbruksområder eller andre viktige verdier ved en utbygging. Kompensasjonstiltak er en siste utvei for å unngå gjenværende viktige negative konsekvenser.

Først skal det vurderes hvordan negativ konsekvens kan unngås, deretter hvordan det eventuelt kan avbøtes og restaureres og til slutt, vurderes kompensasjon. Dette er for å hindre dårlige planprosesser hos utbygger, og å unngå at utbygger heller kompenserer enn å gjøre viktige tilpasninger i prosjektet for å hindre skade på viktige naturverdier.

 

Tiltakshierarkiet

Figur 3. Tiltakshierarkiet tilsier at man først skal unngå, deretter avbøte, så restaurere og eventuelt, som siste utvei, kompensere (modifisert etter Meld. St. 14 Natur for livet, s. 87)

Statens vegvesen jobber med fysisk kompensasjon for både jordbruk og natur.

  • Fysisk kompensasjon for jordbruk: Statens vegvesen gjennomfører et pilotprosjekt: E18 Retvedt-Vinterbro
  • Fysisk kompensasjon for natur (økologisk kompensasjon): Statens vegvesen gjennomfører flere pilotprosjekter der miljømyndighetene stiller krav til det.

Linker til mer informasjon om fysisk kompensasjon: