Forurensningsforskriften

Forurensningsforskriftens kapittel 7, Lokal luftkvalitet, stiller minimumskrav til kvaliteten på utendørs luft i Norge. Den gir grenseverdier for en rekke forurensningskomponenter, både gasser og partikler. Kravene gjelder ikke luft i tunneler, parkeringshus og lignende. Forskriften er hjemlet i forurensingsloven. I forskriften stilles det også krav om målinger, beregninger, rapportering, tiltaksvurderinger og tiltaksgjennomføringer for å sikre at minstekravene til luftkvalitet blir overholdt.

Luftkvalitetskriteriene

Luftforurensning kan påvirke befolkningens helse, Nasjonalt folkehelseinstitutt og Miljødirektoratet har derfor etablert luftkvalitetskriterier for ulike luftforurensningskomponenter. Kriteriene er satt så lavt at de aller fleste kan utsettes for disse nivåene uten at det oppstår skadevirkninger på helse.

Nasjonale mål

Norge har satt nasjonale mål om å redusere lokale luftforurensning slik at helsa vår ikke skades. Hensikten med en slik målsetting er å bidra til en utvikling der færrest mulig får negative helseeffekter av forurenset uteluft.

Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520)

Retningslinje for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520) gir konkrete anbefalinger om hvordan vi kan sikre best mulig luftkvalitet der folk bor og oppholder seg. Anbefalingene i retningslinjen er veiledende. Retningslinjen gjør det enklere å finne hvilke områder som egner seg til forskjellig type utbygginger, og skal sikre at det blir tatt hensyn til lokal luftkvalitet i planarbeidet. Den vil kunne hindre at barnehager, skoler, boliger og parker havner i områder med mye luftforurensning.