Transportsektoren står for om lag en tredjedel av alle klimagassutslipp (CO2) i Norge. I 2017 gikk CO2-utslippene fra vegtrafikk ned med hele 9,6 prosent.
I 2018 økte utslippene igjen med 2,8 prosent.Hovedårsak til økningen var en nedgang i andelen biodrivstoff i drivstoffblandingen. Nedgangen skyldes først og fremst en kraftig reduksjon i import av palmeolje. Salg av avansert biodrivstoff produsert av rester og avfall økte derimot med 40 prosent i 2018.
I samme periode økte også utslipp fra traktorer, anleggsmaskiner og annen motorredskap med 9,3 prosent som følge av økt bruk av anleggsdiesel.
Regjeringen har som ambisjon å halvere utslippene fra transportsektoren innen 2030. For å nå de nasjonale klimamålene, må vi satse på flere områder samtidig.
Statens vegvesen satser på flere områder
Statens vegvesen arbeider i dag for å:
- redusere transportomfanget med personbil, blant annet ved hjelp av miljøvennlig transport, restriksjoner på biltrafikken i de største byene og samordnet areal- og transportplanlegging
- redusere utslippene fra bygging, drift og vedlikehold av vei
- gjennomføre virkemidler for å redusere utslippene fra bensin- og dieselbiler.
- utvikle og innføre alternative drivstoffer
- støtte utviklingen av en elektrifisert transportsektor
- øke kunnskapen om kjøretøyer og utslipp
Ny utslippstest for kjøretøy
Bilprodusentene er pålagt å redusere bilparkens samlede CO2-utslipp innen 2021. De reelle utslippene fra trafikken er langt høyere enn dagens offisielle typegodkjenningstall.
Alle nye biler ble fram til september 2017 typegodkjent med utslippstesten NEDC, som måler drivstofforbruk og CO2-utslipp. For at utslippstallene skal være så reelle som mulig, har EU utviklet en ny testsyklus for måling av utslipp som har lengre varighet og reflekterer reelle kjøremønstre bedre. Dermed viser den høyere utslippstall.
Fra og med september 2018 måles utslipp fra nye kjøretøy i den nye testsyklusen, WLTP (Worldwide harmonized Light-duty vehicles Test Procedures).
Fakta om globale klimaendringer
- Gjennomsnittstemperaturen på jorda ligger nå omtrent 1 grad over nivået på slutten av 1800-tallet. Noen deler av verden opplever raskere temperaturøkning enn andre.
- Mesteparten av økningen siden 1950-tallet er høyst sannsynlig menneskeskapt, ifølge FNs klimapanel (IPCC).
- Menneskenes påvirkning på klimaet skyldes i hovedsak utslipp av CO2 og andre klimagasser som forsterker atmosfærens naturlige drivhuseffekt.
- Utslippene stammer fra forbrenning av kull, olje og gass, avskoging, landbruk og industriprosesser.
- Økende temperatur på jorda fører til stigende havnivå, nye nedbørsmønstre, tørke, flom og utryddelse av arter. Bebodde områder risikerer å bli oversvømt, og verdens matproduksjon kan bli truet.
- Endringene i klimaet ventes å bli kraftigere i løpet av de neste tiårene.