Statens vegvesen skal legge til rette for framtidens transportsystem og satser på smart mobilitet for å bidra til det grønne skiftet.

Transportsektoren preges stadig sterkere av digitalisering, elektrifisering og automatisering. Utviklingen åpner helt nye muligheter for treffsikker regulering, gevinster innen trafikksikkerhet og nye virkemidler for å redusere klima- og miljøbelastningene.

Det er en sterk utvikling i smarte og innovative tiltak i norske byer. Det jobbes med både fysiske tiltak, teknologitiltak, samt samarbeids- og organisatoriske tiltak. Det pågår mye innovasjon og utprøving hos både statlige aktører, fylkeskommuner, kommuner, kollektivselskaper og private mobilitetsaktører.

Elsparkesykler og mikromobilitet

Elektrisk sparkesykkel er en  form for mikromobilitet som kan gi økt frihet og tidsbesparelser i hverdagen. I 2018 ble elsparkesykler og andre små elektriske kjøretøy likestilt med sykkel i norsk vegtrafikklov. 

I mai 2021 trådte nye regler i kraft. Disse innebærer blant annet at det kan ilegges parkeringsgebyr ved feilparkeringer, en tydeliggjøring av forbudet mot å være mer enn en person på hvert kjøretøy, en presisering av at gående skal passeres i maksimalt 6 km/t på fortau, gangfelt og gangvei, samt at kommunene kan sette opp nye skilt for å regulere bruken av små elektriske kjøretøy lokalt.

Elsparkesykler med høyere hastighet enn 20 km/t eller med sete, faller ikke inn under definisjonen av sykkel. Disse vil stor sett anses som moped, og vil som oftest ikke være lovlig å bruke, men mindre de oppfyller særskilte krav både til kjøretøyet og føreren. 

Metodeverktøy for evaluering av bærekraft

I 2020 startet vi arbeidet med å se på hva som fantes av metode for vurdering av bærekraft på tvers av sosiale, økonomiske og økologiske forhold når det kom til mindre mobilitetsprosjekter.

Dette resulterte i forprosjektet og rapporten Metodeutvikling for vurdering av bærekraft i mobilitetsprosjekter, som konkluderte med et behov for videre utvikling.