Sykkelfelt med buffersone mellom kjørefelt og sykkelfelt kan bidra til økt trygghet for syklister. Dette vil Statens vegvesen nå teste ut.

Utvidet bredde og en egen buffersone kan øke tryggheten for syklistene og gjøre at flere velger å bruke sykkelfeltet i stedet for fortauet. Bruk av sperrelinjer kan også hindre bilister i å kjøre inn eller parkere i sykkelfeltet.

Dette tiltaket skal testes ut i Salhusveien i Haugesund. Reguleringsplan for prosjektet er ferdig, men det er usikkert når prosjektet kan bygges og resultater vil foreligge.

Sykkelfelt med buffer brukes i land som USA og Canada. Dersom vi får gode erfaringer med tiltaket i Norge, kan dette på sikt bli en ordinær løsning innenfor Statens vegvesen sine normaler.

Sykkelfelt med buffer, illustrasjon fra Salhusvegen i Haugesund (COWI)
Sykkelfelt med buffer, illustrasjon fra Salhusvegen i Haugesund

For spesielt utfordrende strekninger

Tiltaket kan gjøre det mer attraktivt å sykle, spesielt på utfordrende strekninger der det oppleves som utrygt å sykle i sykkelfeltet.

Ved å etablere sykkelfelt med buffer kan både sykkelfelt og kjørefelt bli noe smalere enn ellers. Redusert bredde på kjørefelt vil gjøre at gaten fremstår som smalere, noe som også kan bidra til å senke farten.

Tiltaket kan gjennomføres innenfor dagens regelverk for skilting og oppmerking. Foruten bruk av buffersonen, merkes sykkelfelt med buffer som ved ordinære sykkelfelt. Det betyr at trafikkregler knyttet til sykkelfelt, samt krav til utforming (trafikkmengde, tosidig løsning, oppmerking i kryss, etc.) også gjelder for sykkelfelt med buffer.

Sykkelfelt med buffer utformes som vist i figuren under med krav som til vanlige sykkelfelt. Generelle trafikkregler og eventuelle andre skilt regulerer trafikken i gata.

Sykkelfelt med buffer
Foto: Statens vegvesen