Vedtatt 07.09.2017 av Vegnormalsekretariatet som seinere har endret navn til Tverrfaglig vegnormalgruppe.

Normalene har felles definisjonsliste 
Begrep Definisjon
1-feltsveg Veg med ett kjørefelt for begge kjøreretninger og med møteplasser
2-feltsveg Veg med to gjennomgående kjørefelt
4-feltsveg Veg med fire gjennomgående kjørefelt.
adaptiv styring Trafikkstyring av et nettverk av signalanlegg i realtid.
aggregathus Hus for hydraulisk og elektrisk utstyr for ferjeleiet.
akselerasjonsfelt Fartsøkningsfelt langs kjørebanen hvor kjøretøyene akselererer og innpasser seg i primærvegens trafikkstrøm.
aksellast Total belastning fra et kjøretøys aksel på underlaget.
aksellast, tillatt (veg) Definisjonen har ulike betydninger:
  1. For veg: Den maksimale aksellast på enkel aksel som er tillatt på vegen.
  2. For kjøretøy: Den maksimale aksellast kjøretøyet er registrert for (iht. vognkortet).
akseltrykk Se aksellast.
aktiv signalprioritering En trafikantgruppe, vanligvis kollektivtrafikken, gis fortrinn foran øvrig trafikk ved at enkeltkjøretøy påvirker signalvekslingen i et signalanlegg direkte.
akustisk signal Et lydsignal som gir informasjon til synshemmede om hvilket signal i et signalanlegg som vises i et gangfelt.
allrødt En tilstand der alle signalgrupper i et signalanlegg viser rødt lys, og dette ikke er del av en mellomtid
allrødvending Veksling grønt - gult - grønt lys i et signalanlegg.
amin Fellesbetegnelse for kjemiske stoffer som inneholder aminogruppen – NH2. Brukt om tilsetningsstoff til bitumen angir betegnelsen de aminer som virker vedheftningsfremmende mellom steinmaterialer og bitumen.
anrop Impuls fra detektor, trykknapp og prioriteringssystem med krav om veksling til grønt lys i et signalanlegg.
ansett Start av boring for å gi borskjæret tak på berget (påskråming).
ansvarshavende En eller flere navngitte person(er) hos «utførende virksomhet», det vil si etat eller entreprenør, som har blitt tillagt ansvaret for gjennomføring og oppfølging av varsling og sikring i forbindelse med vegarbeid (etter skiltforskriftens § 33 nr. 3). Den ansvarshavende skal ha gyldig kursbevis for kurs type 2.
arbeid, bevegelig Arbeid som utføres med eller i tilknytning til kjøretøy eller arbeidsmaskin som enten er i kontinuerlig bevegelse eller beveger seg med korte stopp.
arbeidsbredde (W) Den maksimale avstanden mellom rekkverkets forside før en påkjørsel og dets bakkant under en påkjørsel
arbeidsområde Den del av vegarbeidsområdet der det pågår eller er igangsatt vegarbeid.
arbeidsvarsling All bruk av trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignaler og annet utstyr som benyttes for å informere og varsle trafikantene samt å regulere trafikken gjennom vegarbeidsområdet.
arbeidsvarslingsplan Plan som viser hvordan vegarbeidet skal varsles og sikres. Planen skal inneholde en lett forståelig skisse eller kart, og kan suppleres med etappeplaner og spesielle bestemmelser. Arbeidsvarslingsplanen kan deles i en skiltplan (for varsling) og en sikringsplan.
armert jord Jordkonstruksjoner forsterket med kunstige materialer med det formål å forbedre egenskapene til konstruksjonen f.eks. m.h.t. bæreevne, deformasjoner og stabilitet.
asfalt, knust (Ak) Resirkulert asfalt produsert ved granulering og evt. sikting (fresemasser eller knuste asfaltflak) for anvendelse uten noen form for tilsetning av nytt bindemiddel.
asfaltbetong (Ab) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale, evt. med tilsetting av filler, og oppvarmet bitumen.
asfaltert finpukk (Af) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet ensgradert pukk innenfor området 4-22mm og oppvarmet bitumen. Brukes til avstrøing av tette dekker.
asfaltert grus (Ag) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale (grus) og oppvarmet bitumen.
asfaltert pukk (Ap) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale hvor den overveiende del er pukk (stein >= 4 mm) og oppvarmet bitumen.
asfaltert sand (As) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale (fin sand) og oppvarmet bitumen.
asfaltgranulat Se asfalt, knust.
asfaltgrusbetong (Agb) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet, steinmateriale, evt. med tilsetting av filler og oppvarmet bitumen. Asfaltgrusbetong adskiller seg fra asfaltbetong ved at det stilles mindre strenge krav til steinmaterialene og ved at det brukes et mykere bindemiddel.
asfaltløsningsgrus (Alg) En blanding av naturfuktig eller delvis tørket sams, knust grus og oppvarmet bitumenløsning tilsatt amin.
atkomstveg, atkomstgate Veg eller gate som gir atkomst til tilstøtende eiendommer og hvor det er tillatt med avkjørsler til disse.
avbøyning Sideforskyvning et kjøretøy blir utsatt for ved kjøring gjennom en rundkjøring. Angis som radius langs den sirkelkurven som kjøretøyet følger.
avkjøringsrampe Forbindelsesveg mellom kryssende veger for trafikk fra en primærveg.
avkjørsel Avkjørsel er en kjørbar fysisk sammenkobling mellom en privat veg og en offentlig veg. Se også side 177 i kommentarutgave til vegloven. Se også definisjon av «kryss».
avløpsledning Rør med tette vegger som fører vann fra samlekummer for drensvann, overflatevann og spillvann til avløp.
avrenningsfaktor (C) Uttrykk for den del av den totale nedbørsmengde i et gitt område som renner bort som overflatevann.
avvanningssystem Sammenhengende system av avvanningskonstruksjoner for oppsamling og bortledning av vann fra vegområdet.
avvanningssystem, kombinert Avvanningssystem hvor overflatevann og drensvann føres i felles avløpsledninger.
avvanningssystem, separat Avvanningssystem hvor overflatevann og drensvann føres i atskilte avløpsledninger.
avvik Mangel på oppfyllelse av spesifiserte krav
bakskinne Tilleggskinne som forsterker rekkverket. Den kan være plassert bak rekkverksskinnen, hvor den i tillegg fungerer som utblokking.
belastningsgrad Forholdet mellom trafikkvolum og kapasitet knyttet til kryss eller vegstrekning.
belegg Andelen tid der et kjøretøy er til stede på en detektor i et signalanlegg
belysningsstyrke Forholdet mellom lyset (lysfluksen) målt i lumen som faller på en flate og flatens størrelse i m2. Enheten for belysningsstyrke er lux. Belysningsstyrke kalles også for luminans.
benkelmansbjelke Utstyr for måling av nedbøyningen, vanligvis på et vegdekke, under en gitt belastning. Nedbøyningene brukes blant annet til å uttrykke vegens bæreevne.
bergoverflate, rensk av Rengjøring av avdekket berg før sprengning. Angis med forskjellige nøyaktighetskrav.
bergskjæring Areal langs veg bestående av skjæring i fjell.
bindemiddel Fellesbetegnelse for bitumen, bitumenemulsjon, bitumenløsning og bindemiddel, polymermodifisert.
bindlag (asfalt) Nedre del av asfaltdekket når dette består av mer enn ett lag, dvs. lag mellom slitelag og bærelag.
bitumen, polymermodifisert (PMB) Bitumen som er tilsatt polymerer, for å forbedre asfaltdekkets egenskaper (tåle større påkjenninger fra trafikk og klima). Type og mengde polymermodifisering bestemmes bl.a. ut fra hvilke egenskaper man ønsker å forbedre.
bitumenemulsjon Bitumen som er emulgert i vann. Brukes til klebing, ved overflatebehandling og som bindemiddel ved framstilling av asfaltmasse. Se også emulsjon.
bitumenløsning Bitumen som midlertidig er gjort flytende ved tilsetting av lettere oljer. Brukes bl.a. som bindemiddel til overflatebehandling og penetrasjonsdekke. Anvendes i dag i liten grad av miljømessige årsaker, på grunn av høyt innhold av flyktige petroleumsprodukter.
bitumenstabilisering (bærelag) Stabilisering av grus på veg ved fresing og tilsetting av bituminøst bindemiddel.
blending Reduksjon av øyets kontrastfølsomhet.
blindveg Veg hvor det ikke er gjennomkjøringsmulighet.
blinksignal, gult Enten ett enkeltstående gult blinkende lys, eller to horisontalt stilte, vekselvis blinkende lys som benyttes til å varsle om fare eller til å henlede trafikantenes oppmerksomhet mot et særlig viktig trafikkskilt (signal nr 1098).
boenheter Bolig med ett eller flere rom og med separat inngang, samt eget bad/wc og kjøkken.
bredde, fri Bredde som er til disposisjon for et kjøretøy, f.eks. mellom sidehindre.
breddeutvidelse (i kurver) Utvidelse av kjørebanen i kurver på grunn av kjøretøyenes sporingsegenskaper.
brubås Den del av kaikonstruksjonen som omslutter ferjekaibrua.
brufendring Energiabsorberende konstruksjon mellom bru og brukar.
brufront Den ende av brua som har anlegg på ferja.
brukar Bruas opplagring mot land.
brulager Bruas opplagring mot brukar.
brurekkverk Rekkverk montert på bru eller en kulvert
bruvedlikeholdsansvarlig Medarbeider som ivaretar myndighetsansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av bruer.
brystning Oppbygning over kaiplan til å ta støt fra ferja og for å heve fenderverket.
bulkdensitet En materialprøves masse i forhold til dens totale (ytre) volum, inkludert mellomrom mellom kornene i prøven. Ofte kalt bare densitet eller romvekt. Det kan skilles på ulike former for bulkdensitet, avhengig av materialets lagringstetthet, vanninnhold etc. Se også densitet.
bunnkote Høyeste tillatte bunnivå i området hvor ferja skal manøvrere.
bussdetektor En detektor som kun reagerer på busser
busslomme Areal for busstopp som ligger inntil kjørebanen. Kan ligge i direkte kontakt med kjørebanen eller atskilt fra denne med en refuge.
byggegrense Fastlagt grense for tillatt bebyggelse etter reguleringsplan eller vegloven.
byggelinje Linje langs fasaden av bygg.
byggherre Enhver fysisk eller juridisk person som får utført et bygge- eller anleggsarbeid.
bæreevnegrupper Bæreevnemessig inndeling av undergrunnen i grupper fra 1 til 7 for dimensjoneringsformål.
bæreevnepåvirket tiltak Tiltak som har som formål å opprettholde eller gjenopprette bæreevnen på et skadet element eller konstruksjon. For eksempel innlegging av ekstra armering der den opprinnelige armeringen er svekket av korrosjon eller meisling av betong i statisk påkjente områder.
bærelag Det øverste lag under vegdekket. Hovedfunksjonene til bærelaget er å oppta spenninger knyttet til ringtrykk og å fordele laster til underliggende lag. Deles ofte i nedre og øvre bærelag. Se også forsterkningslag.
bærelagsgrus Se materialer, velgraderte.
bærelagsindeks (BI) Sum av indeksverdier for alle lag regnet fra vegens overflate og nedover til det første lag i konstruksjonen med en lastfordelingskoeffisient mindre enn 1,25.
bølge, grønn Situasjon i samordnede signalanlegg der trafikanter kan passere to eller flere anlegg uten å måtte stoppe.
båndbredde Antall sekunder eller prosentdel av omløpstiden der en bølge kan passere en rekke samkjørte signalanlegg uten teoretisk å behøve stoppe.
CBR-verdi Uttrykk for et materiales skjærstyrke. Bestemmes gjennom et standardisert trykkforsøk. (CBR = California Bearing Ratio).
CEN Forkortelse for Comité Européen de Normalisation (europeisk standardiseringsorganisasjon).
DCP (Dynamic Cone Penetrometer) Standardisert utstyr hvor en stålstang med konisk spiss som slås ned i/gjennom vegoverbygningen for å måle styrken av de enkelte lag.
DCP-verdi Et uttrykk for materialstyrke, i hovedsak skjærmotstanden, målt med DCP. Uttrykkes i mm nedsynkning pr. slag for utstyrets stålstang med konisk spiss. DCP-verdien kan omregnes til CBR-verdi.
deformasjonsbredde (D)(Dynamisk deformasjon) Rekkverkets maksimale deformasjonsbredde ved påkjørsel målt mellom rekkverkets forkant før påkjørsel og rekkverkets forkant under påkjørsel
deformasjonselement Element plassert mellom rekkverkets føringselement og stolpe og som kan deformeres underpåkjørsel for å gi rekkverkssystemet mer fleksibilitet og for å oppta energi.
dekkeindeks (DI) Sum av indeksverdier for alle lag regnet fra vegens overflate og nedover til det første lag i konstruksjonen med en lastfordelingskoeffisient mindre enn 2,5.
dekkelevetid

Tiden fra et nytt dekke legges til det får en tilstand som utløser dekkefornyelse iht. Håndbok 111, uavhengig av når dekkefornyelsen faktisk skjer. 

Kan deles i to typer:

  1. Funksjonell dekkelevetid: Funksjonell dekkelevetid kan fastlegges ut fra årlige tilstandsregistreringer for spor og jevnhet
  2. Normert dekkelevetid: Den dekkelevetid som bør forventes på en veg som er dimensjonert riktig og under forutsatte klima- og belastningsforhold.
dekkelevetidsfaktor (f) Det matematiske forholdet mellom funksjonell (”opptredende”) dekkelevetid og normert (”forventet”) dekkelevetid. Se også dekkelevetid, funksjonell og dekkelevetid, normert.
delelinje Linje på kjørebanen som markerer skille mellom vanlige kjørefelt i samme retning.
delelinje Linje på kjørebanen som markerer skille mellom vanlige kjørefelt i samme retning.
detektor En enhet i et signalanlegg som gir en impuls til styreapparatet når den blir aktivisert av en trafikant.
detektorfunksjonsplan Komplett informasjon om alle detektorers trafikktekniske funksjoner på ethvert tidspunkt i omløpet.
dilatasjonsfuge Fuge i sprøytebetonghvelv for vann-/ frostsikring i tunnel.
dilatasjonsskjøt Skjøter, blant annet mellom rekkverk eller rekkverkskomponenter på bru, som er konstruert for å oppta bevegelser fra temperatur, svinn osv. Disse må alltid plasseres der det er brufuger.
dimensjonerende kjøremåte Beskriver den frihet et kjøretøy vil ha i veg-/kjørearealet ved trafikkering av vegnettet. Se kjøremåte A, B og C.
dimensjonerende kjøretøy Representativt kjøretøy med dimensjoner som er typiske for den gruppe det representerer.
dimensjonerende timetrafikk Dimensjonerende time er den timen som har en trafikkvolum som kun overskrides 29 ganger i løpet av året, det vil si den timen med det 30. høyeste volumet.
drenering, lukket Samling og bortleding av vann i grøft fylt med filtermateriale og eventuelt med drensrør.
drenering, åpen Samling og bortleding av vann i sidegrøft. Ved åpen drenering samles overflate- og drensvannet i dype sidegrøfter.
drensgrøft, lukket Drensgrøft fylt med filtermateriale og eventuelt med drensrør for samling og bortledning av drensvann.
drift Gjennomføring av planlagte oppgaver som er nødvendige for at veg, bruer og tunneler skal fungere som forutsatt.
driving Arbeidsoperasjon som omfatter boring, lading og sprengning av en tunnel.
dypdrenering Fellesbetegnelse på dreneringsmetode hvor overskuddsvann fra vegens underbygning eller undergrunn føres ut til terrengoverflaten eller ned til drenerende lag, eventuelt over i et avløpssystem.
ekvivalente 10 tonns aksler, N Se trafikkbelastning, N.
elektroteknisk inspeksjon Undersøkelse for å verifisere at installasjon av elektrisk utstyr oppfyller krav i lover, forskrifter, normer og eiers tilleggskrav
elektroteknisk prøving Å bevise at realiserte tiltak i den elektriske installasjonen fungerer etter sin hensikt.
elektroteknisk rapportering Dokumentering av resultater fra inspeksjon og prøving av elektroteknisk utstyr.
elektroteknisk verifikasjon Tiltak for å sjekke at installasjonen av elektroteknisk utstyr er i samsvar med NEK 400.
E-modul (elastisitetsmodul/- verdi) Forholdet mellom påført spenning (belastning) og elastisk deformasjon. Kan i felt bestemmes bl.a. ved platebelastningsforsøk og fallodd, i laboratoriet bl.a. ved treaksialforsøk.
emulsjon En suspensjon av en væske i en annen hvor væskene ikke er blandbare, hvor den indre fase er i form av finfordelte dråper, som regel ved hjelp av små mengder tilsetningsstoff (emulgator). Avhengig av brytningstiden skilles det mellom raskt brytende (labile) og sakte brytende (stabile) emulsjoner.
endeavslutning Begynnelsen eller slutten på et rekkverk. Den skal være utformet/montert på en spesiell måte slik at faren for alvorlig personskade ved påkjørsel blir minst mulig.
erosjon Utgraving (slitasje) forårsaket av naturen.
erosjonssikring Tiltak for å hindre overflateerosjon når vann strømmer over en jordflate. Omfatter dekningslag/plastringslag av stein, gradert filter, steinkurver, steinmadrasser e.a.
ettergrønt En fase i et signalanlegg der en av to motstående tilfarter bibeholder grønt lys etter felles grønt lys i tilfartene.
fallodd Utstyr for måling av en vegs bæreevne. Måler nedbøyningen og krumningen på et vegdekke ved at vegen utsettes for støtbelastning. Brukes i begrenset grad i Norge, bl.a. for å si noe om hvilket forsterkningstiltak som er best.
fantomsignal Et falskt signal skapt ved at sollys treffer en optisk enhet og blir reflektert.
fargekoordinater Skiltfoliens farge angis som fargekoordinater x,y i CIE-fargesystemet.
fartsdempende tiltak Fysisk eller visuell innretning på veg utført for å dempe kjøretøys fart.
fartsgrense Høyeste tillatte fart på en vegstrekning.
fartsnivå Representativ verdi for fart langs en vegstrekning eller i et snitt på vegen. Aktuelt nivå kan være 85 %- fraktil (den farten som 85 % av bilistene ikke overskrider).
fartsprofil Framstilling av variasjon i fartsnivå langs en veglinje avhengig av veggeometri/standard.
fasadeisolering Tiltak for å redusere lydnivå i støybelastede boliger langs en trafikkåre.
fase En tidssekvens hvor en eller flere signalgrupper i et signalanlegg veksler gjennom rødt, rødt/gult, grønt og gult lys, og alle konflikterende signalgrupper har rødt lys.
fasediagram En prinsippskisse som med piler viser hvilke trafikkstrømmer som har grønt i de enkelte faser i et signalanlegg.
fast arbeid Vegarbeid som pågår på ett bestemt sted i mer enn ca 12 timer.
faunapassasje Planfri kryssing for fauna over eller under en veg.
fellesgrønt Samtidig grønt signal i to motstående tilfarter.
fenderverk Energiabsorberende konstruksjon mellom kai og ferje.
ferjekai Kaisystem med ferjekaibru.
ferjekaibru Kjørbar forbindelse mellom ferje og kai.
ferjeleie Havneområde, ferjekai og landområde.
filler Steinmateriale med kornstørrelse < 0,063 mm. Handelsvaren filler skal ha en gradering innenfor nærmere angitte grenseverdier, blant annet kreves at minst 70 % er < 0,063 mm.
filterfelt Separat svingefelt i plankryss.
filterkriterium
  • Mellom jordarter: Et sett av forholdstall mellom kornstørrelser ved bestemte punkter i to kornkurver som må være oppfylt for at materialene ikke skal trenge inn i hverandre, samt at det groveste materialet er drenerende i forhold til det fineste.
  • Mellom jord og fiberduk: Et sett av forholdstall mellom kornstørrelser i jordarten og porestørrelser i fiberduk, for å sikre at fiber- duken slipper gjennom vann uten å tettes til.
filterlag Lag av filtermateriale, normalt nederste lag i overbygningen mellom planum og forsterkningslaget. Er i dag normalt erstattet av en fiberduk.
filtersignal Grønn pil sammen med et rødt hovedsignal i et signalanlegg.
finpukk Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-22 mm, f.eks. 11/16 mm.
fjell, knust (Fk) Bærelagsmateriale av velgraderte, knuste steinmaterialer med øvre siktstørrelse i området 16-63 mm og bestemte krav til kornkurve og andre egenskaper. Med knust fjell menes også knust stein, dersom den er knust fra stein større enn 60 mm.
flatelapping Kortsiktig, mindre dekkefornyelse, normalt mellom 10 og 100 meter lengde, som dekker ett eller flere kjørefelt eller del av kjørefelt. Flatelapping er ikke et selvstendig dekketiltak, men en reparasjon av en skade – for eksempel deformasjon/dekkefeil.
fletting To kjørefelt føres sammen til ett med gjensidig tilpassing i samsvar med trafikkreglenes bestemmelser.
flyt Uttrykk for et asfaltmateriales stabilitetsegenskaper. Et mål (mm) for den deformasjon et standardisert prøvestykke får før maksimal deformasjonsmotstand oppnås under standard Marshall-forsøk (se Marshallprøve).
forbikjøringsfelt Ekstra kjørefelt for forbikjøring, for eksempel i stigninger.
forbikjøringssikt Minste siktlengde en bilfører må ha framover mot møtende trafikk i det øyeblikket han ønsker å begynne en forsvarlig og trygg forbikjøring.
forinjekson Se Injeksjon
forkiling Tetting av pukklag i overflaten med pukk av finere gradering eller med asfalterte materialer.
forlengelse En trafikkstyrt forlengelse av en tilstand i et signalanlegg.
forlengelsesimpuls En impuls fra en detektor i et signalanlegg for en trafikkstrøm med krav om forlengelse av grønt lys.
forlengelsestidsluke Den største tidsluke mellom to forlengelsesimpulser som signalanlegget aksepterer for å gi grønntidsforlengelse.
forsegling Behandling av vegdekke hvor vegbanen først sprøytes med bindemiddel og deretter avstrøs etter behov med sand
el.l.
forskjæring Den nødvendige åpne skjæring for tunnelpåhugget
forsterkningslag Lag i vegens overbygning, under bærelag. Hovedfunksjonen er å fordele trafikkbelastningen slik at undergrunnen ikke overbelastes. Se også bærelag.
fortau Anlegg for gående som er skilt fra kjørebanen med kantstein.
forvitring Gradvis nedbrytning av materialer utsatt for klimapåkjenninger og kjemiske stoffer.
fotgjengersignal Signalhode med to eller tre lysåpninger, der den (de to) øvre viser rødt symbol av stående person og den nedre viser grønt symbol av gående person (signal nr 1086).
frafart Del av veg som leder trafikk ut av et vegkryss eller vekk fra et gangfelt.
fraksjon Se kornfraksjon.
fratid En særlig forlengelse umiddelbart før veksling fra grønt til rødt i et signalanlegg.
fremmedinstallasjoner Installasjoner på vegområdet (veg, bru, kai, tunnel, side-anlegg) som er eiet og forvaltet av andre enn vegeier.
friksjonsjordart Grovkornige jordarter (sand og grovere) der størstedelen av jordartens skjærstyrke skyldes friksjon (motsatt: jordart, kohesiv).
friksjonskoeffisient Ubenevnt tall som angir friksjonen mellom to flater/materialer. Definert som forholdet mellom friksjonskraften og normalkraften.
friksjonsplate Betongplate plassert i løsmasser bak brukar for opptak av horisontalkrefter.
frostmengde Summert produkt av antall timer (evt. døgn) i et år med temperatur lavere enn 0 °C og den gjennomsnittlige tem- peraturen i denne tiden. Uttrykkes ofte i timegrader (h°C) evt. døgngrader (døgn°C).
frostsikringslag Lag under forsterkningslaget, eller bygget sammen med forsterkningslaget, for å hindre frosten i å trenge ned i tele- farlig undergrunn eller underbygning.
fylkesveg Offentlig veg med fylkeskommunen som vegmyndighet.
fylling Fylling for veg over opprinnelig terreng.
fyllingsfot Overgangen der fyllingens overflate treffer opprinnelig terreng
fyllingshøyde Høydeforskjell mellom vegkant og fyllingsfot.
fyllingsskråning Konstruksjon og areal langs veg bestående av fylling av løsmasse.
føreforhold Beskrivelse av forholdene på vegbane eller annet ferdselsareal.
førgrønt En fase der en av flere signalgrupper får grønt lys før felles grønt lys i tilfartene i et signalanlegg.
gabion Se steinkurver.
gang-/sykkelveg Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte (hentet fra trafikkreglene).
gangfelt Oppmerket kryssingssted av veg/gate for gående.
gangfelt, opphøyd Gangfelt som er bygd opp slik at det fysisk ligger høyere enn kjørebanen for øvrig og i kant med/samme høyde som fortauet.
gangveg Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.
garantert tid Utmålt tid til en innvekslet signalgruppe etter mottatt anrop til en konflikterende, prioritert signalgruppe.
geokompositter Kombinasjon av flere lag geotekstiler eller geotekstilbeslektede produkter.
geomembran Membran av syntetisk materiale som brukes i geotekniske og anleggstekniske sammenhenger for å hindre eller begrense gjennomstrømning av væsker.
geonett Nett med hovedfunksjon armering av veger, plasser, fyllinger og støttekonstruksjoner.
georadar, georadarmålinger Utstyr og metodikk for ikke-destruktiv undersøkelse av lagdeling og vanninnhold i grunnen eller i vegkonstruksjoner basert på registrering av varierende dielektrisitetskonstant som følge av at bl.a. materialenes vanninnhold varierer. Utstyret har også annen anvendelse.
geosynteter Fellesbetegnelse på geotekstiler, geonett, geomembraner, skumplast (til lett fylling og isolasjon), osv.
geotekstil Plane og permeable tekstiler eller duker brukt i geotekniske og byggtekniske områder. (Mrk.: Brukes her som fellesbetegnelse for geotekstiler og geotekstilrelaterte produkter. Disse kan være basert på polymere eller naturlige råstoffer og ulike fremstillingsmåter.) Se også fiberduk.
gjenbruk Ny utnyttelse av et materiale tidligere brukt i byggearbeider etter at materialet er bearbeidet, f.eks. gjenbruk av asfalt.
gjenbruksasfalt (Gja) Betegnelse på bærelag eller vegdekke som i hovedsak består av resirkulert asfalt tilsatt et bituminøst bindemiddel, og hvor det ikke er relevant å nytte spesifikasjonene for de normerte massetypene.
gjenbruksbetong (Gjb) Forsterkningslag- eller bærelagmasse som består hovedsakelig av resirkulert knust betong eller blandet masse (knust betong og tegl).
gjennomgangstrafikk Del av en trafikkstrøm som verken har start eller mål i det definerte planområdet hvor trafikkstrømmen befinner seg.
gjenopptagende funksjon Gjenopptagelse av en detektors forlengelsesmulighet ved et nyoppstått grøntbehov i et signalanlegg.
gjenvinning Nyttiggjøring av avfall og andre restprodukter. Stadig flere gjenvinningsmaterialer finner anvendelse i vegbygging. Se gjenbruk.
graderingstall (Cu) Forholdet mellom kornstørrelsene (d), normalt ved 60 % og 10 % gjennomgang i en kornkurve, dvs. Cu=d60/d10.
gravitasjonsmur Støttemur som oppnår nødvendig stabilitet mot jordtrykk og andre påkjenninger ved sin egen masse.
grensekurver Begrensningskurver for normalt tillatte korngraderinger.
grunnsprengning Løssprengning av berg til teoretisk planum.
grunnvann Fritt bevegelig vann som finnes i grunnen, fra det nivå alle porer og sprekker er fylt med vann.
grunnvannstand Grunnvannets øvre grense. Under denne er grunnen mettet med vann.
grus Naturlig forekommende steinmateriale hvor grusfraksjonen (2-60 mm) er den dominerende.
grus, knust (Gk) Bærelagsmateriale av naturlig forekommende steinmateriale i blanding med nedknuste overstørrelser, med bestemte krav til kornkurve og andre egenskaper.
grusveg Veg med slitelag av grus.
grøftebredde Den horisontale avstand fra vegkant til ytterkant grøftebunn.
grøftebunn Bunnflaten i en grøft.
grøftedybde (sidegrøft) Høydeforskjell mellom grøftebunn og vegkant.
grøfteskråning Skråning mellom vegkant og der skråningen møter grøftebunn.
grønnbølgehastighet Den minimumshastighet den siste trafikanten i en grønn bølge må holde for å kunne passere en rekke samkjørte signalanlegg
grønntid Varigheten av grønt lys i en signalgruppe
grønntidsfordeling Fordelingen av grønt lys mellom fasene i et signalanlegg.
grøntbehov En situasjon der en trafikant via en detektor anmelder eller forlenger grønt for signalgruppen
grøntområde

Areal dekket med vegetasjon (gras, blomst, busk, tre) 

  • Grøntområde – natur: Areal dekket med stedegen vegetasjon, uten spesielle behov for skjøtsel utover slått og kratt/skogrydding (viltvoksende vegetasjon). 
  • Grøntområde – anlegg: Areal kunstig etablert med plantet spesiell vegetasjon som krever spesielle skjøtsel (dyrket vegetasjon med klipp, beskjæring, replanting, gjødsling, vanning, mm).
gultid Varigheten av gult lys i en signalgruppe.
gågate Gate hvor det er forbudt å kjøre motorvogn og hvor trafikkreglenes bestemmelser om gågate gjelder.
hardhet
  1. Beskrivelse av et bitumens konsistens, bestemt ved måling av penetrasjon.
  2. Uttrykk for en støpeasfalts stabilitet, målt i mm for inntrykk i prøvestykke med belastet standardstempel under standardiserte betingelser.
heisetårn Oppheng for bruas løfte- og senkeanordning.
helningsgrad Forholdet mellom en vegskrånings høyde (målt vertikalt) og dens utstrekning (målt horisontalt).
hinder Gjenstand som befinner seg i, eller i nærheten av kjørebanen.
hjelpesluk Sluk hvor overflatevann tas inn i overvannsledning uten sandfang. Brukes når plassforholdene gjør det vanskelig å bruke vanlig sandfang. Hjelpesluket koples til sandfang med kortest mulig ledning (< 5 m), og med så godt fall som mulig.
holdeplass Holdeplass er et fellesbegrep for all stopp knyttet til kollektivtrafikk. Det gjelder alt fra stans i kjørebanen, via stans i tradisjonell busslomme med eller uten refuge ut mot kjørebanen, til større kollektivknutepunkter.
hopptormetoden Metode for kontroll av komprimeringen av utlagte materialer ved at en valsefører, med normalvekt 85 kg, hopper ned fra valsen (ca. 1 m) og måler inntrykket av skohælen (skostørrelse 42).
horisontalkurvatur Veglinjas linjeføring i horisontalplanet.
horisontalkurve Kurve i vegens horisontalprojeksjon.
horisontalkurveradius Radius i en sirkelbue i vegens horisontalprojeksjon.
hovedfase Fasen med fellesgrønt i hovedretningene i et signalanlegg.
hovedsignal Normalt et 3-lyssignal for motorisert trafikk i en tilfart. Signalet gjelder også øvrige trafikantgrupper dersom eget signal for disse ikke finnes (signal nr 1080).
hovedveg Fellesbetegnelse for nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger.
hulrom I asfaltdekke betegnelsen på de mellomrom mellom mineralkornene som ikke er fylt med bindemiddel. Hulrommet angis i prosent av totalt volum.
humus Finfordelte, delvis nedbrutte plante- og dyrerester i jord- og steinmaterialer.
hvelv Innebygde tak og vegger i tunnel, enten frittstående, forankrede eller kontaktstøpte. Kfr. kontakthvelv.
hvelv, frittbærende Hvelv som ikke støpes i kontakt med tunneltaket.
hvilefase En fase eller tilstand signalanlegget veksler til og hviler i når det ikke er anrop.
hydrometeranalyse Se slemmeanalyse.
høybrekk Konveks vertikalkurve (bakketopp). Kjennetegnes ved at vertikalvinkelpunktet ligger over veglinja.
høybrekksradius Krumningsradien til et høybrekk.
høyde, fri Minste høyde mellom kjørebane og overliggende hinder. Det tas hensyn til en viss reservehøyde på grunn av snø, tele, byggtoleranse og vedlikehold av slitelag. Fri høyde i tunnel måles fra kjørebanekant og definerer øvre grense for trafikkrommet.
høydehinder Del av sikkerhetsutrustning for tunnel. Fysisk sperre som skal avvise for høye kjøretøyer.
høyresvingefelt Eget kjørefelt for avsving til høyre fra gjennomgående kjørefelt.
håndlist Element i et stål-/betongrekkverk som fungerer som rekkverkets øvre føring. Håndlisten skal i tillegg kunne oppta belastning og føre denne til rekkverksstolpene.
ikke-avvisende kantstein Kantstein som er beregnet for overkjøring. Kantstein er formet med skrå kant slik at faren for skade på kjøretøyet og annen trafikk på vegen blir liten. Normal helning 1:2 eller slakere.
ikke-bæreevnepåvirket tiltak Tiltak som ikke påvirker et elements eller konstruksjons bæreevne. For eksempel reparasjon av mindre avskallingsskader pga. armeringskorrosjon.
indeksmetoden Metode for å styrkeberegne en vegkonstruksjon. Materialene i undergrunnen klassifiseres i bæreevnegrupper etter den bæreevne de forskjellige materialtyper har, og materialene i overbygningen etter lastfordelende evne, uttrykt ved lastfordelingskoeffisienter.
indeksverdi Et materiales lastfordelingskoeffisient (ubenevnt tall) multiplisert med lagtykkelsen (i cm).
indikativ grønn pil Grønn pil sammen med et grønt hovedsignal i et signalanlegg.
injeksjon Tetnings- og stabiliseringsarbeider ved innføring av egnet middel under trykk.
innerrekkverk

Rekkverk på bru som benyttes innenfor bruas ytterkanter med trafikk på én eller begge sider. Rekkverket kan f.eks. benyttes som: 

  • Rekkverk mellom kjørebaner
  • Rekkverk mellom kjørebane og gang- og sykkelveg
  • Rekkverk mellom kjørebane og sikkerhetsrom for motorvegbruer
innfestningsbredde Nødvendig bredde mellom rekkverksstolpens bakkant og skråningstopp for å gi tilstrekkelig feste for rekkverksstolper (må ikke forveksles med rekkverkets arbeidsbredde eller tilgjengelig utbøyningsrom bak rekkverket).
innkjøringsbredde Kjørefeltbredde på tilfarten til en rundkjøring like foran vikelinja.
innløpskum Kum med innløp for overflatevann gjennom rist og/eller sluk til avløpsledning.
inspeksjonskum Kum som gir atkomst til å inspisere, kontrollere og vedlikeholde ledninger i grunnen.
instabilitet Uttrykk for materialers manglende motstandsevne mot deformasjoner på grunn av dynamiske og/eller statiske belastninger.
intervall Et tidsintervall da ikke noe signalbilde endres i et signalanlegg.
iskjøving Utfrysing av fritt tilstrømmende vann.
jevnhet (IRI) Uttrykk for jevnhet i vegens lengderetning slik denne innvirker på kjørekomforten i et standardisert kjøretøy (personbil). IRI (International Roughness Index) uttrykkes normalt i mm/m.
jord, armert Forsterkning av jordfyllinger ved at det legges bånd/stenger av metall i fyllingen.
jordart, kohesiv Finkornige jordarter (silt/leire) der den vesentlige del av skjærstyrken skyldes kohesjon i massene (motsatt: friksjonsjordart).
jordart, telefarlig Jordart som under frysing har evnen til å trekke opp vann kapillært til frostsonen.
jordskjæring Areal langs veg bestående av skjæring i løsmasse.
kailengde, effektiv Lengde fra brufront til det punkt rundingen av kaia begynner.
kalkstabilisering Innblanding av brent kalk eller hydratkalk i kohesive jordarter for å oppnå øket fasthet.
kanalisering Tiltak for å lede trafikken i bestemte kjørefelter eller på en bestemt måte (fysiske eller oppmerkede trafikkøyer).
kanalisering, fysisk Trafikkøyer avgrenset med kantstein for å lede trafikken i kjørefelt eller på bestemt måte.
kantdrager Opphøyd sidekant på bru.
kantlinje Heltrukken eller stiplet linje som markerer kjørebanens ytterkant.
kantstein Stein som settes for å avgrense trafikkøyer, fortau, midtdelere etc. Vanlige materialer er granitt og betong.
kantstein, avvisende Kantstein som ikke er beregnet for overkjøring. Avvisende kantstein er utformet med en loddrett eller tilnærmet loddrett kant (3:1 - 5:1), og er samtidig så høy at bilistene ikke vil kunne la seg friste til å krysse kantsteinen med hensikt. Den vil normalt ikke kunne hindre et kjøretøy på avveie i å krysse kantsteinen
kantstein, ikke-avvisende Kantstein som er beregnet for overkjøring.
kantsteinsklaring Avstand mellom kantstein og kjørebanekant.
kantsteinsparkering Parkering på vegareal mot kantstein/ fortau.
kantsteinsvis Den delen av kantsteinen som er synlig, sett fra siden.
kantstopp Bussholdeplass i kjørebanen.
kapasitet Den største trafikkmengde som kan avvikles over en bestemt tidsperiode under gitte veg- og trafikkforhold.
kjettingplass Kjettingplass skal gi stoppested for effektiv og sikker montering og demontering av kjetting på kjøretøy.
kjørebane Den del av vegen som er bestemt for vanlig kjøring.
kjørebanekant Senter kantlinje som viser overgangen mellom kjørebane og skulder.
kjørefart Forholdet mellom kjørt veglengde og kjøretid for en enkelt trafikant, inklusive stans forårsaket av trafikkforholdene.
kjørefelt Hvert enkelt av de langsgående felt som en kjørebane er delt i ved oppmerking, eller som er bredt nok for trafikk med en bilrekke (hentet fra trafikkreglene).
kjørefeltbredde Bredden av et kjørefelt.
kjørefeltsignal Overhengende signal med tre mulige signalaspekter i samme
fysiske enhet 1) rødt kryss, 2) gul blinkende pil og 3) grønn nedadrettet pil (signal nr 1090).
kjøretøy, tungt Kjøretøy med tillatt totalvekt større enn 3,5 tonn.
kjøretøyhøyde (a3) Høyden på dimensjonerende personbil. Kjøretøyhøyden er satt til 1,35 m.
kjøretøysignal En signalgruppe i et signalanlegg som styrer en trafikkstrøm av kjørende.
kjøretøytype Definerte kjøretøy som brukes for dimensjonering av veganlegg. Det er personbil (P), lastebil (L), buss (B) eller vogntog (VT).
klebing Bruk av bituminøst bindemiddel for å sikre god heft mellom nytt asfaltlag og underliggende bundne lag (asfalt, betong, Cg).
klotoide Overgangskurve hvor krumningen tiltar eller avtar lineært med kurvelengden.
klotoideparameter Faktor som betegner forstørrelsen i forhold til en enhetsklotoide.
kløverbladkryss Planskilt kryss med ramper i to eller alle fire kvadrantene mellom de to kryssende vegene.
kollektivfelt Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og vegoppmerking er forbeholdt kollektivtrafikk (for eksempel buss og taxi), samt de kjøretøy som nevnes i trafikkreglenes bestemmelser.
kollektivtrafikk Transport av trafikanter i større trafikkenheter, f.eks. bane, buss og trikk.
kommunal veg Offentlig veg hvor kommunen er vegmyndighet.
kompaktering Se komprimering.
komprimering Tilførsel av komprimeringsarbeid (valsing, stamping, annen energi) for å oppnå en bestemt komprimeringsgrad / lagringstetthet og stabilitet på materialet.
komprimeringsgrad
  1. For asfalt: Forholdet mellom dekkets densitet (?d) i felt og referansedensitet bestemt ved komprimering av massen i laboratorium med Marshallstamping. Uttrykkes i prosent. 
  2. For steinmateriale: Forholdet mellom materialets tørre densitet i felt og den referansedensitet en standard komprimeringsutførelse i lab, f.eks. Standard Proctor eller Modifisert Proctor, gir. Uttrykkes i prosent. Metoden brukes på relativt tette og velgraderte materialer opp til ca. 32 mm kornstørrelse. For grove/åpne materialer bestemmes komprimeringsgraden på andre måter.
konfliktområde Område som inneholder ett eller flere konfliktpunkter mellom kjøretøy i et veg-/gatekryss.
kontakthvelv Hvelv som støpes i kontakt med tak og vegger i en tunnel.
kontrollplass Kontrollplass skal gi stoppested for utførelse av sikker og effektiv kontroll av trafikanter og kjøretøy.
kontursprengning Sprengningsmetode for å oppnå en bedre kvalitet på skjæringsflatene, f.eks. presplitting eller slettsprengning.
kornform Karakteristikk av steinkorns form (rundt, kubisk, langstrakt eller flisig) etter forholdet bredde/tykkelse og forholdet lengde/tykkelse. Se også flisighetsindeks.
kornfraksjon Del av steinmateriale med kornstørrelser mellom to bestemte yttergrenser som gir navn til fraksjonen. Se også sortering.
korngradering Kornstørrelsesfordeling i et steinmateriale. Se kornkurve.
kornkurve Grafisk fremstilling av korngraderingen til et steinmateriale. Se siktekurve.
kornstørrelse Bestemmes ofte ved slemmeanalyse og/eller sikteanalyse. Se også siktstørrelse. Se også steinstørrelse, maksimal (Dmaks ). Se også siktstørrelse, nedre og øvre (d og D).
krakelering Uregelmessig sprekkdannelse i form av et rutemønster i overflaten av veg med fast dekke.
kryss Sammenkobling mellom to offentlige veger. Se også definisjon for «avkjørsel»
kryss, forkjørsregulert Kryss hvor den ene eller flere av tilfartene er pålagt vikeplikt ved trafikkskilt.
kryss, fullkanalisert Kryss hvor det er kanalisering i alle tilfartene til krysset.
kryss, planskilt Kryss hvor hovedtrafikkstrømmene ikke krysser hverandre i plan. Kontakt mellom hovedtrafikkstrømmene skjer via ramper.
kryss, signalregulert Kryss hvor de ulike trafikkstrømmene er regulert ved trafikksignaler.
kryss, ukanalisert Kryss hvor ingen av tilfartene har fysiske eller oppmerkede øyer for å lede og separere trafikken.
kryss, uregulert Kryss hvor ingen av tilfartene er signalregulert eller skiltet med vikeplikt. Her gjelder den generelle regelen om vikeplikt for trafikk fra høyre.
kryssområde Omfatter selve krysset samt tilfartene innenfor en avstand som er definert av sikttrekantene.
kulemølle Utstyr til bestemmelse av steinmaterialers motstandsevne mot slitasje. Se mølleverdi (AN ).
kult Knuste steinmaterialer med øvre siktstørrelse i området 90 til 300 mm, f.eks. handelsbetegnelse 22/120 mm.
kulvert Vanngjennomløp på tvers av vegen med overliggende fylling og åpent inn- og utløp, og lysåpning inntil 2,5 m. Kulvert med lysåpning større enn 2,5 m betegnes som bru. Kulvert med maks. 1 m fri åpning betegnes som stikkrenne.
kum (inntakskum) Konstruksjon som fører vann ned under terrengnivå. Kummer kan være med eller uten lokk og med eller uten sandfang. Kummen kan også ha støtteskjold for å stabilisere skråningen rundt kummen. Se også sandfang.
kvadratsikt Sikt der åpningene har kvadratisk form (Motsatt: stavsikt dvs. langmaskesikt). Se også maskesikt og platesikt.
lampe En sammenstilling av komponenter utformet for å produsere lys av en spesifisert nominell størrelse, farge, lysstyrke og fasong.
lampeovervåkning Et system for å kontrollere at lamper fungerer.
lastfordelingskoeffisient Tallmessig uttrykk for et overbygningsmateriales evne til å fordele trafikkbelastningene. I Norge er referansematerialet forsterkningslagsgrus som er gitt lastfordelingskoeffisient = 1,0.
lavbrekk Konkav overgang i linjeføringen i vertikalplanet (bunnen av en bakke). Kjennetegnes ved at vertikalvinkelpunktet ligger under veglinja.
lavbrekkskurve Vertikalkurve i lavbrekk.
lavbrekksradius Krumningsradien til en lavbrekkskurve.
ledegjerde Gjerde som avgrenser fotgjengertrafikk fra motorisert trafikk.
ledelys Brukes i 2 betydninger:
  1. Lysrekke som viser vegens forløp
  2. Lysrekke som viser evakueringsruter i tunnel (ref. NEK-EN 50172)
ledningsgrøft Grøft for rørledninger eller kabler.
leire Kohesjonsjordart med over 30 masseprosent materiale med kornstørrelse i leirfraksjonen (mindre enn 0,002 mm). Se også jordart, kohesiv.
leire, overkonsolidert Leire som tidligere har hatt større belastning.
lettklinker Granulært materiale produsert ved oppvarming av leire i roterovn ved ca 1200 °C (Leca).
lineær krymp, LS-verdi Linær krymp for en jordart er lengdereduksjonen av en preparert prøve, uttrykt i prosent av lengden før tørking, når prøvens vanninnhold reduseres fra flytegrensen til ovnstørket tilstand. (LS = Linear Shrinkage)
linjeføring Veglinjas kurvatur i horisontal- og vertikalplanet.
linjeføring, optisk Vegutforming som gir trafikanten visuell informasjon om det videre vegforløpet.
loggbok En tidfestet oversikt over igangsetting og avslutting av alle typer varsling og sikring innenfor et vegarbeidsområde. Skal dokumentere hvilke reguleringer og sikringstiltak som er benyttet til enhver tid i anleggsperioden.
lokalstyring Styring av et signalanlegg upåvirket av andre anlegg eller av sentralstyring.
lokalveg Veg som er beregnet for intern trafikk innenfor et begrenset område.
lokalvegnett Vegnett beregnet for lokaltrafikk.
lomme (trafikklomme) Kjøreareal som ligger inntil ytterste kjørefelt (busslomme, parkeringslomme, mm). Det kan være trafikkdeler mellom kjørefelt og lomme.
Los Angeles-verdi (LA-verdi) Uttrykk for et materiales motstandsevne mot mekanisk nedknusing ved prøving i Los Angeles-trommel etter standardisert prosedyre.
luminans Angir hvor lys en flate er ved forholdet mellom lysstyrken vinkelrett fra flaten (målt i candela) og flatens størrelse i m2.
luminansfaktor Luminansfaktoren angir materialets evne til å reflektere lys i forhold til en perfekt diffus reflektor, belyst og observert under samme forhold. En perfekt diffus reflektor har verdien 1,0.
lux Enhet for belysningsstyrke.
maksimumgrønt Den lengste tid en signalgruppe i et trafikkstyrt signalanlegg kan vise sammenhengende grønt lys når det er anrop fra en konflikterende signalgruppe.
maksimumsprioritet Den tid i sekunder fra start grønt til siste sekund en buss kan forlenge gruppens grønntid i et signalanlegg.
manuell styring Manuell veksling eller forlengelse av faser i et signalanlegg.
manuell trafikkdirigering Som manuell trafikkdirigering regnes situasjoner hvor det i perioder lengre enn noen få minutter er behov for å regulere trafikken ved at en trafikkstrøm stanses for å slippe fram annen trafikk.
manøvreringsareal Det areal som er nødvendig for å avvikle trafikken som forutsatt med dimensjonerende kjøretøy.
Marshall-prøve Standardisert laboratoriemetode for stabilitetsvurdering av bituminøse masser. Se flyt og stabilitet. I dagens retningslinjer brukes disse parameterne bare til å bestemme komprimeringsgrad og hulrom ved proporsjonering.
maskesikt Sikt av trådduk med like store, kvadratiske åpninger mellom trådene (motsatt: platesikt). Maskesikt brukes for sikt i området fra og med 0,063 mm til og med 4,0 mm.
maskevidde Den korteste frie avstand mellom trådene i et maskesikt eller langmaskesikt (stavsikt).
maskinkult Se kult.
massetak Sidetak hvor det tas ut masser til underbygningen.
masseutskiftning Fjerning av uegnede løsmasser som erstattes med masser av ønsket kvalitet.
masterapparat Et styreapparat i et signalanlegg som sender ut synkroniserings og programskiftepulser til andre styreapparater i en samordning.
materialer, bituminøse Alle materialer som er forbedret eller stabilisert med bitumen, typisk 2-4 %, slik at materialet får en forbedret lastfordelende evne.
materialer, ensgraderte Løsmasser med graderingstall (Cu) under 5.
materialer, mekanisk stabiliserte Materiale hvor bæreevnen er oppnådd ved mekanisk påvirkning (komprimering) uten tilsetting av stabiliserende midler som bitumen, sement e.l.
materialer, middels graderte Løsmasser med graderingstall (Cu) mellom 5 og 15.
materialer, velgraderte Gradert materiale med graderingstall (Cu) større enn 15. (Se graderingstall)
materialkoeffisient Se lastfordelingskoeffisient.
materialtak Sidetak hvor det tas ut masser til overbygningen.
mellomtid Tiden fra en signalgruppe i et signalanlegg skifter fra grønt og til en konflikterende signalgruppe skifter til grønt. (“Grønt til grønt”)
mellomtidsmatrise Matrise bestående av mellomtidene mellom de konflikterende Signalgruppene i et signalanlegg
membranisolering Vannsikringsmetode som går ut på å legge et vanntett sjikt for å hindre vanngjennomgang.
metningsvolum Det maksimale trafikkvolum som kan passere et punkt (i signalanlegg antar vi kontinuerlig grønt lys)
micro-Deval-koeffisient (MDE ) Mål på steinmaterialets motstandsevne mot slitasje. Finnes ved å undersøke materialet med en standardisert metode.
midtdeler Areal eller fysisk skille mellom motorisert trafikk i motsatte retninger.
midtlinje Linje på kjørebanen som markerer skille mellom trafikk i motsatte kjøreretninger.
midtoppmerking, forsterket Vegoppmerking i midten av vegen som er forsterket med fresing i asfaltdekket som gir vibrasjon i kjøretøyet.
midtrekkverk Fysisk skille (rekkverk) mellom kjørefelt/ kjørebaner for trafikk i motsatte kjøreretninger.
minimumgrønt Den korteste tid en signalgruppe i et signalanlegg kan vise grønt lys.
morene Naturlig forekommende steinmateriale som er transportert og avsatt direkte av en bre. I morene er gjerne alle kornstørrelser til stede.
motfylling Opplag av masse for å sikre stabiliteten i et område.
motortrafikkveg Veg som ikke tilfredsstiller vegnormalenes krav til motorvegstandard, men som ikke har direkte tilknytning til eiendommene langs vegen. Motortrafikkveg er forbeholdt motorkjøretøy, nærmere spesifisert i trafikkreglene og er angitt med skilt nr. 503 Motortrafikkveg.
motorveg Vegtype uten direkte kjøreadkomst til eiendommene langs vegen og som er forbeholdt motorkjøretøyer, nærmere spesifisert i trafikkreglene. Motorveger har en gitt standard etter dimensjoneringsklasse S8 og S9 i håndbok 017.
mykningspunkt (bitumen) Måleparameter hos bitumen. Refererer til en standardisert målemetode, og angir den temperatur hvor en stålkule av bestemt masse gir en viss deformering av et spesifisert bindemiddelsjikt.
møteplass Spesielt anlagt og merket breddeutvidelse hvor kjøretøy kan komme forbi hverandre på 1-felts veger.
møtesikt Sikt fram til et kjøretøy med nærmere angitt høyde som kjører i motsatt retning i samme kjørefelt. Sikten skal være lang nok til at begge kjøretøyene rekker å stanse.
N, sum ekvivalente 10 tonns aksler Se trafikkbelastning, N
nasjonal hovedveg Overordnet veg som knytter sammen landsdeler og regioner, og forbinder Norge med utlandet.
nisje Sideveis utvidelse i tunnel eller bergrom.
normalprofil Tverrsnitt på tvers av lengderetningen av veg, bru og tunnel med gitte areal  for hvert lengdeprofil.
nær visuell kontroll Kontroll (inspeksjon) utføres så nær objektet at kontrolløren (inspektøren) kan ta på objektet (armlengdes avstand). Avstandskravet kan fravikes dersom man med sikkerhet kan oppdage forventede skader på større avstander.
Nær visuell kontroll kan også utføres med tekniske hjelpemidler som tillater tilstrekkelig detaljering i observasjonen (roboter, minihelikoptre, mm utstyrt med fotoapparat).
nærværsdetektor En detektor som registrerer et kjøretøys nærvær.
offset Starttidspunkt uttrykt i sekunder for grønt lys i et samkjørt signalanlegg på en strekning, i forhold til et valgt nullpunkt.
omløp En sekvens av faser i et signalanlegg der alle signalgrupper har eller kunne hatt grønt lys i minst én fase.
omløpstid Den tid som medgår til et omløp i et signalanlegg.
operativ standard Standard fastlagt for konkret vegrute med utgangspunkt i Statens vegvesen håndbok 111 Standard for drift og vedlikehold med tilpassinger basert på lokalt betingede utfordringer mht vegstandard, trafikk, klima og opptredende værforhold og med hensyn til målene for trafikksikkerhet, framkommelighet og miljøpåvirkning samt tilgjengelige midler.
oppstartingssekvens En kontrollert overgang fra mørk tilstand eller blinkende gult lys til normal driftsmodus i et signalanlegg
optimalisering En trafikkstyring der forsinkelse, antall stopp eller luftforurensning i det signalregulerte området kontinuerlig søkes minimalisert ved å tilpasse grønntider og omløpstid.
ottadekke Se overflatebehandling
overberg Masser utenfor prosjektert sprengningsprofil.
overbygning Den del av vegkroppen som er over traubunn/planum. Overbygningen kan bestå av filterlag (ev. fiberduk), forsterk- ningslag, bærelag og dekke (bindlag og slitelag).
overflatebehandling Asfaltdekketype som produseres på vegen. Fremstilles ved spredning av flytende bindemiddel på vegen med etterfølgende påføring av pukk eller grus. Ved dobbel overflatebehandling utføres spredning av bindemiddel og pukk/grus to ganger. Ved bruk av grus kalles dekket også for Ottadekke.
overgangskurve Se klotoide.
overheng Begrepet har ulike betydninger:
  1. Knyttet til kjøretøy: Avstanden mellom ytre forhjulsspor og hjørnet på kjøretøyets karosseri ved kjøring i kurve.
  2. Knyttet til berg/fjell: Berg som henger ut over grøft eller vegkropp.
  3. Knyttet til rekkverk: Avstanden mellom rekkverkets bakkant og ytterkanten på et større kjøretøy som heller over rekkverket ved påkjørsel.
overhøyde Kjørebanens tverrfall i forbindelse med en kurve.
overstørrelse Andel korn i en sortering som er større enn øvre siktstørrelse (D). Også kalt overkorn eller overstein. Mengden angis i masseprosent av det samlede materialet.
overvannsledning Rør med tette vegger som fører overflatevann fra samlekummer til naturlig avløp.
overvåkning En metode for å samle informasjon om styreapparatet inklusive diagnosesjekker brukt til å detektere en feilstatus.
pallhøyde Høyden av den pall som skal sprenges i en operasjon.
panel Elementer i et stålrekkverk som plasseres mellom stolpene, for eksempel sprosser, brøytetette gitre e.l.
parkering Enhver hensetting av kjøretøy selv om føreren ikke forlater dette, unntatt kortest mulig opphold for av- og påstigning eller av- og pålessing.
passasjedetektor En detektor som registrerer passerende kjøretøy.
passiv signalprioritering En trafikantgruppe, vanligvis kollektivtrafikken, gis fortrinn foran øvrig trafikk uten at enkeltkjøretøy påvirker signalanleggene.
passivt grønt Forlengelse av grønt i en signalgruppe i et signalanlegg uten grøntbehov pga en binding til en annen signalgruppe med grøntbehov.
Pavement Management System (PMS) Et planleggingsverktøy for vedlikehold av vegdekker. Systemet brukes av Statens vegvesen bl.a. til oppfølging av tilstanden på vegene gjennom årlige spor- og jevnhetsmålinger, og til kontraktsutlysning for asfaltarbeider.
penetrasjon (bitumen) Måleparameter for klassifisering av bitumen. Penetrasjonen måles etter en standardisert metode, som den dybde en bestemt nål synker ned i et stoff ved bestemt belastning, temperatur og tid. Nedtrengningen angis med et penetrasjonstall, uttrykt i 1/10 mm.
penetrasjonsdekke Penetrert pukk benyttet som et vegdekke. Se pukk, penetrert (Pp).
penetrasjonsindeks Uttrykk for temperaturfølsomhet hos bitumen, altså bitumenets grad av oppmykning ved økende temperatur..
permeabilitet (k) Uttrykk for et materiales vanngjennomtrengelighet. Angis i cm/s.
pilsignal Signal med en, to eller tre lysåpninger som viser rødt, gult eller grønt pilsymbol (signal nr 1082)
planum Overflaten av underbygningen. Se også traubunn.
plastisitetsgrense (Wp) Laveste vanninnhold i prosent av tørrstoffmengden hvor en jordart i omrørt tilstand er plastisk. Bestemmes ved utrulling av jordarten til en 3 mm tykk tråd.
plastisitetsindeks (Ip) Differansen mellom flytegrense (WL) og plastisitetsgrense (Wp).
platebelastningsforsøk Metode til bestemmelse av sammenhengen mellom trykk og elastisk deformasjon på et lag i en vegkonstruksjon. Brukes til måling av en vegs E-modul eller bæreevne og til kontroll av komprimeringsgraden
poleringsmotstand (PSV) For et steinmateriale uttrykt ved poleringsverdi (PSV = Polished Stone Value).
polystyren, ekspandert (EPS) Polystyrenkorn som ved hjelp av damp ekspanderes til plater eller blokker av forskjellig størrelse. Brukes i vegbygging først og fremst som lett fyllmasse.
polystyren, ekstrudert (XPS) Smeltet polystyren som under høyt trykk ekstruderes gjennom en dyse til ønsket platetykkelse. Brukes til frostsikring.
poretall (e) Forholdet mellom jordmassens totale porevolum og jordpartiklenes sammenlagte faste volum.
porøsitet (n) Forholdet mellom volumet av luft og vann i en jordartsprøve og prøvens totalvolum. Uttrykkes normalt i %.
presplitting Kontursprengning som utføres ved at konturhullene sprenges før en salve eller på det/de første tennernummeret/- ene i en salve.
primærkonflikt En konflikt mellom kryssende trafikkstrømmer som er definert som konflikterende, og som ikke kan avvikles i samme fase i et signalanlegg.
primærsignal Et signal for en tilfart som trafikanten først møter ved ankomsten til et signalregulert område
primærveg Den vegen i et vegkryss eller vegnett som har en overordnet funksjon.
prioritering (i signalanlegg) Prioritet som gis til en bestemt kategori vegbrukere i et signalregulert kryss, på en vegstrekning eller i et nettverk.
privilegietid Den tid en signalgruppe i et trafikkstyrt signalanlegg kan skifte umiddelbart fra rødt til grønt ved anrop. Anvendes normalt kun i signalgrupper for gående.
privilegietid for kollektivtrafikk Den tid i sekunder fra start grønt til siste sekund en buss kan anrope for å få forlengelse av grønntiden i et signalanlegg.
Proctor Metode for bestemmelse av optimalt vanninnhold og høyeste tørrdensitet for jordarter, iht. standardisert prosedyre. Se også vanninnhold, optimalt. Metoden har to hovedvarianter:
  1. Modifisert Proctor: Utføres ved at materialet komprimeres i 5 lag i en standardisert form med en ca. 4,8 kg stamper med ca. 45 cm fri fallhøyde. Spesifikk komprimeringsenergi ved Modifisert Proctor er ca. 2,7 MJ/m3, som er ca. 4,5 ganger større enn spesifikk komprimeringsenergi for Standard Proctor.
  2. Standard Proctor: Utføres ved at materialet komprimeres i 3 lag i en standardisert form med en ca. 2,63 kg stamper med ca. 30 cm fri fallhøyde. Spesifikk komprimeringsenergi er ca. 0,6 MJ/m3.
produksjonskontroll Kontroll av den løpende produksjon på et veganlegg. Utføres av entreprenøren.
profilsprengning Se kontursprengning.
proporsjonering Prosessen med å finne optimale blandingsforhold mellom bestanddelene i et sammensatt materiale, f. eks. asfalt og betong, for at de ønskede material-egenskaper skal bli oppnådd (”mix design”).
puffin Et signalanlegg for gående der signalhodene for gangfeltet står umiddelbart over trykknappen, og der allrødtiden forlenges når det er bevegelse i gangfeltet. Kommer fra ”Pedestrian User Friendly INtelligent”.
pukk Knust steinmateriale med sortering innenfor området 4-90 mm, f.eks. 32/63 mm.
pukk, asfaltert (Ap) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale hvor den overveiende del er pukk (stein > 4 mm) og oppvarmet bitumen.
pukk, forkilt (Fp) Ensgradert bærelagsmateriale av pukk som er forkilt med finpukk for å gi laget økt stabilitet.
pukk, penetrert (Pp) Pukklag som er sprøytet/penetrert med bitumen og forkilt i overflaten ved nedvalsing av finpukk eller asfalterte materialer.
puller Festeanordning for fortøyning av båt.
påhugg Den første salve for en bergskjæring eller for en tunnel (tunnelpåhugg).
påkjøringsrampe Forbindelsesveg mellom kryssende veger for trafikk til en primærveg.
rampe Forbindelsesveg mellom kryssende veger.
rampekontroll Signalregulering på en rampe med det formål å kontrollere trafikken som kjører inn på hovedvegen, slik at det oppnås god trafikkavvikling nedstrøms.
randbebyggelse Spredt bebyggelse langsetter en veg.
rasteplass Areal utenfor kjørebanen hvor trafikanten kan stanse for rast og hvile.
redningstjenester Alle lokale eller landsdekkende tjenester som er enten offentlig eller private, som rykker ut ved en ulykke, herunder Politi, Brann- og redningsvesen samt ambulansetjenesten og andre redningsmannskaper.
reguleringsplan Detaljert grunnutnyttelsesplan for et større eller mindre område, utarbeidet etter plan- og bygningsloven.
reisetid Den tid et kjøretøy eller en person behøver for å reise mellom to punkter når eventuelle stans undervegs er medregnet.
rekkverk En anordning som skal hindre at kjøretøy forlater vegen.
rekkverk for gående og syklende Ikke-kjøresterke rekkverk som kun benyttes på gang- og sykkelveger og gang- og sykkelvegbruer.
rekkverk, brøytetett Rekkverk som har begrensede åpninger i åpninger i rekkverket slik at større snø-/isklumper eller større snømengder vanskelig kan presses gjennom rekkverket under brøyting.
rekkverk, dobbeltsidig Rekkverk som er konstruert for å være funksjonsdyktig ved påkjørsel på begge sider (f.eks. stålskinnerekkverk med en stålskinne på hver side av stolpene). Kan blant annet benyttes i midtdeler på flerfeltsveger.
rekkverk, enkeltsidig Rekkverk som er konstruert for å være funksjonsdyktig ved påkjørsel bare på én side (f.eks. stålskinnerekkverk med stålskinne kun på den ene siden av stolpene – se figur 1.2).
rekkverksbredde (B) Avstand mellom forkant og bakkant av rekkverk (skinne + stolpe).
rekkverksende Begynnelsen og slutten på et rekkverk. Omfatter oftest en forankring med et ettergivende endestykke eller nedføring.
rekkverksende, ettergivende Rekkverksende som er spesialkonstruert for gjennom en varig deformasjon å redusere faren for skade av personer ved påkjørsel av enden.
rekkverksnedføring Avslutning av rekkverk med gradvis endring av rekkverketshøyde fra full høyde til null.
rekkverksovergang Overgang mellom forskjellige typer rekkverk, ofte mellom et stivt og et mykere rekkverk.
rekkverksrom

Definisjonen har ulike betydning avhengig av vegelement:

  1. For veg i dagen: Summen av rekkverksbredde og innfestingsbredde.
  2. For bru:
  1. For ytterrekkverk defineres rekkverksrom som avstanden fra rekkverkets avgrensning mot trafikken til ytterkanten av brua.
  2. For innerrekkverk defineres rekkverksrom som rekkverkets bredde, inklusive stolper, evt med tillegg for opphøyd kant.
rekkverksskinne Element i et rekkverk som skal lede kjøretøyet, ta opp belastning og overføre belastningen til rekkverksstolpene/innfestingen
rekkverksstolpe Element i et rekkverk som skal bære rekkverksskinnen og overføre belastning fra denne ned i vegkroppen eller brudekket.
relativ offset Offset i sekunder mellom oppstart av grønt lys i ett signalanlegg og et annet.
remix pluss Metode for dekkefornyelse som skiller seg fra remix ved at alt nytt asfaltmateriale legges som et eget dekke over det freste gamle dekket.
repaving Metode for dekkefornyelse der eksisterende dekke varmes opp før det freses eller rives og planeres. Nytt slitelag, typisk 50-60 kg/m2  legges sammenhengende på toppen før massen komprimeres.
reservekapasitet Forskjellen mellom kapasiteten i et kryss og det aktuelle trafikkvolumet (ofte uttrykt i prosent av kapasiteten).
resess Ferjas understøttelse for brufront.
responstid Tiden fra avvik fra krav oppstår til utbedring av avvik er igangsatt. Tidspunkt hvor avvik fra krav oppstår vil i praksis bety tidspunkt hvor kunnskap om avviket foreligger eller burde foreligget. Utbedring av avvik anses igangsatt når utbedringspersonell er på stedet hvor avviket har oppstått og arbeid med å identifisere avvik og årsaker til avviket eller fysisk arbeid med utbedring av avviket pågår.
resulterende fall Resultanten av lengdefall og tverrfall. Kan beregnes som hypotenusen i en rettvinklet trekant der vegens lengdefall og tverrfall er framstilt som katetene.
retardasjonsfelt Fartsreduksjonsfelt hvor kjøretøyene retarderer i forbindelse med avkjøring.
retrorefleksjon Skiltfoliens evne til å reflektere lyset fra billyktene tilbake til føreren.
retrorefleksjonskoeffisient Mål på skiltfoliens synlighet i mørke. Måleenheten for retrorefleksjonskoefisienten R’ er cd lx-1 m-2.
rettholt 3-5 m langt bord (linjal) for måling av overflaters jevnhet. Til måling av ujevnheter ved skjøter på asfaltdekker brukes ofte 1 m lang rettholt.
risiko Uttrykk for den fare som uønskede hendelser representerer for informasjon/objekter. Risikoen uttrykkes ved sannsynligheten for og konsekvensene av den uønskede hendelsen.
risikoanalyse Systematisk framgangsmåte for å beskrive eller beregne risiko. MERKNAD:
Risikoanalysen utføres ved kartlegging av uønskede hendelser med deres konsekvenser samt årsaken til hendelsene.
risikoevaluering Prosess for å sammenligne estimert risiko med gitte akseptkriterier for å bestemme risikoens betydning
risikovurdering En vurdering av hva som kan gå galt og hvilke konsekvenser det har, hva som kan gjøres for å hindre at det går galt og hvordan en kan redusere konsekvensene dersom noe skjer.
Samlet prosess som består av risikoanalyse og risiko-evaluering.
romvekt Se bulkdensitet. Se også densitet.
rundkjøring Betegnelse på kryss i plan der forbindelsen mellom de kryssende veger skjer ved envegskjøring rundt en trafikkøy.
ruterkryss Planskilt kryss mellom to gjennomgående veger med ramper i alle kvadranter. Avkjøringsrampene fra primærvegen ligger alltid foran krysset, påkjøringsrampene etter. På sekundærvegen vil de ulike trafikkstrømmene krysse hverandre. Krysstypen kalles også diamantkryss.
rød hvile Signalanlegg med hvilestilling i rødt lys i alle tilfarter.
rødt stoppblinksignal To horisontalt stilte, vekselvis blinkende lys som benyttes til å stenge en vegstrekning i korte perioder (signal nr 1094).
rømningstunnel Tunnel med smalt tunnelprofil, som ivaretar krav til nødutgang i lange ettløpstunneler. Bygges parallelt med hovedtunnelen og med tverrforbindelser mellom løpene.
salve Et bergparti som sprenges ut ved én enkelt tenningsoperasjon. Betegnelsen nyttes om bergpartiet både i fast og løs tilstand (før og etter detonering).
salveplan Skriftlig plan med skisse som beskriver boring, lading, tenningsnummerering og dekking av den enkelte salve.
salverapport Skriftlig rapport som beskriver resultatene av den enkelte salve.
samkjøring Styreform med to eller flere signalanlegg, som har samme faste omløpstid eller multiplum herav.
samlekum Kum for samling og videreføring av vann fra drensledninger og/eller lukkede ledninger.
samleveg Forbindelsesveg mellom atkomstveg og hovedveg i et differensiert vegsystem.
samsvarsgodkjenning Er en godkjenning på at produktet er i samsvar med det standarden beskriver.
sand Naturlig forekommende steinmateriale hvor sandfraksjonen (0,06-2,0 mm) er den dominerende.
sanddren, horisontale Horisontale lag av permeabel sand i vegens underbygning for drenering av tilstøtende fyllingsmasser.
sanddren, vertikale Vertikale søyler av permeabel sand i vegens underbygning og/eller undergrunn.
sandfang Kum hvor bunnen ligger 80-100 cm dypere enn utløpsrøret for at sand, slam osv. skal holdes tilbake slik at avleiring i overvannsledningen unngås. Toppen av kummen er vanligvis utstyrt med slukrist for å ta overflatevann inn i overvannssystemet.
sandfangskum Kum der bunnen ligger dypere enn utløpsrøret slik at sand, slam osv. holdes tilbake og avleiring i utløpsledningen unngås.
sekundærkonflikt En konflikt mellom kryssende trafikkstrømmer som kan avvikles i samme fase i et signalanlegg.
sekundærsignal Et signal i et signalanlegg som viser samme signalbilde som primærsignalet, og som er plassert nedstrøms for primærsignalet.
sekundærveg Den veg i et vegkryss eller vegnett som har underordnet funksjon.
selektiv kjøretøydetektor En detektor som kun reagerer på visse kjøretøy, identifisert på deres karakteristika eller en elektronisk brikke.
senketunnel Tunnelkonstruksjon som plasseres i en utgravd grøft under vann og deretter tildekkes med løsmasser.
senterlinje Angir den linje i tverrprofilet som lengdemåling og høydeangivelse er relatert til. For vanlig 2-feltsveg vil senterlinja ligge midt i kjørebanen.
senterlinjeavstand Avstand fra forlengelsen av bruas senterlinje til ytterkant fenderverk på tilleggskai målt i høyde MV + 1m.
sentralovervåkning Et system som innsamler opplysninger fra ett eller flere styreapparater i signalanlegg om apparatenes, signalenes og detektorenes driftstilstand.
sentralstyring Styring og overvåking av signalanlegg ved hjelp av en styresentral.
separasjon Utilsiktet atskillelse av finere og grovere korn i et materiale som gjør at dette blir mindre homogent.
serviceanlegg Anlegg som gir trafikanten anledning til avkobling, avslapping, samt å få dekket eventuelle behov for andre tjenester både for seg selv og kjøretøyet.
sideanlegg

Samlebetegnelse for ulike anlegg for stopp, som:

  • Serviceanlegg/Rasteplass 
  • Stopplomme 
  • Kontrollplass/vektplass 
  • Kollektivterminal (bussterminal) 
  • Godsterminal 
  • Parkeringsplass (inkl. samkjørselplass og oppstillingsplass) 
  • Kjettingplass
sidegrøft Grøft langs vegen for samling og bortleding av overflatevann og/eller drensvann. Se ellers grunn sidegrøft og dyp sidegrøft.
sidegrøft, dyp Sidegrøft langs vegen for åpen drenering av overflatevann og drensvann.
sidegrøft, grunn Sidegrøft langs vegen for åpen drenering av overflatevann. Drensvannet bør samles opp i lukket drenering.
sidehinder, farlig Bygning, mur, bergskjæring, stor stein, stolpe, skiltportal, tre osv. ved siden av vegen som kan forårsake alvorlig personskade ved påkjørsel.
sideområde Sideområde omfatter areal utenfor vegkant og består av følgende arealer:
  • Grøfteskråning 
  • Skjæring/fylling 
  • Sideterreng
sidetak Brukes om både massetak og materialtak. Sted utenfor vegområdet hvor det tas ut masser til vegkroppen.
sideterreng Areal langs veg utenfor fyllingsfot og skjæringstopp
signal En dynamisk beskjed gitt til vegbrukere.
signal for kollektivtrafikk Signal med hvite symboler i et signalanlegg, beregnet på trafikk i kollektivfelt (signal nr 1088).
signalanlegg Et styreapparat og vanligvis flere trafikksignal som med manuell eller automatisk styring regulerer eller varsler trafikk.
signalanlegg, frittstående Signalanlegg som styres uavhengig av andre signalanlegg.
signalbilde Signalet fra en lysåpning eller fra en kombinasjon av flere lysåpninger i et signalanlegg på et gitt tidspunkt.
signalgruppe Signalhoder som styres fra samme utgang i styreapparatet i et signalanlegg.
signalgrupper, konflikterende To eller flere signalgrupper i et signalanlegg som vil skape konflikterende trafikkbevegelser hvis de gis grønt lys samtidig.
signalgruppestyring En trafikkstyrt strategi der grønntidsutmålingen gjøres separat for hver enkelt signalgruppe i et signalanlegg.
signalhode Enhet i et signalanlegg med innsatser for lamper og eventuelle skjermer.
signalplan Se Signalvekslingsplan.
signalregulering, konfliktfri Styreform der alle primær- og sekundærkonflikter løses ved signalregulering
signalstolpe En stolpe som bærer ett eller flere signalhoder.
signaltider Varigheten av rødt, gult, gult/rødt eller grønt lys i et signalanlegg.
signaltverrsnitt Et sett av overhengende kjørefeltsignaler i et punkt på en vegstrekning.
signalvekslingsplan En plan som viser hvordan hver signalgruppe i et signalanlegg veksler signalbilde i forhold til de øvrige signalgruppene
sikkerhetsavstand Den avstanden fra kjørebanekanten som bare en liten andel av de kjøretøyene som havner utfor vegen vil overskride. Avstanden varierer med fartsnivå, trafikkvolum og vegens kurvatur
sikkerhetsdokumentasjon Den dokumentasjon som skal foreligge for å få tunnelen sikkerhetsgodkjent
sikkerhetsforvaltning Ansvar for at, i dette tilfelle tunnelene, er utrustet, driftet og vedlikeholdt på en slik måte at de tilfredsstiller krav som lover og forskrifter stiller.
Dette innebærer også å sørge for at nødvendige tiltak blir iverksatt. (sikkerhetsmessig og i forhold til bevaring av den investerte kapitalen).
sikkerhetsgodkjenning Autorisering / godkjenning (av en tunnel)
sikkerhetsrom Område på bru mellom to rekkverk som ikke er beregnet på gang /sykkeltrafikk, men som skal tjene som oppholdsareal ved vedlikehold/nødstopp. Sikkerhetsrommet bør ha en fri bredde på minst 0,75m
sikkerhetssone Et område utenfor kjørebanen hvor det ikke skal forekomme faremomenter som farlige sidehindre, farlige skråninger e.l. Innenfor sikkerhetssonen må faremomenter enten fjernes, byttes ut med ettergivende type eller beskyttes med rekkverk eller støtpute
sikkerhetssonens bredde (S) Sikkerhetssonens bredde måles fra kjørebanekanten og vinkelrett ut i vegens sideterreng.
sikkerhetstid Den minste tid som av sikkerhetsmessige årsaker kan være mellom konflikterende signalgruppers grønne lys.
sikring All bruk av materiell som gir en fysisk beskyttelse av arbeidere og trafikanter.
sikringsstøp Utstøping av betong mot løst berg.
sikt, fri Sammenhengende, synlig veglengde for en bilfører som befinner seg midt i kjørefeltet, og har øyehøyde (a1) over kjørebanen.
sikteanalyse Metode til bestemmelse av kornkurve ved sikting av materialet gjennom plater med utstansede kvadratiske åpninger (platesikt) og/eller vevd metallduk med kvadratiske masker (maskesikt).
siktekurve Kornkurve bestemt ved sikteanalyse.
siktstørrelse Minste fri maskevidde/åpning (sidekant) i et maskesikt eller platesikt som kornet kan passere ved sikting. dx angir siktstørrelsen ved x % gjennomgang. Se også siktstørrelse, nedre (d) og øvre (D).
siktstørrelse, nedre (d) og øvre (D) Siktstørrelse angitt som grense for en sortering (d = nedre siktstørrelse, D = øvre siktstørrelse). Innen visse grenser aksepteres det at materialet har en andel understørrelse og overstørrelse. Motsetning: Den størrelse som 100 % av materialet er mindre enn, se steinstørrelse, maksimal.
sikttrekant Område ved vegkryss og avkjørsel, som etter nærmere angitte regler, sikrer tilstrekkelig sikt.
silt Mellomjordart hvor siltfraksjonen (0,002-0,06 mm) er den dominerende.
singel Naturlig forekommende steinmateriale med sortering innenfor området 4-90 mm, f.eks. 16/45 mm.
sirkulasjonsareal Angir det areal i en rundkjøring som er beregnet for trafikk. Sirkulasjonsarealet ligger utenfor sentraløya, og er begrenset av rundkjøringens ytre diameter. Overkjørbart areal regnes ikke inn i sirkulasjonsareal
sjakt Synk eller stigort, vertikalt eller sterkt skrånende rom i berg med stor utstrekning i lengdeaksen
skadekostnad Et kostnadsvektet mål på antall drepte eller skadde personer per kilometer veg per år
skillelinje Linje på kjørebanen som markerer skille mellom vanlige og spesielle kjørefelt i samme retning.
skiltmyndighet Den som har eller har fått delegert myndighet etter skiltforskriften til å fatte vedtak om bruk av offentlige trafikkskilt, vegoppmerking og trafikklyssignaler, og som har fullmakt til å godkjenne arbeidsvarslingsplaner.
skiltplan Plan som viser detaljerte tegninger av alle skilt, tekniske krav til skilt og oppsettingsutstyr og nøyaktig plassering.
skjerm Utstyr montert over fronten av lampen for å redusere fantomeffekten eller innsnevre synbarheten i et signalanlegg.
skjærfasthet, udrenert (cu) Fra engelsk: cohesion, undrained (cu ). Skjærspenning ved brudd i finkornige jordarter som følge av hurtig belastning (relativt hurtig belastning slik at porevannet ikke dreneres ut).
skjæring Utgraving i opprinnelig terreng begrenset av skjæringsskråning og vegens planum
skjæringshøyde Høydeforskjell fra ytre skulderkant til skjæringstopp.
skjøt Skjøt mellom rekkverk eller rekkverkskomponent på bru som ikke er konstruert for å oppta bevegelser fra temperatur, svinn osv. Skjøten kan være utført med en viss dilatasjon/slakk for å lette montasjen og for å begrense strekkraften som kan oppstå i komponentene ved store utbøyninger.
skredsikring Konstruksjoner for å hindre at skred utløses (snøanker, skredgjerde, skredmur, stabilitetssikring, mm) i vegskjæringer eller fjell/dalsider.
skredvern Konstruksjoner for å bremse ned, lede eller stoppe skred (fanggjerde, fangmur, voller, kjegler, magasin, mm) i vegskjæringer eller fjell/dalsider.
skråning Areal langs veg bestående av løsmasse, omfatter jordskjæring (skjæringsskråning) og fyllingsskråning
skulder Den del av vegen som ligger utenfor kantlinjen.
skulderbredde På oppmerket veg måles skulderbredden fra midten av kantlinja og til skulderkanten. På grusveg er skulderbredden lik avstanden mellom definert kjørebanekant og skulderkant.
skumbitumen Oppvarmet bitumen som er midlertidig skummet ved tilsetting av små mengder vann. Teknikken brukes ved bitumenstabilisering og produksjon av skumgrus (Sg).
skumglass Produkt til frostsikring og lett fylling, basert på glassavfall som gjennom en industriell prosess omdannes (skummes) til granulat med karakteristisk sortering ca. 10/50 mm og løs romvekt (bulkdensitet) ca. 180-250 kg/m3.
skyttelsignalanlegg Signalanlegg med trelyssignal som anvendes for vekselvis envegsregulering av enfelts vegstrekning.
slemmeanalyse Metode for bestemmelse av den delen av kornkurven som er under 0,063 mm kornstørrelse. Metoden er basert på kornenes sedimentasjonshastighet i vann.
slettsprengning kontursprengning som utføres ved at konturhullene sprenges på det/de siste tennernummeret/-ene i en salve.
slitelag Det øverste laget i et vegdekke. Settes sammen/beregnes for å kunne oppta trafikk- og klimapåkjenninger.
sløyfedetektor En eller flere vindinger av kabel installert i vegbanen som utgjør del av en kjøretøydetektor som utnytter endringer i det elektro-magnetiske feltet forårsaket av et kjøretøy.
snunisje Bygges i ettløpstunneler over en viss lengde for å muliggjøre at store kjøretøyer kan snu i en nødsituasjon
snuplass Plass som er beregnet for å snu et kjøretøy.
snø- og skredsikringsanlegg Anlegg etablert for å hindre at skred (snø eller jord- og steinmasser) når fram til vegen (fanggjerder, fangvoll, murer m.m)
sommerbæreevne Den største aksellast som en veg kan utsettes for utenom teleløsningsperioden over en tidsperiode (dimensjoneringsperioden) uten at vegens kjørbarhet ved normalt vedlikehold faller under en nedre akseptabel grense.
sommerdøgntrafikk (SDT) Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt av en veg i juni, juli og august dividert med faktoren (365/4).
sortering Siktet steinmateriale angitt ved nedre og øvre siktstørrelse (d/D). Se også siktstørrelse, nedre (d) og øvre (D). En sortering kan, i motsetning til en kornfraksjon, inneholde overstørrelser og understørrelser.
sperrelinje Heltrukken linje som skiller kjørefelt, og som angir forbud mot å krysse eller berøre linja.
spredt bebyggelse Områder utenom byer og tettsteder, og områder med randbebyggelse.
spredt bolting Setting av bolter uten et system i boltemønsteret
sprengningsplan Overordnet plan for sprengningsarbeidene.
Sprengt stein, sortert Utsprengte bergmasser som har gjennomgått en enkel bearbeiding for å sikre at maks. steinstørrelse er i henhold til angitte krav, eventuelt også at overskudd av finstoff er fjernet.
SRT-verdi Friksjon målt med pendelapparat (British pendulum tester)
stabilisering Forbedring av et materiales byggetekniske egenskaper ved mekanisk bearbeiding og/eller tilsetting av for eksempel bitumen, kalk eller sement.
stabilitet Materialers evne til å motstå forskyvninger og setninger ved dynamiske og/eller statiske belastninger. Uttrykkes ved E-modul, CBR- verdi, Marshallverdi (se Marshallprøve) m.v.
standard stålskinnerekkverk Rekkverk som består av stolper, en stålskinne med A-profil i 310 mm profilhøyde og festedeler.
stavsikt Også kalt langmaskesikt. Sikt med parallelle stenger i innbyrdes lik avstand (rektangulære åpninger), til forskjell fra kvadratsikt.
stedsansvarlig Person som er på arbeidsstedet mens arbeidet pågår og som skal holde tilsyn med og sørge for at varsling og sikring til enhver tid er i tråd med arbeidsvarslingsplanene, samt føre loggbok.
steinkurver Kurver av ståltrådnetting fylt med steinmateriale. Gabioner er en annen betegnelse for det samme.
steinmateriale Fellesbetegnelse for naturlig oppdelt eller maskinelt knust bergartsmateriale (som brukes ved vegbygging), så som filler, grus, kult, pukk, rundkamp, sams grus, sams pukk, sand, singel, steinmel
steinstørrelse, maksimal Maskevidde/åpning i det minste sikt som 100 % av steinmaterialet passerer. Se kornstørrelse.
Steinstørrelse, maksimal (Dmaks. ) Dmaks. Er den steinstørrelse som 100 % av et steinmateriale er mindre enn. Også kalt største steinstørrelse
stigningsgrad Kjørebanens helning i lengderetningen. Regnes som positiv i stigning og negativ i fall.
stikkprøvekontroll Byggherrens kontroll av den løpende produksjon i omfang vesentlig mindre enn driftskontrollen.
stikkrenne Vanngjennomløp på tvers av vegen med max. 1 m fri åpning. Inn- og utløp kan være åpne, men kan også være knyttet til inn- og utløpskonstruksjoner som kummer og støtteskjold.
stivhet Uttrykk for et asfaltmateriales stabilitetsegenskaper. Forholdet mellom stabilitet og flyt målt på Marshallprøve.
stopplinje Linje på tvers av kjøreretningen som trafikken skal stanse oppstrøms for når det er påbudt av stoppskilt, lyssignal eller jernbanesignal.
stopplomme Areal inntil kjørebanen for stopp ved tekniske eller helsemessige nødstilfeller, samt andre korte stopp
stoppnisje Areal inntil kjørebanen i tunnel for stopp ved tekniske eller helsemessige nødstilfeller, samt andre korte stopp
stoppsikt Nødvendig siktlengde fram til et objekt for at bilføreren skal kunne oppdage objektet, reagere, vurdere om han skal bremse og bremse kjøretøyet til stopp.
strossing Sprengning for å utvide tverrsnittet i en tunnel eller bergskjæring.
stuff Arbeidsfront i tunnel, sjakt, bergrom eller skjæring, se bak stuff og ved stuff.
stuff, bak Begrep for å betegne arbeider som kan utføres slik at de ikke medfører heft eller stillstand i fremdriften ved stuff.
styreapparat En enhet i et signalanlegg som tenner og slukker de enkelte lysåpningene i de tilknyttede signalgruppene.
styreform Metode for å skifte signalbilder. Styreformen kan være manuell
styring, tidsstyring eller trafikkstyring, og kan utføres samordnet eller ikke.
styresentral En enhet som enten direkte eller via undersentraler styrer og overvåker styreapparatene i et samordnet system av signalanlegg.
styrestrategi Algoritme for utmålingen av grønntider og tidspunkter for start av grønt lys i et signalanlegg.
Styrkeindeks (SI) Summen av indeksverdiene for alle lag i en vegoverbygning ned til grunnen/underbygningen.
støpeasfalt (Sta) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale med høyt fillerinnhold og oppvarmet bindemiddel. Materialene er slik sammensatt at blandingen blir praktisk talt hulromfri uten komprimering.
støtpute En energiabsorberende sikkerhetskonstruksjon som over kort avstand skal bremse en personbil ved påkjørsel, eller lede det forbi fare momentet.
støtputebil Større kjøretøy påmontert godkjent støtabsorberende utstyr, benyttes som flyttbar tversgående sikring ved arbeid på veg (også kalt TMA).
støynivå Angir støymengden som et område blir utsatt for. Støynivå måles i dBA.
støyskjerm Konstruksjon som bryter den rette linje mellom støykilden og støymottaker, og som mer eller mindre absorberer lydbølgene.
støyvoll Opphøyd terrengformasjon som bryter den rette linje mellom støykilden og støymottaker, og som mer eller mindre absorberer lydbølgene.
subbus Sikterest fra sprengte og/eller knuste steinmaterialer etter at de ønskede kornfraksjoner er tatt ut.
sykkelboks Oppmerket oppstillingsplass for syklende foran tilbaketrukket stopplinje i signalregulerte kryss
sykkelfelt Kjørefelt som ved offentlig trafikkskilt og oppmerking er bestemt for syklende.
sykkelsignal Trafikksignal beregnet for syklister (signal nr 1084).
sykkelveg Veg som ved offentlig trafikkskilt er bestemt for gående, syklende eller kombinert gang- og sykkeltrafikk. Vegen er skilt fra annen veg med gressplen, grøft, gjerde, kantstein eller på annen måte.
synkpuls En synkroniseringspuls utsendt av et styreapparat i et signalanlegg eller styresentral for samordning av et annet styreapparat.
systematisk bolting Setting av bolter med et system i boltemønsteret.
sømboring Tett boring av parallelle hull i konturen som ikke lades.
takfall Vegens tverrfall på en rett strekning hvor midtlinja er toppunkt og hvert kjørefelt har helning ned mot skulderen. Helningen er vanligvis 3 %.
taktil pil En indikator for synshemmede som angir gangretning og/eller grønt signal for gående.
telebrudd Brudd i vegdekket hvor telefarlig materiale fra underlaget trenger opp.
telefarlighet Egenskap ved jordarter og steinmaterialer som på grunn av høyt innhold av de fineste kornfraksjoner medfører dannelse av islinser ved innfrysing med tilgang på vann. Man kan dermed få telehiv, og nedsatt bæreevne ved opptining. Se også telefarlighetsgrad og vannømfintlighet.
telefarlighetsgrad En jordarts telefarlighet, i Norge angitt etter en skala fra T1 (ikke telefarlig) til T4 (meget telefarlig).
teleløsning Den periode hvor telen går ut av vegkroppen (islinser smelter), og hvor bæreevnen er på sitt laveste.
telerestriksjoner Last- eller kjørerestriksjoner i teleløsningsperioden, når telen går ut av vegkroppen, og hvor bæreevnen normalt er på sitt laveste.
teleskader Skader på vegen pga. telehiv og/eller nedsatt bæreevne i overbygningen pga. smeltevann som ikke har fritt avløp i teleløsningsperioden. Se også telebrudd.
TEN-T vegnett Det transeuropeiske vegnettet som er definert og er vedtatt i vedtak nr 661/2010/EN.
teoretisk sprengningsprofil Fastlagt teoretisk areal og buelengde for hvert tunnelprofil.
terminal
  1. Passasjerterminal: Sted for omstigning til, fra og mellom rutegående kollektivt transportmiddel
  2. Godsterminal: Sted for inn- og utlevering samt opplasting av gods.
terrenggrøft (overvannsgrøft) Grøft langs vegen utenfor skjæringstoppen eller fyllingsfoten for avskjæring og bortleding av vann.
tett bebyggelse Omfatter sentrumsområder, gater, kvartaler, sammenhengende fasaderekker og tung bybebyggelse.
tettsted Et område hvor det bor over 200 mennesker, og der det ikke er mer enn 50 m mellom husene.
tid, helrød Et intervall i et signalanlegg da samtlige signalgrupper som inngår i vekslingen viser signalbildet rødt.
tidsluke Tidsrommet mellom samme punkt på to kjøretøy som kjører etter hverandre for eksempel front-front.
tidsstyring En styreform i et signalanlegg der en benytter en fast rekkefølge og fast varighet av tidsintervall.
tidsstyrt signalplanskifte Veksling mellom ulike signalplaner til forutbestemte tidspunkter.
tid-veg diagram Et diagram for en rekke av trafikksignalanlegg som viser anleggenes plassering på ”Veg”-aksen og hovedsignalenes veksling på ”Tid”-aksen. Dette kan benyttes til å prosjektere og kontrollere tidsetting av ”grønne bølger”.
tilbakefylling Tilbakefylte masser fra grøftebunn til tilbakefyllingens toppunkt (der tilbakefyllingen treffer skjæringen).
tilbakefyllingens høyde Høydeforskjell mellom vegkant og tilbakefyllingens toppunkt.
tilfart Del av veg som leder trafikk inn i et vegkryss eller mot et gangfelt.
tilleggskai Den del av kai som ferja legger til.
tilslag Fellesbetegnelse på steinmaterialer brukt i asfalt, betong og sementstabiliserte materialer.
tilslag, resirkulert Tilslag fra bearbeiding av materialer tidligere brukt i bygg- og anleggsbransjen eller fra restbetong. Se asfalt, knust (Ak), gjenbruksbetong og gjenbruksasfalt.
tiltakstid (Drift og vedlikehold) Tiden fra avvik fra krav oppstår til avvik er utbedret. Tidspunkt hvor avvik fra krav oppstår vil i praksis bety tidspunkt hvor kunnskap om avviket foreligger eller burde foreligget.
T-kryss Trearmet veg-/gatekryss.
topeka (Top) En ensartet blanding av tørket, oppvarmet steinmateriale og oppvarmet bitumen. Kornkurven har et tydelig partikkelsprang.
topprekkverk Rekkverk plassert på toppen av betongrekkverk.
track paving Metode for legging av asfalt kun i hjulsporene. Eksisterende masse i hjulsporene er oppvarmet, og ofte også revet opp for å forbedre kontakten mellom gammel og ny asfalt. Se også sporfylling.
trafikant Enhver person som ferdes på veg, eller i kjøretøy på veg.
trafikantgruppe Angir en bestemt type trafikant.
trafikkareal Areal beregnet for trafikkering (ferdsel) av fotgjengere og kjøretøy.
trafikkbelastning, N N er lik summen av ekvivalente 10 tonns aksler pr. felt i dimensjoneringsperioden og er den trafikkbelastning som vegen beregningsmessig skal tåle.
trafikkdeler Areal eller fysisk skille mellom ulike trafikantgrupper.
trafikkgruppe Inndeling av trafikkbelastning i grupper (trafikkgruppe A t.o.m. F) som funksjon av sum ekvivalente 10 tonns aksler i dimensjoneringsperioden.
trafikkmengde Se årsdøgntrafikk (ÅDT). Se også sommerdøgntrafikk (SDT), årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-T)
trafikkrom i tunnel, definert ved kjørebanebredde og fri høyde.
trafikksignalanlegg Et styreapparat og et eller flere signaler som med manuell eller automatisk styring regulerer eller varsler trafikk.
trafikkstrøm Trafikk med likt kjøremønster, f.eks. samme svingebevegelse.
trafikkstyring, delvis En styreform der minst en, men ikke alle signalgrupper i et signalanlegg er trafikkstyrt.
trafikkstyring, full En styreform med detektorer i alle signalgrupper i et signalanlegg.
trafikkstyrt signalplanvalg Valg av signalplan i et signalanlegg på grunnlag av informasjon fra en eller flere detektorer.
trafikkstyrt signalregulering av kryss Signalregulering i kryss automatisk tilpasset til den aktuelle trafikketterspørsel som registreres av trafikkdetektorer.
trafikkvolum Antall kjøretøy eller personer som passerer et snitt i løpet av en definert tidsperiode
trafikkøy Areal eller fysisk skille i kryss som det ikke skal kjøres over og som skiller ulike motoriserte trafikkstrømmer. En trafikkøy kan være oppmerket på vegen, eller en forhøyning avgrenset med kantstein
trompetkryss Trompetkryss er et planskilt T-kryss med direkteførte ramper.
trykknapp En detektor i et signalanlegg som overfører en impuls til styreapparatet når den brukes av gående, og som kvitterer for dette ved å tenne et hvitt eller gult lys.
tunnel Byggverk som fører vegen i en underjordisk eller undersjøisk passasje.
tunnelklasse tunneler deles inn i tunnelklasser (A - F) basert på trafikkmengde og tunnellengde.
tunnellengde Det lengste kjørefeltets lengde, målt i den helt innelukkede delen av tunnelen.
tunnelportal Betongkonstruksjon som bygges i tunnelmunningene for å eliminere trafikkfare ved utrasing av blokker, stein, snø og is, og for å hindre at vann renner ut i vegbanen.
tunnelprofil total bredde av tunnelløp i kjørebanenivå (f.eks. T10,5  = bredde 10,5 m)
tunnelpåhugg Den første salve for en tunnel.
tverrfall Kjørebanens helning på tvers av vegens lengdeakse.
tverrfase En fase i et signalanlegg med grønt lys på sekundærvegen.
tverrforbindelse Forbindelse mellom to parallelle tunnelløp.
tverrprofil Snitt av en veg vinkelrett på vegens midtlinje.
tømmingstid Definisjonen har ulike betydninger:
  1. For gående: Tiden en gående i et signalanlegg bruker på å krysse kjørebanen fra kantstein til kantstein.
  2. For kjørende: Tiden et kjøretøy i et signalanlegg bruker fra det passerer stopplinjen og til det har passert konfliktpunktet.
ulykkesfrekvens Antall politirapporterte personskadeulykker per million vognkilometer.
ulykkestetthet Antall politirapporterte personskadeulykker pr. km og år.
underboring Boring under prosjektert sprengningsnivå.
underbygning En fellesbetegnelse for undergrunn, forbedret og fylling opp til planum.
undergang Planskilt kryssing under en veg/gate.
undergrunn Eksisterende masser i grunnen. Se også undergrunn, forbedret.
undergrunn, forbedret Eksisterende masser i grunnen, som gjennom bearbeiding, evt. ved tilsetning av materialer, får en forbedret styrke i forhold til opprinnelig styrke. Eksempler på tiltak kan være komprimering, senking av grunnvannstanden. Formålet er å oppnå en redusert tykkelse på nødvendig overbygning. Se også grunnforsterkning med lokale materialer.
understørrelse Andel korn i en sortering som er mindre enn nedre siktstørrelse (d). Også kalt underkorn eller understein. Mengden angis i masseprosent av det samlede materialet.
universell utforming Med universell utforming menes fysisk utforming eller tilrettelegging av de ulike delene i transportsystemet slik at hovedløsningene i anlegget kan benyttes av flest mulig.
utfart Del av veg som leder trafikk ut av et vegkryss (for eksempel i forbindelse med en rundkjøring).
utkiling Kileformet endring i tykkelsen til et lag i vegoverbygningen. Utkilingen tilpasses overgangen mellom undergrunnsmaterialer i ulike bæreevnegrupper eller i overgangen mellom materialer som kan forårsake ulikt telehiv eller ulike setninger.
valgfri hvile Signalanlegg med hvilestilling i den retningen som sist hadde grøntbehov.
valsebetong Jordfuktig betong som er slik proporsjonert at den kan komprimeres med vibrerende vals like etter utleggingen.
vanninnhold Vanninnholdet i et materiale angitt i masseprosent av tørrstoffmengden.
vanninnhold, optimalt Det vanninnhold et materiale må ha for å gi størst tørrdensitet ved en gitt komprimeringsenergi. Ved komprimering i felt vil det gunstigste vanninnhold avhenge av komprimeringsutstyret, og ofte være forskjellig fra det optimale målt ved for eksempel Proctorforsøk i lab. Se Proctor, modifisert og Proctor, standard.
ved stuff Begrep for å betegne arbeider som må utføres slik at de medfører heft eller stillstand i fremdriften ved stuff, se også
bak stuff.
vedheftningsmidler Stoff som tilsettes et bituminøst bindemiddel for å bedre vedheftningen til steinmaterialet. Se amin.
vedlikehold Gjennomføring av planlagte tiltak som er nødvendige for å opprettholde veg og/eller konstruksjoner på et fastsatt kvalitetsnivå (standard), og som dermed gjør det mulig å bruke dem til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt levetid.
vedlikeholdsstrategi Planlagte tiltak for å opprettholde en bestemt standard for en definert periode.
veg Offentlig eller privat veg, gate eller plass (herunder opplagsplass, parkeringsplass, holdeplass, bru, vinterveg unntatt merket løype for beltemotorsykkel, ferjekai eller annen kai som står i umiddelbar forbindelse med veg) som er åpen for alminnelig ferdsel.
veg, avkjørselsfri Veg uten direkte avkjørsler til tilliggende eiendommer langs vegen.
veg, avkjørselsregulert Veg hvor avkjørsler kun er tillatt i begrenset antall, og hvor disse er lagt opp etter en samlet avkjørselsplan.
vegarbeid Alle former for arbeid som foregår i vegen eller sikkerhetssone, og som medfører faremomenter som tilsier varsling og/eller sikring.
vegarbeid, kortvarig Arbeid på eller ved veg som pågår på ett bestemt sted i mindre enn ca 12 timer.
vegarbeidsområde Hele det område eller strekning hvor det er etablert midlertidig arbeidsvarsling.
vegbane Vegbane omfatter arealene kjørebane og skulder (kun asfaltert skulder på asfaltert veg), samt sykkelfelt.
vegbredde Avstand mellom skulderkantene.
vegdekke Den øverste del av overbygningen. Består vanligvis av et slitelag og et bindlag.
vegfundament Alle lag i vegoverbygningen, minus vegdekke.
vegfylling Oppfylling på opprinnelig terreng begrenset av fyllingsskråning og vegens planum.
vegholder Den som i praksis har driftsansvar for vegen. Er vanligvis både veg- og skiltmyndighet for arbeidsvarsling.
vegkant Ytre kant av vegskulder.
vegkonstruksjon Summen av alle elementer som inngår i vegen, dvs. underbygning, overbygning, samt konstruksjoner av kompletterende karakter som rekkverk, avvanningssystem osv.
vegkropp Vegens overbygning og underbygning.
vegmyndighet Den som har myndighet etter veglovens bestemmelser.
vegolje Blanding av bitumen, tungolje og petroleum. Vegolje anvendes som bindemiddel i oljegrus. Bruk av vegolje er i de senere år betydelig redusert til fordel for mykbitumen.
vegområde Areal som eies eller forvaltes av vegmyndigheten. Omfatter vegbane og sideområde inkludert sideanlegg.
vegstrekning, fri Den del av vegnettet som ligger utenfor kryssområdene.
vegsystem Sammenstilling av hvilke veger som finnes i et område og hvilken funksjon de ulike vegene har.
vegtype Inndeling av vegnettet i ulike typer, avhengig av vegens funksjon.
vegutstyr Utstyr (objekter) som settes opp eller monteres på eller langs veg, på sideanlegg, eller andre steder i vegområdet og som tjener trafikkreguleringsmessige, trafikksikkerhetsmessige, informasjonsmessige eller servicemessige formål.
vekselblink Et signal med to like signalbilder som lyser vekselvis.
veksling Kjøretøy i minst to ulike trafikkstrømmer som skifter felt for å tilpasse seg det videre kjøreforløpet. Veksling skjer primært i kryssområder.
vekslingstid Tiden fra en signalgruppe skifter til rødt (evt. blinkende grønt for gående) og til en konflikterende signalgruppe skifter til grønt.
velgraderte materialer Se materialer, velgraderte
ventelampe Et belyst felt på trykknappboksen i et signalanlegg som indikerer at et anrop har blitt registrert.
vertikalkurvatur Veglinjas geometriske elementer i vertikalplanet.
vertikalkurve Kurve som brukes i vegens vertikalprojeksjon.
vertikalkurveradius Radius i en sirkelkurve i vegens vertikalprojeksjon.
vertikalvinkelpunkt Skjæringspunktet mellom forlengelseslinjene til vegbane og vegskråning (fyllingsskråningen) ved skråningstopp,
  eller til grøftebunn og vegskråning ved skråningsfot.
viltkryssing Tilrettelagt kryssingssted for ville dyr ved bruk av viltgjerde eller over-/undergang.
vinterberedskapsperiode Periode av året hvor det skal være etablert vinterberedskap.
vinterdriftsklasse Inndeling av vegnettet for å beskrive ulik standard for vinterdrift. Inndelingen baseres på trafikkmengde, viktighet av veg, klima, trafikksikkerhet mm.
viskositet Beskrivelse av hvor tyktflytende en væske er. En væske med høy viskositet er mer tyktflytende enn en væske med lav viskositet.
viskositet, dynamisk Egenskap ved væske som flyter eller utsettes for flyt. Uttrykker forholdet mellom spenningen og hastighetsgradienten (forandring av hastighet pr. lengdeenhet).
viskositet, kinematisk Dynamisk viskositet dividert med væskens densitet.
volum-kapasitetforhold; v/s forhold; metningsgrad Forholdet mellom trafikkintensitet og kapasitet for et transportanlegg.
vrimlefase Egen fase i et signalanlegg hvor kun fotgjengergrupper har grønt lys.
våtsikting Vasking av materiale før sikteanalyse, hvis materialet inneholder finstoff som belegg på større steiner eller som kitter steinpartiklene sammen. Utføres for å få en mest mulig korrekt kornkurve for materialet (se sikteanalyse).
X-kryss Vegkryss hvor fire vegarmer møtes i samme plan.
ytterrekkverk Rekkverk på bru som er plassert langs bruas ytterkant.
øvrig hovedveg Overordnet veg som knytter sammen distrikter, områder, byer og tettsteder.
øyehøyde (a1) Øyehøyde over vegbanen for en bilfører i en personbil. Øyehøyden er satt til 1,1 m.
årsdøgntrafikk (ÅDT) Det totale antall kjøretøy som passerer et snitt på en veg i løpet av ett år, dividert med 365.
årsdøgntrafikk, lange (ÅDT- lange) Det totale antall kjøretøy (med registrert total lengde, inkl. evt. tilhenger, > 5,5 meter) som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365.
årsdøgntrafikk, tunge (ÅDT-tunge) Det totale antall tunge kjøretøy (med registrert/tillatt totalvekt > 3,5 tonn) som passerer et snitt av en veg i løpet av ett år, dividert med 365.

Kontakt:

Sist oppdatert: