Dimensjonering av veger

Dimensjonering av veger går ut på å bestemme materialtyper, materialkvalitet og lagtykkelse for materialene som vegen bygges opp av.

Dimensjonering av veger er viktig for å oppnå riktig kvalitet, levetid og lave årskostnader for vegdekkene

Skisse som viser lagene som en vei er bygd opp av. Nederst mot undergrunnen et eventuelt frostsikringslag, så et eventuelt isolasjonslag, over det ligger forsterkningslaget, så kommer nedre og øvre bærelag og til slutt vegdekket – slitelag og bindlag.
En veg er en lagdelt konstruksjon, som er satt sammen av flere ulike typer stein- og asfaltmaterialer. Sammen skal disse materialene utgjøre dekkekonstruksjonen / overbygningen. 

Dimensjoneringen skal sikre at vegen har god nok bæreevne til å tåle påkjenningene fra trafikk og klima:

Trafikkbelastninger

  • Totalvekt av kjøretøy
  • Aksellaster
  • Dekktrykk
  • Piggdekkslitasje

Klimabelastninger

  • Vann
  • Frysing/tining
  • Sol, varme
  •  Lave temperaturer

Norske veger har vanligvis 20 års dimensjoneringsperiode. Det vil si at vegen skal tåle alle kjøretøyene som vil kjøre over den i løpet av 20 år. Vegen skal ikke være ødelagt etter 20 år, men vi må regne med at det er behov for forsterkning. Asfaltdekket regner vi ikke med at skal vare i 20 år, det fornyer vi oftere.

Dimensjoneringen må også ta hensyn til bæreevnen til de jord- eller steinmaterialene som vegen bygges på. Hvis materialene i undergrunnen er svake, må man ta hensyn til det i dimensjoneringen av overbygningen.

I dag jobber Statens vegvesen med utvikling av et digitalt dimensjoneringssystem for vegovebygninger (VegDim). 

Vegteknologi