Bituminøse bindemidler er en fellesbetegnelse på det svarte klebrige organiske materialet som utgjør limet i asfalten (typisk 5-6 %). Det benyttes også som klebemiddel mellom nytt asfaltdekke og gammelt underlag, samt som brumembran.

Bituminøse bindemidler består i utgangspunktet av bitumen, som er fremstilt fra jordolje ved destillasjon. Den kjemiske sammensetningen er kompleks, og vil variere fra en råoljekilde til en annen. Bitumen forekommer i ulike hardhetsgrader, og kan modifiseres ved tilsetting av polymerer (polymermodifisert bitumen, PmB) eller andre tilsetningsstoffer.

Valg av type bindemiddel avhenger av bruksområdet. I asfalt skal bindemiddelet først og fremst binde steinmaterialet sammen og hindre vanninntrenging i vegkonstruksjonen. Videre skal det bidra til asfaltdekkets evne til å motstå deformasjoner, samtidig som det skal gi fleksibilitet. Klima og trafikkforhold, samt ønsket levetid, er de viktigste faktorene å ta hensyn til når man velger hardhetsgrad og eventuelt behov for modifisering.

Vegbyggingsmaterialer