Forbruket av salt på riks- og fylkesvegnettet i Norge:

Totalt saltforbruk på riks- og fylkesveger fordelt på år. Illustrasjon.

Som figuren viser kan saltforbruket variere mye fra år til år, men har vært en generell økning de siste årene. Det er flere grunner dette. Det har vært en gradvis utvidelse av det salta vegnettet, samtidig som det har vært en gradvis utvikling der man tar i bruk salt i såkalte overgangsperioder på veger som ikke saltes gjennom hele sesongen. I tillegg er det en viss utvidelse av vegnettet i form av større vegnett med flerfeltsveg. Dette betyr at økningen alene ikke er en økning av saltforbruk per km. veg.

Mange steder opplever man endringer i væreforholdene som har gitt økt salting. Det er lengre perioder av vinteren som har værforhold med vekslinger rundt 0 ̊C. Det betyr at man har flere perioder der det er behov for salting. Konsekvensen er at saltforbruket kan øke på de veger som normalt saltes gjennom helte vinter sesongen (DkA og DkB). På veger som normalt driftes med bruk av sand som friksjonsforbedring (DkC, Dkd og DkE) benyttes salt i større grad fordi man har forhold der sand har liten eller dårlig effekt.

Ansvaret for fylkesvegene ble fra 1.01.2021 overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene. Vi har derfor kun tall for riksvegene fra 2020. For riksvegene ble det vinteren 2019/20 brukt 95 000 tonn salt. Dette er en nedgang for riksvegene på 18 000 tonn fra vinteren 2018/19. De to siste vintrene har det vært en nedgang i saltforbruket, og dette har trolig sammenheng med endringer i oppgjørsformer i kontraktene og mer fokus på reduksjon av saltforbruket.