Prognoseperioden er fra 2012-2050, og presenteres for årene

  •  2018
  •  2022
  •  2028
  •  2040
  •  2050

Det er i tillegg utarbeidet framskrivninger for perioden 2050-2062.

Prognosene viser både at vi som samfunn og som individ vil reise mer i de neste tiårene. Biltrafikken vil vokse med om lag 60% i de neste 50 årene, selv om veksten er avtagende i siste del av perioden.

Grunnprognosene beskriver den fremtidige utviklingen i etterspørselen etter transport fordelt på ulike transportformer for landet totalt, for region, fylke og år. Prognosene beskriver langsiktige utviklingstrekk og prognosenes treffsikkerhet må vurderes i forhold til en tidsperiode på 5-10 år og ikke enkeltår.

Grunnprognosene bygger på sentrale forutsetninger om demografisk utvikling, inntektsutvikling og prisforhold. Ny infrastruktur, eller forbedringer i transporttilbudet vil gi enda større vekst. Det er imidlertid verdt å merke seg at infrastrukturendringene vanligvis gir liten vekst på makronivå ved dagens investeringsnivå, men de kan bety mye lokalt.

Grunnprognosene for persontransport bygger på beregninger gjennomført med transportmodeller. Transportmodellenes parametere er beregnet ved hjelp av tall fra de nasjonale reisevaneundersøkelsene og avstemt mot trafikkdata. Trafikkdata viser beregnede tall basert på trafikkregistreringer på den enkelte vei/strekning.

Grunnprognosene for godstransport er etablert med basis i offentlig statistikk og kunnskap om transportmarkedet som er innbakt i modeller. Prognosene bygger på beregninger utført på et historisk materiale og vil ikke kunne si noe fremtidige trendendringer i transportmarkedet. Fremtidige prisforhold er heller ikke modellert inn og det antas at de relative prisforhold vil holde seg konstant.

Vedlegget gir flere detaljer om dette.

Usikkerhet ved bruk av prognosene

Grunnprognosene må brukes med forsiktighet da de kun gir uttrykk for hvordan transportsektoren vil utvikle seg under visse forutsetninger. Usikkerheten øker proporsjonalt med prognoseperiodens lengde. Inntektsutvikling og befolkningsutvikling er de viktigste forklaringsvariabler til transportutviklingen. Store endringer i de sentrale variable gjør grunnprognosene mer upålitelige. Regionale tall er også mer usikre enn nasjonale tall.

For større endringer/prosjekter der en kan forvente endringer i reisemønstre, bosetting og transportmiddelfordeling bør det gjennomføres en transportanalyse fremfor å bruke grunnprognosene annet enn som utviklingsbane når skiftet i transporttilpasningen er gjennomført.

Bakgrunn for prognosene

Prognosene er etablert ved bruk av den nasjonale persontransportmodellen (NTM6-lange reiser) og de regionale modellene (RTM- korte reiser). Godsprognosene er etablert ved bruk av det nasjonale godsmodellsystemet og likevektsmodellen Pingo.

Prognosene er basert på økonomiske vekstbaner fra den makroøkonomiske planleggingsmodellen MSG (Finansdepartementet 2013) som beskriver en detaljert næringsutvikling og inntekstvekstbaner fra Finansdepartementet(Perspektivmelding 2013) , samt befolkningsframskrivninger fra juni 2014 (Statistisk sentralbyrå, 2014). Det er forutsatt uendret samferdselspolitikk ut over de beslutninger om fremtidige utbygginger som er igangsatt senest 2018.

 

Kontaktperson: Kjell Johansen