I forbindelse med Nasjonal transportplan 2018–29 er det utarbeidet nye framskrivninger for innenlands person- og godstransport for perioden 2018–50/62. Framskrivningene gjelder en situasjon der det ikke innføres nye tiltak eller virkemidler for å påvirke transport-etterspørselen i noen spesiell retning. Framskrivningene er basert på befolknings- framskrivninger fra SSB juni 2016 og økonomiske vekstbaner til Perspektivmeldingen 2017. I denne framstillingen er person og gods slått sammen der det er mulig (transportarbeid). Et viktig element er regionaliseringen hvor det laveste nivå er grunnkrets. Imidlertid er usikkerheten sterkt økende med høy regionalisering og framskrivningene gjengis derfor kun på fylke, region og nasjonalt nivå.

Totaltrafikken

For vegnettet og utslippene er det totaltrafikken (trafikkarbeidet) i tillegg til dens tidsmessige og regionale fordeling som gir størst utslag for om tilbudet av vegkapasitet blir dekket på en tilfredsstillende måte. Ut i fra dagens nivå viser framskrivningene at trafikken i 2050 vil være over 40 prosent større enn dagens nivå, tilsvarende vil trafikken i 2062 være over 50 prosent større enn dagens nivå.

Innenlands persontransport

Framskrivningene for persontransport er basert på modellene NMT6 (lange reiser > 70 km) og RTM (korte reiser < 70 km). Inkludert i beregningene er veg- og baneprosjekter som er påbegynt innen 2018 og planlagt ferdigstilt til 2022. Framskrivningene viser at antall reiser forventes å øke i takt med befolkningsutviklingen, med høyest vekst for bilførerturer og flyreiser, lavest for sykkelturer. Forventet utvikling med økende antall eldre, er et viktig element i denne utviklingen, i tillegg til det som forventes utbygd av infrastrukturtiltak. Transportarbeidet øker mer enn antall turer, noe som skyldes at de lange turene øker mer enn de korte turene. Til sammen beregnes antall turer å øke med ca. 29 prosent fra 2018–50/62, mens transportarbeidet forventes økt med 35 prosent. De lange personbilturene øker mest og deres andel av det totale trafikkarbeidet er forventet å øke fra 23,4% i 2018 til 26,5% i 2050.

Innenlands godstransport

Framskrivningene er utarbeidet for innenriks og grenseoverskridende godstransport. Framskrivningene skal anslå behovet(etterspørselen) etter godstransport med ulike transportmidler innen og mellom regioner, samt til og fra utlandet. Framskrivningene bygger på detaljerte tall fra den økonomiske planleggingsmodellen til Finansdepartementet (DEMEC). Til framskrivningene brukes i tillegg SSB’s befolkningsframskrivinger og TØI’s likevektsmodell PINGO: PINGO er en modell som beskriver etterspørsel og tilbudssiden av godstransporten med utgangspunkt i regionaliserte tall. Etterspørselssiden beskrives av varestrømmenes behov transport. Et trekk i den fremtidige utviklingen er at transportene blir lengre samtidig som godsmengden målt i antall tonn øker. For perioden 2018–50/62 vil fraktmengden øke med 76% på vei, 57% på sjø, 64% på jernbane, samtidig vil godstransportarbeidet øke med 98% på veg, 56% på sjø og 84% på jernbane.

Effekt

Effekt er et verktøy for samfunnsøkonomiske nytte-kostnadsanalyser av veg- og trafikktiltak. Beregningsprinsipper og metodikk er direkte knyttet til Statens vegvesens håndbok V712 Konsekvensanalyser. Analysene krever en analyseperiode som overstiger framskrivningenes tidshorisont. Vegdirektoratet har derfor i samråd med TØI laget egne framskrivninger for perioden 2050–62.

Forutsetninger

Framskrivningene er betinget eller avhengig av en del sentrale forutsetninger.

  1. Befolkningsframskrivinger SSB BEf062016
  2. Utvikling i privat konsum henhold til Perspektivmeldingen 2017
  3. Infrastrukturprosjekter planlagt på begynt innen 2018, herunder Nye Veiers prosjekter (t.o.m. 2029)
  4. Bompenger der det foreligger bompengeproposisjon
  5. Bompenger fjernet dersom forventet nedbetalt innen 2022
  6. Tilbudsforbedringer på jernbane som forventet ferdigstilt innen 2022
  7. Ingen forbedringer i rutetilbudet fra andre kollektivtransportformer enn jernbane
  8. Konstante realpriser for alle transportformer
  9. Tar ikke hensyn til at en elektrifisering av bilparken fører til endring av kjørekostnadene
  10. Beregner reisetid/kø for ved å beregne ulike tidsperioder inkl. køtid for buss
  11. Ingen restriktive tiltak for biltrafikken, dvs. parkering, vegprising, bilfritt sentrum mv.
  12. SSB’s befolkningsvekst legges ut geografisk i henhold til historikk, tas ikke hensyn til lokale planer om utbygging, knutepunktsutvikling e.l.
  13. Tar ikke hensyn til eventuelle endringer i lokal parkeringspolitikk
  14. Tar ikke hensyn til at ny teknologi, som selvkjørende biler kan endre transporttilbudet ved at disse bilene kan kjøre tettere.
  15. Framskrivningene forutsetter uendret kostnadsstruktur for godstransport mellom alle transportformer.

Usikkerhet

Det er viktig å merke seg at usikkerheten øker med lengre tidshorisont. Lavere regionalt nivå øker også usikkerheten. Det er veldig vanskelig å forutsi trendbrudd og teknologiske endringer som vil kunne påvirke transportetterspørselen. Framskrivningene er generelle og lokalt kan det oppstå mange ulike scenarier som skyldes lokal arealpolitikk, lokal transportpolitikk, utbygginger drevet av eksterne forhold mv. Det er viktig å merke seg at Framskrivningene bygger på et historisk materiale. Videre er det vanskelig å forutsi endringer i kostnader som følge av overgang til et karbonfritt samfunn.

Som bakgrunn for Transportmodellberegningene (NTM6 og RTM) for person ligger Bilhold- og førerkortmodellen (BHFK-modell). I datamaterialet som ligger til grunn for denne modellen har det vært observert en fallende førerkortandel hos unge som bor i byene. Videre ser vi tendenser til endringer i bilholdet som skyldes bruk av leiebiler, leasing og bilkollektiv.

 

Kilder: TØI Rapport 1555/2017, TØI Rapport 1554/2017, TØI Rapport 1247/2016, TØI Rapport 1544/2016 SSB Befolkningsframskrivninger 2016–2100 Tall fra Statistikkbanken SSB, Finansdepartementet Perspektivmeldingen 2017. Stortingsmelding nr 29 (2016–2017).

Kontaktperson: Kjell Johansen