Reguleringsplan

Reguleringsplanen består av plankart, reguleringsbestemmelser og planbeskrivelse og skal blant annet vise:

• Hvilket areal som trengs til den framtidige veien (veianlegget) og hvordan arealene inntil veien er tenkt brukt.
• Utforming av vei med kryss, støytiltak, atkomster til enkelteiendommer, miljøtiltak, vilttiltak, tiltak for gående og syklende eller andre tiltak på eller langs veien og områder for deponi og rigg.

I utgangspunktet skal det utarbeides reguleringsplan for alle riksveianlegg, men det er gjort unntak for enkelte mindre inngrep. På tilsvarende måte som for kommunedelplaner, har Statens vegvesen myndighet til å utarbeide og fremme utkast til reguleringsplaner for veitiltak.

En regulerings¬plan for store veitiltak vil normalt være en detaljering av beslutninger om veitrasé og vei¬standard i kommunedelplan. Men det er også mulig å utarbeide regulerings¬plan uten forankring i kommunedelplan eller annen oversiktsplan.

For reguleringsplaner som ikke bygger på utredninger og avklaringer i overordnet plan, vil det imidlertid kunne være behov for å utarbeide konsekvensutredning etter bestemmelsene om konsekvensutredninger.

Rettslig grunnlag for gjennomføring

Reguleringsplanen skal gi rettsgrunnlag for gjennomføring av grunnerverv, bygging og drift av veien. Reguleringsplanen skal også være en del av grunnlaget for prioritering av tiltaket i årlige budsjetter. Planen skal blant annet inneholde et kostnadsoverslag med nøyaktighetsgrad +/- 10 %.

Reguleringsplaner vedtas normalt av kommunen, men dersom det foreligger innsigelse fra andre berørte myndigheter, er det Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) som tar endelig beslutning om planen.

Dersom grunneiere eller andre berørte parter klager på kommunens vedtak av reguleringsplan, og kommunen ikke omgjør vedtaket, vil klagen bli oversendt fylkesmannen for behandling.

Medvirkning og innspill

De formelle kravene til planprosess for reguleringsplaner er regulert i plan- og bygningsloven §§ 12-8 – 12-15. Disse bestemmelsene utfylles av forvaltningslovens regelverk og de generelle bestemmelsene om medvirkning i plan- og bygningsloven kapittel 5.

Det skal legges til rette for medvirkning til planarbeidet fra offentlige myndigheter, grunneiere og andre som berøres av planarbeidet. Det er ønskelig med innspill om alt som har betydning for utforming av veianlegget. Tema det er relevant å komme med merknader til kan være detaljert plassering av veianlegget, lokale støytiltak, løsninger for gående og syklende, kryssingsmuligheter, vannavrenning og stikkrenner, forholdet til brønner og lignende.

Generelt er det ønskelig med innspill så tidlig som mulig i planarbeidet. Det vil særlig bli bedt om merknader i forbindelse med kunngjøring av planoppstart og når planforslag sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn. Avhengig av hvor kompleks den konkrete planoppgaven er vil det også kunne bli inviteres til medvirkning og innspill på andre måter, for eksempel gjennom åpne møter. Det vises for øvrig til avsnittet om medvirkning i planprosessen.