De fleste land som bruker salt i vinterdriften bruker natriumklorid – det samme stoffet som vanlig bordsalt.

Ut fra den forskningen som foreligger er det så langt ikke funnet alternativer som både er like effektive, og som ikke har negative effekter når de brukes i tilstrekkelig store mengder. 

Aktuelle alternativer til salt er i hovedsak kloridbaserte eller organiske baserte kjemikalier. Organiske kjemikalier fører i mindre grad til rustproblemer, og kan være mindre skadelige for vannforekomster og vegetasjonen langs vegene. Mens vanlig salt ikke brytes ned i naturen, kan organiske kjemikalier brytes ned. Men nedbrytingen er avhengig av en rekke forhold, blant annet temperatur og oksygentilgang. Organiske kjemikalier som ikke brytes ned før de havner i vannkilder kan ha store negative effekter.

Det er et sterkt ønske å minimalisere saltets negative konsekvenser på naturen og korrosjon på bilparken, bruer og overbygning. Å finne en erstatning for salt er ikke lett, fordi selv om det flere er alternative kjemikalier på markedet, er disse som regel betydelig dyrere, og det kreves større mengder for å oppnå samme virkning. En populær tilnærming, spesielt i Nord-Amerika, er å bruke tilsetningsstoffer til vegsalt i et forsøk å forbedre ytelsen. Disse tilsetningsstoffer er ofte sukkerbaserte biprodukter fra landbruk (Agricultural bi-products). Selv om det finnes en del praktisk erfaring med slike tilsetningsstoffer, mangler det fremdeles mer grunnleggende kunnskap om hvordan disse stoffer virker/forbedrer ytelsen. Saltet setter ikke bare ned frysepunktet, men bidrar også til å svekke isen som dannes slik at trafikken selv klarer å ødelegge den. Laboratorieforsøk for å undersøke om tilsetningsstoffer kan bidrar til denne svekkingen og dermed forbedre ytelse av vegsalt, viste at tilsetningsstoffet hadde verken positiv eller negativ effekt på svekkelse av isen.