I vinterdriften utnyttes saltets egenskaper ut fra tre ulike hensikter:

Anti-ising

– salting på bar vegbane for å unngå tilfrysing

Anti-ising er salting som utføres på en snø- og isfri vegbane (tørr, fuktig eller våt) for å unngå glatt veg på grunn av tilfrysing eller rimfrost. Da utnytter vi at saltet senker frysepunktet til vann. Frysepunktet for vann med oppløst salt er avhengig av saltkonsentrasjonen, dvs. hvor mye salt som er oppløst i vannet.  Ved lavere temperaturer trengs det derfor en vesentlig høyere saltkonsentrasjon for at det ikke skal dannes is. Dersom saltkonsentrasjonen blir for lav og en får tilfrysing, vil denne isen som inneholder salt være svakere enn om rent vann fryser. På saltede veger vil derfor ishinner lettere kunne brytes opp av trafikken.

Anti-kompaktering

– salting for lettere å fjerne snø ved brøyting

Anti-kompaktering er salting før, under og etter snøfall for å hindre kompaktering (sammenpakking) av snø og for å gjøre snøen lettere å fjerne mekanisk. Saltet svekker bindinger mellom snøkrystaller og mellom snøkrystaller og vegbane, slik at det blir lettere å fjerne snø ved brøyting.

De-ising

– salting for smelting og fjerning av snø og is i vegbanen

Salt kan brukes til å svekke og/eller smelte et snø- eller isdekke for å gjenopprette bar veg. Ved et tynt isdekke, eller rimfrost vil saltet kunne smelte vekk hele isdekket. Er det et tykt snø- eller isdekke vil saltet hjelpe til med å bryte opp sålen slik at den kan fjernes mekanisk. Salt smelter is og bryter opp bindinger slik at is kan fjernes lettere mekanisk og brytes lettere ned av trafikken.

For mer utdypende svar henviser vi til kapittel 21.7 i rapport 365 Lærebok Drift og vedlikehold av veger (PDF, 26 MB)