Standardkrav for vinterdrift av riksveier

Håndboka R610 Standard for drift og vedlikehold (PDF) beskriver

• Krav i vinterberedskapsperiode
• Brøyte/rydde-areal og objekter som krever tiltak
• Krav avhengig av ÅDT (årsdøgntrafikk)
• Krav avhengig av driftsperiode (før, under og etter værhendelse)
• Vinterdriftsklasser for veiruter:
  
  • Vinterdriftsklasse A – DkA.
    Godkjent føreforhold er bar vei (tørr eller våt)
    Salt brukes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar vei.
  • Vinterdriftsklasse B – DkB.
    Godkjent føreforhold er bar vei (tørr eller våt), hard snø/is tillates utenom hjulspor i begrenset tidsrom
    Salt brukes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar vei.
  • Vinterdriftsklasse C – DkC.
    Godkjent føreforhold er bar vei (tørr eller våt) i milde perioder og hard snø/is i kalde perioder. Krav til friksjon på hard snø/is er større enn 0,25.
    I milde perioder brukes salt, mens det i kalde perioder med snø/isdekke brukes sand.
  • Vinterdriftsklasse D – DkD.
    Godkjent føreforhold er hard snø/is. Krav til friksjon er større enn 0,25.
    Sand brukes for å oppnå godkjent friksjon på snø/isdekke.
    Salt kan brukes for å forhindre tynn is og rim.
  • Vinterdriftsklasse E – DkE.
    Godkjent føreforhold er hard snø/is. Krav til friksjon er større enn 0,20.
    DkE skal ikke nyttes på riksvei.
    Sand brukes for å oppnå godkjent friksjon på snø/isdekke.
    Salt kan brukes for å forhindre tynn is og rim.
• Vinterdriftsklasser for gang-/sykkelveier:
  
  • Gang/sykkelvei vinterdriftsklasse GsA.
    Godkjent føreforhold er bar vei (tørr eller våt)
    Salt brukes som preventivt tiltak og for å opprettholde og gjenopprette bar vei.
    Sand brukes dersom bar vei ikke kan oppnås ved salting. Da er kravet til friksjon større enn 0,3.
  • Gang/sykkelvei vinterdriftsklasse GsB.
    Godkjent føreforhold er hardt og jevnt snø/is-dekke.
    Sand brukes for å oppnå godkjent friksjon på snø/isdekke. Kravet til friksjon er større enn 0,3.