Manglende kunnskap og forståelse for risiko ved håndtering av sprengstoff, er den viktigste grunnen til at ulykker og nestenulykker skjer.

I september 2014 døde tre personer i en sprengningsulykke på Geilo. I 2015 slapp vi unna ulykker med fatalt utfall, men det er mange hendelser som kan gi ulykker.

I 2014 registrerte vi 450 uønskede sprengningshendelser, mens tallet var redusert til 275 i 2015.

Ulykker og nestenulykker kan skje i alle faser av arbeidet med håndtering av sprengstoff. Den vanligste ulykkestypen med kritisk skadepotensiale er at stein spruter ukontrollert ved sprenging. Men det skjer også mange funn av udetonert sprengstoff og manglende evakuering. Vi har oversikt over typer av kritiske uønskede hendelser i det vedlagte læringsarket.

Læringen etter Geilo-ulykken

Geilo-ulykken er den mest alvorlige på lang tid. Ulykken er gjennomgått av Vegvesenet som byggherre, av Direktoratet for samfunnssikkerhet (DSB) og etterforsket av politiet. Politiet henla saken etter bevisets stilling.

Årsaker til hendelsen

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap har vurdert årsakssammenhengen i Geilo-ulykken. De antar at boreriggen er ført frem til salven for å åpne et tett hull, og at det har vært sprengstoff i det dette hullet. Det var boret flere påfølgende salver, noe som førte til at uladede borede hull tettet seg under sprengning på grunn av bakbryting,  

DSB peker på at det er risiko for bakbryting, det vil si oppsprekking av berget, når man borer hull for flere påfølgende salver. Det må derfor være rutine for å kontrollere at hullene er åpne før ny lading.

Tiltak

For å sikre at alle som håndterer sprengstoff har tilstrekkelig kunnskap om risikoen ved bruk av sprengstoff, har Statens vegvesen tett oppfølging av alle som arbeider ved våre byggeplasser.

Det er laget en hjelpetabell for vurdering av risikopotensial ved arbeid med sprengstoff. Statens vegvesen har også gått gjennom og revidert og tydeliggjort krav som stilles til både byggherrer og entreprenører:

  • Sprengningskurs er obligatorisk for alle byggherrer.
  • Organisering av interne fagressurser i regionale ressurssenter
  • Oppstartmøte med utførende entreprenør
  • Statens vegvesen skal kontrollere alle bergsprengningssertifikater i tillegg til dokumentasjon av godkjent lager
  • Større fokus på sprengningsplan for tunnelpåhugg
  • Vurdering og håndtering av gjenstående sprengstoff fra tidligere entrepriser
  • Ytterhjørnes for salvene skal koordinatfestes og angis på sprengningsplan og i salveplan
  • Alltid ADR-godkjent kjøretøy uansett mengde
  • Bergsprenger skal være synlig merke/vest med teksten «bergsprenger»
  • Bergsprengningsleder skal kunne innfinne seg når det sprenges