Artikkelen er fra 2018, og innholdet kan være utdatert.

For 30 år siden prøvde Vegvesenet ut en gedigen fotoboks, nå har vi mer enn 300. På mange strekninger halverer de antall skadde og drepte

Fotoboksene står der det er registrert mange ulykker og for høy fart. Siden 1988 har 12 milliarder kjøretøy passert fotobokser – både punkt- og streknings-ATK (automatisk trafikkontroll).

Denne sjåføren ble avfotografert med både flaske og mobil i hendene.
Denne sjåføren ble avfotografert med både flaske og mobil i hendene.

– Fotobokser er veldig målrettet og et av de beste tiltakene der vi har problemer med fart. Punkt-ATK gir 30–50 prosent færre drepte i tre kilometer før og etter fotoboksen. Streknings-ATK halverer antall skadde og drepte. Dette viser hvor utrolig god effekt fotoboksene har. Det sier vegdirektør Terje Moe Gustavsen.

– Det er ingen tvil om at fotobokser har utrolig god effekt, sier Terje Moe Gustavsen.

Den første fotoboksen var sveitsisk

– Vi fikk leid inn en enorm boks fra Sveits som holdt på å knekke heisen i da vi skulle vise den fram i departementet, husker Arve Nyborg. Han var med å utvikle Vegvesenets fotobokssystem sammen med Per Engeset.

– Problemet var at boksen tok bilder bakfra, mens regelverket vårt gjorde at vi måtte vite hvem føreren var. I Norge er det jo den som faktisk kjører fort som får bot og prikker, mens det i mange andre land er bileieren. For å forenkle jobben for politiet, med å finne fram til føreren, ble ganske enkelt, fotoboksen snudd mot trafikken, forteller Nyborg.

Det ble bevilget penger til utvikling av norsk ATK, og i 1988 var første generasjon av Vegvesenets utstyr ferdig så det kunne tas i bruk.

Ingen har klart å dokumentere målefeil

Nyborg forteller at systemet ble testet skikkelig. Bilder av førere som hadde kjørt for fort ble også den gang sendt over til politiet som behandlet saken og sendte ut krav. Dersom noen nektet for å ha kjørt for fort, måtte Vegvesenet kunne bevise det i retten: Målt hastighet brukes til å beregne akselavstand på bilen. Når dette stemmer med vognkortet er fartsmålingen korrekt.

– Vi hadde prøverettssak med dommere og full pakke for å se at vi kunne bevise at fartsmålingen var korrekt og bildet godt nok, noe som krevde avansert fotoutstyr, forteller Nyborg.

Og det var kanskje bra, for det ble mange rettsaker i starten:

– Vi hadde nok nærmere 70 rettsaker i året. Folk nektet for at de hadde kjørt for fort, og det var mange rare unnskyldninger. Mange av disse endte opp med saksomkostninger i tillegg til fartsbota. Hittil har ingen klart å dokumentere målefeil. Blir du tatt, så har du kjørt for fort.

Gikk til angrep på fotoboksene

I starten, da det ble brukt film i fotoboksene, ble de sagd ned, sprengt i stykker eller skutt på. Noen forsøkte også å skyte i stykker fotoboksen.

– Jeg husker en i Evje som sagde ned en fotoboks, slepte den etter bilen og dumpet den i ei elv. Men Vegvesenet leide dykkere som fant den, og filmen i fotoapparatet var like fin den, så det ble nok bot for både det ene og andre.

Gode hjelpere passet på

– Noen naboer til fotobokser nærmest passet på boksene for oss, minnes Nyborg.

– Boksene sto jo der det var høy fart, og naboer meldte fra når det var noen som forsøkte seg på hærverk. Flere lagde seg også en fotoboks som de satte opp på egen eiendom for å få folk til å kjøre saktere.

Kopiert av flere land

Svenskene var de første som tok i bruk Vegvesenet sitt fotobokssystem på starten av nittitallet. De har i dag nærmere 1 600 fotobokser og har utviklet et eget ATK- system.

I tillegg til å hjelpe svenskene i gang, ble det også eksportert norsk utstyr til Finland og Island. Island hjalp vi også i gang med streknings-ATK.

Digitale bilder fra 2001

Da Vegvesenet startet med å ta digitale bilder i 2001, var det liten vits i å ødelegge fotoboksene, siden bildene ble overført umiddelbart. Men noen prøvde å lure fotoboksen ved å ha raster på bilskiltet uten at det hjalp.

Eksempler på fotobokser som er hjemmelaget.
Flere forsøkte å lage sine egne fotobokser for å få bilistene til å senke farten. Her er eksempler på bokser som er hjemmelaget. Foto: Statens vegvesen

Streknings-ATK halverer antall skadde og drepte

Streknings-ATK kom i 2009, og der måles tidsbruken mellom to fotobokser. Er den for høy blinker det gult varsellys etter boks to. På en ti kilometer strekning har streknings-ATK dobbelt så stor effekt som punkt-ATK.

Spørsmål og svar om strekningsmåling av fart

FAKTA om ATK

  • Statens vegvesen og Politiet samarbeider om ATK og kriterier for bruk. Vegvesenet har ansvar for utstyr og måling, Utrykningspolitiet bestemmer hvilke bokser som skal stå på og hvor lenge. Politiet finner ut hvem fører er og sender ut varsel om bot, eventuelt beslaglegger førerkortet.
  • Fotobokser har også en smitteeffekt utover strekningen der fotoboksen står – folk kjører litt saktere ellers også.
  • Siden 1988 har 12 milliarder kjøretøy passert fotobokser

Punkt-ATK

  • Innført i 1988
  • 30–50 prosent færre drepte i tre km før og etter fotoboks
  • 10–30 prosent færre personskadeulykker
  • 257 fotobokser

Streknings-ATK

  • Innført i 2009
  • Etablert på 26 steder
  • 50 prosent færre drepte og hardt skadde
  • 15 prosent færre personskadeulykker
  • Avstand mellom bokser er 2–20 km

Oversikt over hvor det finnes ATK.

God effekt selv om boksen ikke står på

Fotobokser er ikke bare for de som kjører veldig fort – minst like viktig er virkningen for de som kjører litt fortere enn fartsgrensa: Det er her de store volumene og den største gevinsten ligger.

ATK virker bra fordi alle som kjører for fort, demper farten når de ser en fotoboks for å unngå bot. De tror fotoboksen virker hele tida, noe den ikke gjør.

Lovdata har oversikt over satsene på bøter.

Effekt av streknings-ATK

Effektevaluering for streknings-ATK, som det vises til i artikkelen, omfattet 14 strekninger med lengde 67 km. Først så en på antall drepte og skadde/ulykker på strekningene før streknings-ATK ble satt opp (disse ble satt opp mellom 2009–2012). Ett års tid etter at fotoboksene ble satt opp, registrerte en over en periode hvor mange færre skadde og drepte det ble. Se Transport økonomisk institutt (TØI) sin rapport: Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av streknings-ATK (2014)

Før streknings-ATK: 38 ulykker – 16 drepte og hardt skadde

Etter streknings-ATK: 22 ulykker – 3 drepte og hardt skadde

Evaluering av effekt på ulykker ved bruk av punkt-ATK (Transportøkonomisk institutt)

Fra 2005 til 2017 har 1,5 millioner førere fått bot, og det er innbetalt 3,7 milliarder kroner i bøter.

Nettavisen Din side har en oversikt over hvilke fotobokser som har tatt flest fartssyndere.

De første fotoboksene var langt større enn dagens. Bildet er fra 1988 og viser en fotoboks langs E18 i Horten (tidligere Borre kommune).
De første fotoboksene var langt større enn dagens. Bildet er fra 1988 og viser en fotoboks langs E18 i Horten (tidligere Borre kommune). Foto: Foto: Erik Thomassen