Du har sikkert sett en eller flere av filmene eller innleggene i Vegvesenets juletrafikksikkerhetskampanje 2016. De støtter opp under Vegvesenets utrettelige arbeid for å redusere antall hardt skadde og drepte i trafikken. De siste seks årene har antall drepte i vegtrafikken blitt redusert fra 194 til 128 (tall fra de sammenlignede årenes 11 første måneder) men har du tenkt over hvilket arbeid som ligger bak?

Veigrep, veigrep, veigrep

Noe av det mest avgjørende for trafikksikkerhet – spesielt i vinterhalvåret – er friksjon eller veigrep. Hvordan sørger man for best mulig friksjon? Brøyting, kosting, salting, kombinasjoner, hvilke kombinasjoner eller løsninger til hvilke forhold? Hvordan kan man redusere bruken av salt eller andre kjemikalier uten å redusere trafikksikkerheten?

Forskning er ikke synsing

Statens vegvesen investerer betydelig i forskning på vinterdrift. Vegvesenet står blant annet bak flere doktorgrader i vinterdrift som forsker i et vinterlaboratorium ved NTNU. Her kan forskerne kontrollere klimaet og andre påvirkende faktorer til fingerspissene. Hvorfor?

Alle som kjenner kriteriene for vitenskapelig forskning vet at såkalte kontrollerte omgivelser er avgjørende for om resultatene fra forskningen gir svar på det man vil vite. Værforhold, trafikkmengde, vinterdriften selv og ikke minst datainnsamlingen kan påvirke forholdene og gjøre at man forsker på andre forhold enn man tror. Skal man kunne påvise årsakssammenheng må man kunne kontrollere alle forhold, og det er her vinterlaboratoriet spiller en viktig rolle.

Produserer egen snø

Snømaskinene eller snøkanonene som benyttes ved skisenter produserer egentlig ikke snø, men finhakket is. Denne typen «snø» har andre egenskaper enn naturlig snø og er derfor uegnet når man skal forske på friksjon, snøsmelting, trafikkens kompaktering av snø osv.

På vinterlaboratoriet har de derfor utviklet en egen snømaskin som lager «ekte» snø. Snøkrystaller som har akkurat de samme egenskapene som naturlig snø.

Kontrollert vegbane

Snøen brukes for eksempel til å undersøke hvordan snø og trafikk danner snøsåle under ulike forhold. Slik kan man også forske på ulike metoder for vinterdrift, bruk av kjemikalier som salt, sukker, magnesiumklorid, eller andre snøsmeltere. For å gjøre alt dette har de utviklet en vegbane hvor de kan teste det meste under helt kontrollerte forhold. Testene filmes med et videokamera med inntil 5 800 bilder i sekundet.