Bioetanol kan produseres med utgangspunkt i planter som inneholder sukker, cellulose eller stivelse, for eksempel ulike sorter korn, mais, sukkerrør, sukkeroer og poteter. Det er også mulig å fremstille bioetanol av planter som ikke brukes som menneskeføde, blant annet trevirke (cellulose), gress og avfallsprodukter fra landbruket som halm. Selve produksjonen er energiintensiv.

Verdens største produsent av bioetanol er Brasil lager om lag 15 milliarder liter i året, produsert med utgangspunkt i sukkerrør og en svært stor del av bilparken bruker bioetanol som drivstoff. Det satses tungt på bioetanol i USA og i Sverige. Bioetanol betegnes ofte E85 og E100. Tallene i disse betegnelsene angir hvor høy prosentandel bioetanol som inngår i det aktuelle drivstoffet. Resten er vanligvis ordinær bensin. Om sommeren er etanolandelen 85% - derav navnet. For å unngå problemer med kaldstart om vinteren senkes etanolandelen til ca.75% i vinterkvaliteten. Normalt vil bensinstasjonene levere vinterkvalitet i perioden 1. november til 1. april.

Bioetanol har lavere energitetthet enn bensin, nærmere bestemt rundt 70 prosent (E100 vs bensin). Dermed får en bil som kjører på bioetanol kortere rekkevidde enn en bensinbil. I tillegg stiger CO2-utslippene - men disse er klimanøytrale.

Til produksjon av en liter bioetanol trenger man eksempelvis 2,65 kg hvete, vann, enzymer og gjær. Som biprodukt oppstår 0,7 kg CO2 og 0,85 kg proteinrikt fôr. Ved direkte sammenligning slipper bioetanolbilen ut 78 prosent mindre skadelig CO2.

Flexifuel og BioPower

Det finnes i dag flere bioetanol-biler på markedet. Felles for samtlige er at de også kan bruke bensin som drivstoff (bifuel). Blant disse er Chevrolet Colorado, Ford Focus/C-Max FlexiFuel, Saab 9-5 BioPower og Volvo C30/S40/V50 Flexifuel. Det finnes også busser med motorer tilpasset bioetanoldrift. Biler som ikke er tilpasset vil ta skade av å kjøre på bioetanol.